Nitrogentiltak

Det er forskjell på de dominerende avrenningsprosessene til næringsstoffene nitrogen og fosfor. Likevel har noen av tiltakene som er ment for å redusere fosfortap også effekt på nitrogentap, men prosessene er forskjellige noe som kan påvirke utformingen av tiltaket.

For å redusere avrenning av nitrogen er balansert gjødsling, ingen høstpløying (uavhengig av erosjonsrisiko), fangvekst og grasdekte arealer (uavhengig av hvor de ligger) viktige tiltak. Det er behov for utvikling av våtmarksløsninger for nitrogenrensing.

Plantevekst om høsten er en svært viktig faktor for tap av nitrogen. Hovedårsaken til økt nitrogenavrenning ved høstpløying er etter all sannsynlighet manglende planteopptak samtidig som organisk materiale blandes med jord/mikroorganismer og luft slik at omsetningen øker og frigjør nitrogen. Fra arealer som overvintrer i stubb vil også opptak av nitrogen i spillkorn og ugras bidra til å redusere risikoen for nitrogentap.

I Kjelle ruteforsøk var det etter tørkesommeren 2018 stor forskjell i nitrogentap fra ruter med og uten høstpløying. Dette kom av et stort overskudd av nitrogen i jorda som følge av at tørken førte til dårlige avlinger det året. Høstpløying viste seg å være viktigere enn nitrogenoverskuddet, men høstpløying sammen med stort nitrogenoverskudd ga store nitrogentap.

Fangvekst er en veldokumentert og effektiv metode til å fange opp mobilt nitrogen (nitrat) etter høsting av hovedveksten, som ellers lett ville blitt vasket ut i løpet av høsten og vinteren. Eng i omløpet har tilsvarende effekt. Her er det aktivt opptak langt utover høsten som bidrar til mindre tap.

Omfanget av mineralisering av organisk nitrogen etter pløying er helt avhengig av tidspunktet for når pløyingen skjer og hvilket plantemateriale som pløyes ned. Høstpløying bør skje så sent som mulig. I områder med stabil vinter er det ingen negativ effekt av høstpløying sammenlignet med om pløyingen skjer om våren hvis det pløyes rett før jorda fryser. Tidlig pløying derimot, og/eller en mild senhøst/vinter etter pløying, kan gjøre at det blir mikrobiell aktivitet til sent på høsten og dermed frigjøring av organisk bundet nitrogen. Dette kan være ugunstig siden risikoen for tap er stor når det sildrer mye vann gjennom jordprofilet, slik det gjerne gjør på senhøsten og under snøsmeltinga.

I ustabile vintre med høyere temperaturer og avrenning i perioder vil også sen høstpløying kunne gi økte nitrogentap. Nedpløying av halm eller stubb gir mindre nitrogenfrigjøring sammenlignet med for eksempel nedpløying av eng, kløver, grønnfôr eller annet nitrogenrikt materiale, som kan bidra med mye mineralisert nitrogen dersom forholdene for mikrobiell aktivitet er gode (passe jordfuktighet og jordtemperatur en del over null grader). Forholdet mellom karbon og nitrogen i halm er så stort (lite N i forhold til C) at mikroorganismene må skaffe seg nitrogen fra annet hold for å bygge sine nitrogenholdige proteiner, mens halmen bare bidrar med energi. Derfor ser vi ofte en binding av nitrat i jorda en periode etter innarbeiding av halm (som frigjøres igjen på et senere tidspunkt – ofte mye seinere).

I områder med gode vilkår for høstkorn er etablering av høstkorn etter høstpløying bedre praksis med tanke på nitrogentap enn høstpløying til samme tid uten såing. Dette som følger av at høstkornet fungerer som en fangvekst og tar opp nitrogen fra jorda. Dersom det gjødsles på høsten vil tilført nitrogen vil kunne tas opp, men om det tilføres omtrent det kornet trenger av nitrogen utover høsten, er fangveksteffekten av høstkornet lik null. Noen år og i litt marginale høstkornområder vokser høstkornet ofte lite før kulda setter inn, og nitrogenopptaket/fangveksteffekten blir liten, selv uten høstgjødsling.

Nitrogeneffektivteten i planteproduksjon er en viktig faktor for nitrogentap. Det handler om å legge til rette for størst mulig avlinger med minst mulig gjødsling, slik at nitrogenoverskuddet etter høsting er minst mulig. Nitratutvasking vil i tillegg i stor grad variere med jordtype.

På erosjonsutsatt jord vil som kjent jordtapet øke ved høstpløying, noe som primært er problematisk for fosfortap. Tap av jord/jordpartikler innebærer også at nitrogen havner i vassdragene, men tap av partikulært bundet nitrogen er normalt lite sammenlignet med tap av nitrogenet i løst form (først og fremst som nitrat).

Samlet sett gir vårpløying minst risiko for næringstap samlet sett (N og P) gjennom høsten og vinteren. Fangvekster er en svært effektiv metode for å redusere nitrogentap, og denne metoden forutsetter vårpløying. Tidlig høstpløying gir størst risiko for tap av næringsstoffer, og bør unngås dersom en ikke er garantert å kunne etablere et grønt plantedekke før vinteren. Minst mulig overskudd av nitrogen i jorda etter høsting er et viktig premiss for lave nitrogentap.