Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet er øverste myndighet for virkemidler som skal bidra til å begrense påvirkning fra jordbruket på vannmiljø. I jordbrukssektoren deles disse inn i juridiske, økonomiske og administrative virkemidler.
De administrative virkemidlene omfatter informasjon, rådgivning og kunnskapsutvikling. Økonomiske virkemidler blir forhandlet frem på årlig basis gjennom jordbruksoppgjøret og varierer med lønnsomhet for produsentene, behovet i markedet, forbrukerhensyn, politiske målsettinger eller andre hensyn. En samlet fremstilling av miljøtiltak i jordbruket gis i Nasjonalt miljøprogram. På nasjonalt plan er Forskrift om produksjonstilskudd et sentralt økonomisk virkemiddel, mens de viktigste regionale og kommunale økonomiske virkemidlene er henholdsvis Regionale miljøprogram og Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL).
Juridiske virkemidler for å begrense avrenning av næringsstoffer fra jordbruket består av nasjonale lover med tilhørende forskrifter, regionale og lokale forskrifter. Særlig sentrale i miljøarbeidet er Jordlova, Plan- og bygningsloven og Vannressursloven, og selvsagt Vannforskriften, som gjennomfører EUs Rammedirektiv for vann i norsk lovverk.
Aktuelle juridiske og økonomiske virkemidler i landbruket er oppsummert i tabellen under:
Lov | Forskrift | Relevans for å nå vannmiljømål i jordbruket |
Plan og bygningsloven | Vannforskriften | Gir overordnet målsetning for norsk vannforvaltning. Fordrer at det lages regionale vannforvaltningsplaner. §12 styrer ny aktivitet (nydyrking). |
Jordlova | Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket | Økonomisk viktig virkemiddel. For å få berettiget tilskudd må det være minst 2 meter kantsone mot vann, miljøplan, gjødselplan, m.m. |
Forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket (RMP) | Økonomisk virkemiddel for å stimulere til å gjennomføre tiltak for å redusere avrenning av næringsstoffer og partikler til vassdrag og, samt gjødslingsmetoder som gir redusert utslipp av ammoniakk og lystgass. |
Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) | Økonomisk virkemiddel som bevilges engangstiltak som bl.a. skal hindre forurensning (samsvarer med tiltak i RMP). |
Forskrift om nydyrking | Krav om seks meter kantsone mellom nydyrket areal og vannforekomst (to meter langs vassdrag uten årssikker vannføring) (§6). |
Forskrift om gjødselplanlegging (mineralgjødsel, husdyrgjødsel, slam og annen organiske og uorganisk gjødsel) | Har som formål å begrense avrenning av næringsstoffer til vassdrag (og tap til luft) fra jordbruksarealer og samtidig gi grunnlag for gode avlinger. Forskriften gjelder for alle foretak som har rett til produksjonstilskudd. |
Forskrifter om regionale miljøkrav (i særlig sårbare områder) | Strengere miljøkrav i utsatte områder. Bruker uttrykk som skal og må. Går bl.a. på jordarbeiding, gras i dråg (små forsenkninger hvor det lett blir erosjon) og kantsoner. |
Jordlova og Forurensningsloven | Forskrift om organisk gjødsel (husdyrgjødsel og silosaft) | Skal bl.a. bidra til å redusere faren for forurensning som følge av gjødsling. |
Vannressursloven | | Krav om kantsoner mellom jordbruk og vann (§11). |
Forurensningsloven | Forurensningsforskriften | Kapittel 4 om bakkeplanering skal hindre avrenning fra planeringsfelt. |
Naturmangfoldloven | | Omfatter også mindre gårdsdammer, fangdammer osv. som i vannforskriften blir en del av en større vannforekomst. Naturmangfold, rødlistearter er i fokus. |
Skogbrukslova | Forskrift om bærekraftig skogbruk | Kvist og hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, elver og vann. Kjørespor i terrenget skal utbedres. Ved hogst i kantsoner mot vann og vassdrag skal kantsonens økologiske funksjon ivaretas. Nygrøfting av myr og sumpskog er forbudt. |