Juridiske og økonomiske virkemidler

Flere lover og forskrifter regulerer jordbruksdrift ut fra miljøhensyn. Økonomiske virkemidler omfatter ordninger med tilskudd til miljøtiltak hvor brukeren får økonomisk kompensasjon for en aktiv miljøinnsats.

vannbilde vinter
Foto: Eva Skarbøvik
KONTAKTPERSON

Framskrivninger for vann (rapport)

5.192 MB pdf

Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet er øverste myndighet for virkemidler som skal bidra til å begrense påvirkning fra jordbruket på vannmiljø. I jordbrukssektoren deles disse inn i juridiske, økonomiske og administrative virkemidler.

De administrative virkemidlene omfatter informasjon, rådgivning og kunnskapsutvikling. Økonomiske virkemidler blir forhandlet frem på årlig basis gjennom jordbruksoppgjøret og varierer med lønnsomhet for produsentene, behovet i markedet, forbrukerhensyn, politiske målsettinger eller andre hensyn. En samlet fremstilling av miljøtiltak i jordbruket gis i Nasjonalt miljøprogram. På nasjonalt plan er Forskrift om produksjonstilskudd et sentralt økonomisk virkemiddel, mens de viktigste regionale og kommunale økonomiske virkemidlene er henholdsvis Regionale miljøprogram og Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL).

Juridiske virkemidler for å begrense avrenning av næringsstoffer fra jordbruket består av nasjonale lover med tilhørende forskrifter, regionale og lokale forskrifter. Særlig sentrale i miljøarbeidet er Jordlova, Plan- og bygningsloven og Vannressursloven, og selvsagt Vannforskriften, som gjennomfører EUs Rammedirektiv for vann i norsk lovverk.

Aktuelle juridiske og økonomiske virkemidler i landbruket er oppsummert i tabellen under:

Lov

Forskrift

Relevans for å nå vannmiljømål i jordbruket

Plan og bygningsloven

Vannforskriften

Gir overordnet målsetning for norsk vannforvaltning.

Fordrer at det lages regionale vannforvaltningsplaner.

§12 styrer ny aktivitet (nydyrking).

Jordlova

Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Økonomisk viktig virkemiddel.

For å få berettiget tilskudd må det være minst 2 meter kantsone mot vann, miljøplan, gjødselplan, m.m.

Forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket (RMP)

Økonomisk virkemiddel for å stimulere til å gjennomføre tiltak for å redusere avrenning av næringsstoffer og partikler til vassdrag og, samt gjødslingsmetoder som gir redusert utslipp av ammoniakk og lystgass.

Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Økonomisk virkemiddel som bevilges engangstiltak som bl.a. skal hindre forurensning (samsvarer med tiltak i RMP).

Forskrift om nydyrking

Krav om seks meter kantsone mellom nydyrket areal og vannforekomst (to meter langs vassdrag uten årssikker vannføring) (§6).

Forskrift om gjødselplanlegging (mineralgjødsel, husdyrgjødsel, slam og annen organiske og uorganisk gjødsel)

Har som formål å begrense avrenning av næringsstoffer til vassdrag (og tap til luft) fra jordbruksarealer og samtidig gi grunnlag for gode avlinger. Forskriften gjelder for alle foretak som har rett til produksjonstilskudd.

Forskrifter om regionale miljøkrav (i særlig sårbare områder)

Strengere miljøkrav i utsatte områder. Bruker uttrykk som skal og må. Går bl.a. på jordarbeiding, gras i dråg (små forsenkninger hvor det lett blir erosjon) og kantsoner.

Jordlova og Forurensningsloven

Forskrift om organisk gjødsel (husdyrgjødsel og silosaft)

Skal bl.a. bidra til å redusere faren for forurensning som følge av gjødsling.

Vannressursloven

 

Krav om kantsoner mellom jordbruk og vann (§11).

Forurensningsloven

Forurensningsforskriften

Kapittel 4 om bakkeplanering skal hindre avrenning fra planeringsfelt.

Naturmangfoldloven

 

Omfatter også mindre gårdsdammer, fangdammer osv. som i vannforskriften blir en del av en større vannforekomst. Naturmangfold, rødlistearter er i fokus.

Skogbrukslova

Forskrift om bærekraftig skogbruk

Kvist og hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, elver og vann. Kjørespor i terrenget skal utbedres. Ved hogst i kantsoner mot vann og vassdrag skal kantsonens økologiske funksjon ivaretas. Nygrøfting av myr og sumpskog er forbudt.

 

Publikasjoner

Sammendrag

Tiltak for bedre vannmiljø kan ha synergi med tiltak for reduserte klimagassutslipp, økt karbonbinding i jord og klimatilpasning. Temakart fra Kilden og digitale verktøy kan gi gårdbrukere og rådgivere mulighet for å planlegge tiltak som har positive effekter for klima, miljø og matproduksjon. Det gir grunnlag for å utarbeide tiltakspakker utarbeide tiltakspakker for utvalgte regioner og produksjoner.

Sammendrag

Tilførsler av jord, næringsstoffer, plantevernmidler og fekal forurensing forringer vannkvaliteten i vann og vassdrag. Klimaendringer med økt nedbør og mer intense nedbørepisoder øker faren for avrenning fra jordbruksareal, og øker betydningen av gode miljøtiltak i jordbruket. Vegetasjon binder jorda, forbedrer jordstrukturen og beskytter mot erosjon og overflateavrenning. Bestemmelser om naturlige kantsoner finnes i flere lover og forskrifter. Soner med gras langs jordekant og inne på åker kan være effektive tiltak for å redusere tilførsler av forurensning fra jordbruksareal til vann og vassdrag. Flere av tiltakene har vært gjennomført i mange år og støttes av ulike tilskuddsordninger. Dette faktaarket informerer kort om ulike former for vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket, formidler om de er tilskuddsberettiget og gir en oversikt over lovverk og forskrifter som gjelder sonen mellom jordbruksjord og vassdrag.

Sammendrag

Klima- og miljødepartementet (KLD) har gitt NIBIO i oppdrag å sammenstille oppdaterte beregninger av kostnadseffektivitet av vannmiljøtiltak i jordbruket, spesielt de som inngår i Regionale Miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). KLD har dessuten ønsket en beskrivelse av muligheter for å gjøre en samfunnsøkonomisk analyse av nytten av vannmiljøtiltak og deres effekt på andre miljøtema. Denne rapporten omhandler disse to tema. Kostnadseffektivitet for jordarbeidingstiltak, vegetasjonssoner og fangdammer er utredet tidligere, både i 2010 og 2013 (Refsgaard m.fl). Det ble da laget oversikter for ulike regioner, produksjoner med spesiell vekt på fosfor og arealer med ulik erosjonsrisiko. Da både effekter og kostnader av tiltak hadde stor variasjon ble det utarbeidet en kalkulator for å beregne kostnadseffektivitet under ulike forhold (www.webgis.no/Peffekt)..............

Sammendrag

Klima- og miljødepartementet har via Miljødirektoratet gitt NIBIO i oppdrag å kartlegge synergieffektene for fellessatsing på vann-, luftforurensnings- og klimatiltak i jordbruket. Agronomiske og produksjonsmessige effekter er også belyst, og det er gitt en vurdering av effekt for biologisk mangfold og andre miljøverdier. For å nå internasjonale og nasjonale mål innen vannmiljø, klimagassutslipp og luftforurensing innen gitte tidsrammer, er det behov for en opptrapping av miljøinnsatsen i jordbrukssektoren. Samtidig er det et nasjonalt mål om å øke matproduksjonen og det er nye utfordringer med tilpasninger til endret klima. Dette gir et større behov for å vurdere mål, tiltak og virkemidler i sammenheng for mulige synergier. Vannforvaltningsplanene viser at det er til dels store gap mellom dagens tilstand i næringsrike vassdrag og de fastsatte miljømålene. Norge har heller ikke oppnådd målene i Nordsjøavtalene. Oppfølging av vannforvaltningsplanene vil derfor kreve økt tiltaksgjennomføring i jordbruket for å nå de bindende mål om god vannmiljøtilstand for perioden 2016 - 2021 samt etterfølgende perioder 2022 - 2027 og 2028 -2033. Endringer i klima med risiko for mer nedbør, våtere forhold og økt avrenning kan gjøre det mer krevende å oppnå miljømålene. Det kan gi forsterket behov for tiltak, behov for nye tiltak og endringer i prioriteringer av tiltak. Ekstremvær kan gi stor risiko for flomskade og utrasinger på jordbruksareal, noe som krever egne beskyttelsestiltak, men også til økt risiko for store avrenningsepisoder med tap fra selve jordbruksarealene. Våtere forhold kan gjøre det vanskeligere å oppfylle miljømålene for vannkvalitet og aktualisere større behov for å målrette tiltak til utsatte/prioriterte vassdrag og bruk av forpliktende miljøavtaler...

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt med hovedformål å øke kunnskapen om kostnader og fosforeffekt ved miljøtiltak for redusert fosforavrenning fra jordbruket fra ulike kornområder i Norge. Rapporten inneholder følgende: • Kost-effekt-beregninger for tiltakene endret jordarbeiding, vegetasjonssoner og fangdammer, og vurdering av redusert fosforgjødsling • Vurderinger av dekningsbidrag for endret jordarbeiding og vegetasjonssoner samt investerings- og vedlikeholdskostnader for fangdammer • Beregninger av fosforavrenning for endret jordarbeiding, vegetasjonssoner og fangdammer • Vurdering av usikkerhet og variasjon i kost-effekt av jordbrukstiltak • Diskusjon av total fosfor sammenlignet med biotilgjengelig fosfor • Diskusjon av økt ugrasoppblomstring, økt sannsynlighet for fusarium-smitte og økt plantevernmiddelbruk for kornproduksjon med endret jordarbeiding • En analyse og vurdering av administrasjons- og kontrollkostnader til RMP-midler hos fylkesmenn, landbrukskontorer og landbruksrådgivning. Resultatene i rapporten kan brukes til ulike formål: • Vurdere tiltaksgjennomføring i vannområder og vannregioner. • Gi Fylkesmennenes landbruksavdelinger og landbrukskontorer et bedre datagrunnlag om landbrukets kostnader ved ulike tiltak. • Gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger av ulike tiltak, for å vurdere andre nyttevirkninger og indirekte kostnader som de ulike tiltakene impliserer. • Avveie tiltak mellom sektorer.