Samarbeider om ny ugrashage på Campus Ås

Agronom og botaniker Emil Korsmo (1863-1953) var grunnleggeren av ugrasforskningen i Norge, og Korsmos ugrasleksikon har i årtider vært brukt av agronomer, studenter og forskningsmiljøet på Ås.

Denne uka signerte NIBIO, NMBU og Vitenparken Campus Ås en samarbeidsavtale om etablering av en modernisert ugrashage basert på Korsmos kunnskap. Den nye ugrashagen vil bli benyttet i undervisning av studenter, næring og forvaltning, og i formidling til allmenheten.

Biologi og bekjempelse av ugras vil være en sentral del av formidlingen. Ugras kan imidlertid også være nyttige planter, blant annet som viktig kilde til pollen og nektar for nyttedyr og pollinatorer. Dette vil også få fokus i ugrashagen.

Sammen med Korsmos vakre ugrasplansjer og informative bøker, vil den nye ugrashagen bli en attraksjon både for besøkende og undervisningsgrupper på Campus Ås.  

Historisk viktig forsker

– Korsmo er en meget viktig historisk forskerskikkelse både for NIBIO og NMBU, forteller avdelingsleder Ingeborg Klingen ved NIBIO.

Hun forteller at NIBIO også er eier av «Korsmos ugrasplansjer» - en serie med usedvanlig vakre og detaljerte botaniske plansjer fra 1930-tallet, produsert av Korsmo og tegneren Knut Torkildsen Quelprud, og et fåtall andre tegnere. Disse plansjene er godt kjent internasjonalt og brukes i dag som undervisningsverktøy i flere europeiske land.

– Plansjene blir ikke utdaterte hverken til undervisning, forskning eller pryd. Plantene de omhandler ser akkurat likedan ut i dag som på 1930-tallet. Plansjene er blitt populære og brukes blant annet på NIBIOs profileringsmateriale og som plakater som selges til besøkende ved Botanisk hage i Oslo. Men de er ikke bare fine. Det som også er spesielt med disse plansjene er at de viser hele planten, inkludert rotsystemet, sier Klingen.

Viktig fundament

Lars Olav Brandsæter som underviser i ugraslære ved NMBU legger til at Korsmo også systematiserte ugraset på en ny måte, i biologiske grupper, etter hvor lenge de lever, formeringsmåte og type rotsystem. Denne kunnskapen er viktig for å forstå hvordan de ulike ugrasene kan bekjempes.

– Boka «Korsmos ugrasplansjer» forfattet av Emil Korsmo, Torstein Vidme og Haldor Fykse og utgitt av Landbruksforlaget i 1981, brukes fortsatt av studenter, lærere og forskere ved NMBU og NIBIO. Dette er svært nyttig litteratur for biologi og bekjempelse av ugras, sier Brandsæter.

Ugras – venn eller fiende

– Men ugras er ikke bare ugras, påpeker Klingen.

Korsmo definerte ugras på følgende måte: «Ved ugræs forstaar man de paa dyrket mark optrædende planter, som man ikke tilsigter at have der…».

– Flere av de artene vi i dag definerer som ugras i skog-, jord-, og hagebruk, har også vært brukt til mye annet gjennom tidene. En god del av plantene er spiselige for folk og fe. De har vært og kan fremdeles brukes som krydder eller fargestoff. Noen har også vært brukt som medisin. Mer om dette kan man blant annet lese i den nyutgitte boka «Ugress» forfattet av Liv Borgen, forteller Klingen.

I den senere tid har man også blitt oppmerksom på at blomstrende planter, inkludert ugras, i landbrukslandskapet har en viktig rolle som leveområde for pollinatorer og planteskadegjørernes naturlige fiender.

– Både regelverk knyttet til integrert plantevern, nasjonal pollinatorstrategi og regelverk knyttet til biologisk mangfold gjør at dette blir mer og mer aktuelt å ta hensyn til i skog- jord- og hagebruket, understreker Klingen.

Utvider app

Korsmos ugrashage skal flyttes fra Kirkejordet Nord til plenen utenfor undervisningslaboratoriet ved Høgskoleveien 7 på Campus Ås.

Solveig Arnesen, administrerende direktør i Vitenparken Campus Ås, forteller at de som en del av etableringen skal utvide «ParkAppen» til også å inkludere Korsmos ugrashage. I samarbeid med NMBU og NIBIO skal de utvikle et godt system for digital og fysisk merking av hva man kan observere i ugrashagen.

– Vi ser også for oss flere morsomme og lærerike aktiviteter som for eksempel «skattejakt på ugras» i parken, sier Arnesen.

Planen er at ugrashagen skal kunne åpnes for publikum sommeren 2023.