Hopp til hovedinnholdet

Grasdekte vannveier

14.04.14_Graskledd vannvei1
Grasdekte vannveier bremser opp vannstrømmen i dråg. Foto: Eva Skarbøvik
Smale felt dekket av gras kan beskytte mot erosjon på åkeren. Det vanligste er at graset legges i forsenkningene av åkeren (i drågene). En annen variant er tverrgående striper med gras for å bremse vannet i lange åkerskråninger. Alternativ til å anlegge gras er å sette igjen striper av stubb på disse arealene; dette er noe mindre effektivt men beskytter bedre mot erosjon enn bar mark.

Europeiske undersøkelser har dokumentert at 77-97% av tilførte jordpartikler holdes tilbake i slike grasdekte vannveier. I Norge er det kun utført en undersøkelse av dette tiltaket i et lite nedbørfelt (26,8 daa). Her ble det målt 55% reduksjon i tap av jordpartikler i overflateavrenning (gjennomsnitt over 8 år) ved bruk av grasdekt vannvei i kombinasjon med inntakskum (Holt, Romerike).

Grasdekke kan også anbefales i forbindelse med hydrotekniske tiltak, siden gras rundt inntakskummer vil kunne redusere erosjonsskader.

Det kan sås med en vanlig grasfrøblanding med kløver eller rent grasfrø. Dette vil være avhengig av om graset skal høstes til fôr eller ikke. I noen fylker gis det gjennom Regionalt miljøprogram tilskudd til vegetasjonsdekke i åker (korn, potet, grønnsak).
 
I denne filmen fra Trøndelag (Orkland kommune) fortelles det mer om hvordan tiltaket fungerer: https://youtu.be/Mmfko1hJHB4 
 
Copy of Grasdekt vannvei må zoomes.JPG
Grasdekte vannveier kan også redusere hastigheten på vann som renner ut av skogsholt, som her i Østfold. Foto: Eva Skarbøvik.

Publikasjoner

Abstract

Tiltak for bedre vannmiljø kan ha synergi med tiltak for reduserte klimagassutslipp, økt karbonbinding i jord og klimatilpasning. Temakart fra Kilden og digitale verktøy kan gi gårdbrukere og rådgivere mulighet for å planlegge tiltak som har positive effekter for klima, miljø og matproduksjon. Det gir grunnlag for å utarbeide tiltakspakker utarbeide tiltakspakker for utvalgte regioner og produksjoner.