Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter
Tilbake til Tema

Kantsoner

Elv m åker_vegsone Foto E. Skarbøvik
Kantsonen mellom åker/eng og elv er svært viktige, både som rensefilter, for å hindre erosjon, og for biomangfoldet. Foto: Eva Skarbøvik. 
Publisert: 09.10.2020

Kantsonenes mange funksjoner

Sonen langs kanten av elver, bekker og innsjøer kan ha mange funksjoner. For landbruket kan dette være svært produktiv jord, siden det ofte avsettes finkornede jordpartikler her under flom. Men hvis arealet dekkes av gras og trær kan det fungere som et rensefilter for næringsstoffer og plantevernmidler, eller bidra til å hindre erosjon og flomskader. Kantsonene er også viktige biotoper både for vannlevende og terrestriske organismer. I mer urbane områder kan sonene være viktige for friluftsliv. 
 
En sirkelinndelt illustrasjon som viser seks forskjellige temaer knyttet til miljø og natur. Hver del inneholder et bilde og en tekst: Friluftsliv – bilde av en bro over en bekk i et naturlandskap. Biomangfold – bilde av to svaner som svømmer på en innsjø. Renseeffekt – bilde av grønne jorder og en åpen, naturlig bekk. Hindre erosjon – bilde av en elvebredd med synlige jordlag. Hindre flomskader – bilde av et område oversvømt av vann. Matproduksjon – bilde av en frodig kornåker. Bildet oppsummerer ulike funksjoner og fordeler knyttet til vann og jordbruk i naturen.
Kantsonens mange funksjoner (Ill: Eva Skarbøvik).

Rensefilter 

Et tett grasdekke vil kunne redusere hastigheten på overflatevannet fra åkeren, noe som kan bidra til avsetning av næringsrike partikler, og bedre infiltrasjonen av vann og løste stoffer ned i grunnen. NIBIO har utført flere undersøkelser om effekten av slike soner for å holde tilbake partikler og næringsstoff, disse finnes nederst på siden (både rapporter og faktaark). 
 
Gras i kombinasjon med trær er også effektivt som rensefilter, og trær har dessuten mange andre fordeler, som beskrevet under. Det gis imidlertid kun produksjonstilskudd for areal med grasproduksjon. 
 

Trær og busker gir bedre økologi, vern mot kanterosjon og flomskader

Trær og busker langs elve- og bekkekantene er uvurderlig for livet i vann. Stadig flere undersøkelser dokumenterer at økologien i elve- og bekkestrekninger med trær og busker er merkbart bedre enn der det ikke er trær. En finsk undersøkelse har sågar vist at økologien bedret seg nesten en hel tilstandsklasse i vannforskriftens klassifikasjonssystem når kantvegetasjon med trær økte fra 10 til 60%. 
 
Dette skyldes bl.a. at trær og busker gir næring og ly til vannlevende organismer. Nedfall fra trær er mat for insekter og andre småkryp, som igjen er mat for fisk. Trærne gir skygge som holder vannet kjøligere, og kan dermed redusere noen av de negative virkningene av klimaendringer med varmere somre.
 
På land utgjør naturlige kantsoner med trær og busker en svært artsrik biotop. Høy luftfuktighet, tilgang til vann og næringsrik jord gir grunnlag for en rekke ulike plante- og dyrearter. Pattedyr bruker slike kantsoner som vandringskorridorer, og fugletettheten kan være på linje med en tropisk regnskog. 
 
Trær gir dessuten bedre erosjonsbeskyttelse av elve- og bekkekanter enn gress, og er et rimeligere og mer miljøvennlig tiltak enn f.eks. steinsetting og andre mekaniske forbygninger. Sprengstein kan lekke nitrogen som kan forverre næringsbelastningen både i bekken og nedstrøms. Trær kan også bremse hastigheten av flomvann og derved redusere flomskader.
 
I jordbruksområder må trærne skjøttes for å ikke skape hindringer for matproduksjon. En informativ film om trær langs jordbruksbekker og skjøtsel av trærne finnes her.  Filmen gir en kort gjennomgang av hva som er lov og ikke, grunneiers perspektiver, og effekter av en biologisk funksjonell bekkekant. Filmen er laget i samarbeid mellom vannområdene Morsa, Øyeren, Glomma Sør og Haldenvassdraget, Statsforvalteren i Oslo og Viken og NJFF, av Jonas Ingstad.
NIBIO har, i samarbeid med Vannområde PURA, dessuten utarbeidet en brosjyre om skjøtsel av kantsoner i jordbruksvassdrag. 

Friluftsliv

Arealet langs vassdrag benyttes ofte til friluftsaktiviteter, som turgåing, kanopadling, fugletitting og fisking. Hensynet til tilgjengelighet kan komme på tvers av hensynet til å bevare biomangfoldet. Trær og busker som velter over elva kan for eksempel være svært viktige biotoper, men kan samtidig være irriterende hindringer for kanopadlere. Det er viktig å vekte alle hensyn før det ryddes, da fjerning av stammer og grener i og langs elva kan være direkte skadelige for viktige arter langs vassdraget. 

Ulike varianter av tiltaket: 

  • Grasproduksjon mellom åker og vannforekomst.
  • Ugjødsla randsone mellom eng og vannforekomst.
  • Naturlig vegetasjon (busker og trær) mellom jordbruksareal og vannforekomst.
 
Se også grasdekte vannveier
KONTAKTPERSON

Veileder om vegeterte buffersoner mot plantevernmidler i overflatevann

Mattilsynet 2020

2.621 MB 1

En fargerik illustrasjon av en glad fisk som svømmer i klart, blått vann omgitt av frodige vannplanter og trerøtter. Over vannoverflaten sees grønne trær og sollys som skinner ned i vannet, skaper en livlig og naturlig undervannsstemning.

Kantvegetasjon i form av busker og trær er uhyre viktig for livet i elva. Nedfall fra trær og busker gir næring, trærne gir skygge og skaper skjul for bl.a. rovfugl. Dette reduserer også oppvarming, som er særlig viktig for laksefisk. (Ill: Oda Mamen).

En illustrasjon av en redd fisk som svømmer i en klar elv med sandbunn og steiner og ingen vegetasjon i kanten, mens solstråler skinner gjennom vannet. Over vannoverflaten sees en rovfugl med utstrakte vinger som svever i lufta, mot en bakgrunn av elvebredder og en overskyet himmel.
Uten kantvegetasjon er fisk og annet liv i elva utsatt for direkte sollys, får lite næring fra vegetasjon på land, og har ingen skjulesteder for rovfugl. (Ill: Oda Mamen).
KONTAKTPERSON

Publikasjoner

To document

Authors

Anne-Grete Buseth Blankenberg Anne Falk Øgaard Dominika Krzeminska

Abstract

Avrenning fra jordbruk er en av kildene til næringsstoff i vassdrag i Rogaland. Det er viktig å redusere avrenning fra jordbruksareal for å nå miljømålet i vannforskriften om god økologisk tilstand (godt økologisk potensiale for de sterkt modifiserte vannforekomstene). Dette prosjektet har undersøkt vannmiljøtiltakene ugjødsla kantsone i eng og grasdekt kantsone i åker, som begge støttes gjennom midler fra Regionalt miljøprogram, samt naturlige kantsoner med og uten trær. Det ble valgt ut seks ulike lokaliteter, alle på Jæren i Rogaland. God infiltrasjonskapasitet i jorda er viktig for å redusere overflateerosjon fra eng og åker, samt å øke renseeffekt i kantsoner. På de undersøkte lokalitetene var det generelt høy jordfuktighet og meget dårlig infiltrasjonskapasitet. Resultatene tenderer mot høyere jordfuktighet og lavere infiltrasjonskapasitet jo lengre vekk fra vannforekomsten man kommer, unntatt der vannstanden i tilgrensende innsjøer var høy i perioden med feltarbeid. Det er derfor stor fare for overflateavrenning fra åker og nypløyd eng. Innslag av busker og trær så ut til å redusere jordfuktighet/øke infiltrasjonskapasitet i de naturlige kantsonene, noe som fremmer renseegenskapene til de naturlige kantsonene. Med ett unntak har alle undersøkte lokaliteter svært høyt innhold av lett tilgjengelig fosfor (P-AL), langt over hva som er anbefalt i NIBIOs gjødselnorm. Fosforverdiene i jorda i naturlige kantsoner og ugjødsla grasdekte kantsoner er generelt lavere enn inne på eng/åker, men klassifiseres fortsatt som høye eller meget høye. Årsaken til lavere verdier i naturlige- og grasdekte kantsoner kan være en kombinasjon av følgende tre faktorer: 1) de undersøkte grasdekte kantsonene har ikke blitt gjødsla minimum de siste 10 år; 2) fosfor er fjernet fra grasdekte kantsoner gjennom høsting av graset og 3) fosforstatus kan i utgangspunktet ha vært lavere i kantsoner enn inne på eng/åker. En nær sammenheng mellom P-AL-verdiene i naturlige kantsoner og P-AL-verdier inne på eng/åker, indikerer fosfortransport fra eng/åker ut mot vassdraget. Å redusere fosforstatus på eng/åker er derfor et viktig tiltak for å redusere faren for fosforlekkasjer til vann. Graset i de ugjødsla kantsonene tar opp fosfor fra jorda. Det er derfor et viktig tiltak å høste graset for å redusere fosforinnholdet i den svært fosforrike jorda. Et tiltak for å øke fosforuttaket fra grasdekte kantsoner kan være en forsiktig gjødsling med nitrogen og eventuelt kalium i de grasdekte kantsonene. Dette kan gi økte grasavlinger og dermed øke fosforopptaket fra jord og mengden fosfor som kan fjernes med avlingene. Nitrogen kan imidlertid være et begrensende næringsstoff i kystvann, og en eventuell nitrogengjødsling bør derfor utføres med forsiktighet. En må være spesielt forsiktig med nitrogengjødsling rett før nedbør, eller om det er meldt om algeoppblomstring langs kysten. Den naturlige kantsonen høstes ikke, og det er derfor et viktig tiltak å redusere fosfortilførselen fra arealet innenfor for å redusere fosforinnholdet i plantemassen. Økt fosforinnhold i plantemassen medfører økt fare for utlekking av fosfor gjennom vinteren.

To document

Authors

Anne-Grete Buseth Blankenberg Eva Skarbøvik Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø

Abstract

Tilførsler av jord, næringsstoffer, plantevernmidler og fekal forurensning forringer vannkvaliteten i vann og vassdrag. Fosfor er det næringsstoffet som hovedsakelig forårsaker eutrofiering og algeoppblomstring i ferskvann i Norge, og avrenning fra jordbruksjord er en av de viktigste tilførselskildene. Vannressurslovens § 11 setter krav om at det opprettholdes et begrenset areal med naturlig vegetasjon langs alle vassdrag med årssikker vannføring. I tillegg har tiltak med grasdekte kantsoner mellom åker/eng og vassdrag vært gjennomført i mange år, og støttes av ulike tilskuddsordninger. Vegetasjon binder jorda og beskytter mot erosjon og overflateavrenning, samt forbedrer jordstrukturen. Klimaendringer med økt nedbør og mer intense nedbørepisoder øker faren for avrenning fra jordbruksareal, og gir større utfordringer til god jordbruksdrift og gode renseløsninger. Dette faktaarket beskriver kort renseprosesser og faktorer som påvirker renseevnen til kantsoner mellom åker/eng og vassdrag. For å lette lesingen av faktaarket har vi kun tatt med et begrenset utvalg litteraturhenvisninger i teksten, og henviser til NIBIO-rapport Vol. 3 nr. 14. 2017, hvor det gis en mer omfattende gjennomgang av dette tema, med fullstendig litteraturreferanse.

To document

Authors

Eva Skarbøvik Anne-Grete Buseth Blankenberg

Abstract

Trær og busker langs vannkanten i jordbruksvassdrag kan ha både fordeler og ulemper. Den naturlige vegetasjonen kan bidra til et høyt biomangfold både på land og i elva, men kan også tiltrekke seg skadedyr og -insekter som kan redusere matproduksjonen. Trerøtter kan armere elvekantene og beskytte mot graving, erosjon og ras, men røttene kan også tette til og ødelegge dreneringsrør og grøfter. Naturlig kantvegetasjon kan fungere som et rensefilter på næringsstoffer og plantevernmidler som renner av fra jordbruksareal, men kan også bidra til å spre ugras inn på åkeren. I dette Faktaarket oppsummerer vi erfaringer fra norske og internasjonale undersøkelser om temaet.

To document

Authors

Anne-Grete Buseth Blankenberg

Abstract

Tilførsler av jord, næringsstoffer, plantevernmidler og fekal forurensing forringer vannkvaliteten i vann og vassdrag. Klimaendringer med økt nedbør og mer intense nedbørepisoder øker faren for avrenning fra jordbruksareal, og øker betydningen av gode miljøtiltak i jordbruket. Vegetasjon binder jorda, forbedrer jordstrukturen og beskytter mot erosjon og overflateavrenning. Bestemmelser om naturlige kantsoner finnes i flere lover og forskrifter. Soner med gras langs jordekant og inne på åker kan være effektive tiltak for å redusere tilførsler av forurensning fra jordbruksareal til vann og vassdrag. Flere av tiltakene har vært gjennomført i mange år og støttes av ulike tilskuddsordninger. Dette faktaarket informerer kort om ulike former for vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket, formidler om de er tilskuddsberettiget og gir en oversikt over lovverk og forskrifter som gjelder sonen mellom jordbruksjord og vassdrag.

To document

Authors

Eva Skarbøvik Anne-Grete Buseth Blankenberg Carina Isdahl Sven Martinsen

Abstract

I 2001‐2006 ble det plantet ut ca. 10.000 trær langs vassdrag i Våler kommune, Østfold. Et areal med ca. 5000 av disse trærne ble registrert i 2017. Omlag 34 % av trærne hadde overlevd; og overlevelse har bl.a. vært betinget av art, alder på treet da det ble plantet, samt voksested. Flom og bever har gjort mye skade på trærne. Erfaringen fra grunneiere var overveiende positive, de trakk bl.a. frem at trærne er et estetisk innslag i landskapet. Ulemper omfattet først og fremst skjøtsel av trær som falt eller kunne falle i elva.

To document

Authors

Anne-Grete Buseth Blankenberg Eva Skarbøvik Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø

Abstract

Det er gjennomført et omfattende litteraturstudium som omfatter renseeffekter i buffersoner, og prosesser og faktorer som påvirker disse, samt kanterosjon langs elver og bekker og kantsoners mulige bidrag til flomdemping. I tillegg er biomangfold i kantsoner belyst. Det er store variasjoner i renseeffekter i buffersoner: Partikler (32-91 %), fosfor (26-100 %) og nitrogen (0-100 %). Årsaken til at buffersoners evne til å holde tilbake jord, næringsstoffer og andre forurensningskomponenter er at de avhenger en rekke komplekse renseprosesser, hvorav oppbremsing av overflatevann og sedimentasjon er av de viktigste. Disse renseprosessene påvirkes igjen av en rekke forhold, hvor blant annet tilførsel av jord og næringsstoffer fra nedbørfeltet, samt helling og bredde på buffersoner er av de viktigste. I tillegg påvirkes dette av vær og klima.

Authors

Lillian Øygarden Anne-Grete Buseth Blankenberg Johannes Deelstra Atle Hauge Nils-Otto Kitterød Hans Olav Eggestad

Abstract

Det er ikke registrert sammendrag