Ingen enkle løsninger på resistensproblemet

En oppsummering etter 2017-sesongen viser at det er påvist plantevernmiddelresistens i 10 ulike skadedyr, 14 ulike plantesjukdommer og ni ulike ugrasarter i Norge. Utbredelsen av de resistente populasjonene er bare delvis kjent. Foreløpig er det knyttet størst resistensproblemer til enkelte ugras (som balderbrå i korn), rapsglansbiller i oljevekster og gråskimmel i en rekke vekster.

De aktive stoffene som flest ugras har utviklet resistens mot hører til plantevernmiddelgruppen ALS-hemmere. Dette er stoff som hemmer produksjon av enzymet acetolaktatsyntase i planter. ALS-hemmere er moderne lavdosemidler som brukes mot mange ugras. Resistens mot et av disse midlene gir ofte en viss resistens mot alle.

Tiltak

For å hjelpe dyrkerne med strategier for å bekjempe resistent ugras legges informasjon om resistens fortløpende inn i tjenesten VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere). I Norge er resistens mot ALS-hemmere foreløpig påvist hos vassarve, balderbrå, stivdylle, hønsegras, linbendel og då. For hele verden er det funnet nær 160 arter som tåler slike midler.

En av grunnene til at ALS-hemmere er populære, er at de er effektive ved lav dose og har lav miljøpåvirkning. Resistens mot disse preparatene gjør at andre midler må tas i bruk. Økt bruk av alternative kjemiske midler gir høyrere risiko for at ugraset utvikler resistens også mot disse. Dersom ugrasartene utvikler resistens mot både SU-preparatene og resistensbryterne, finnes det ingen kjemiske alternativer som kan brukes til å bekjempe ugras i korn. Det finnes mekaniske alternativ, men de er ofte dyre og kan gi erosjon og næringslekkasje.

– Det er stort behov for å arbeide videre med resistens hos ugras i korn, konkluderer Bjørn Ringselle, forsker ved NIBIO.

Internasjonalt samarbeid

Forsker Andrea Ficke fra Norge har vært leder for et internasjonalt samarbeidsforum om resistens i de nordiske og baltiske landene, det kalles NORBARAG. Der utveksles kunnskap om status og tiltak, og ikke minst, der koordineres planer for nye forsøk og kartlegginger.

På årets møte påpekte innleder Neil Paveley fra ADAS i England at det i løpet av de 10 siste årene ikke er kommet noen midler med nye virkningsmekanismer på markedet.  Derfor blir samarbeidet om å finne riktig måte å håndtere utfordringene bare mer og mer viktig.  

– Den eneste måten å unngå utvikling av resistens mot et kjemisk plantevernmiddel, er å ikke åpne flaska med middelet, sa han. Hvor langt resistensen mot et middel utvikler seg, kommer helt an på hvordan midlet brukes. Her vi må gjøre kloke valg, og det er fullt mulig, ifølge Neil Paveley, om vi bare vet nok.