Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter
Tilbake til Tema

Vassdragsrestaurering

IMG_3654

Bør rette kanaler omformes til en mer naturlig form? Foto: Eva Skarbøvik

Publisert: 09.10.2020
I landbrukslandskapet er mange bekker lukket i rør, mens andre er rettet ut eller senket. Våtmarker og dammer er drenert for å vinne land. Dette har gitt et fattigere kulturlandskap, mindre biologisk mangfold, samt økt fare for forurensning og større flomtopper. Mange steder er det ønskelig å reversere denne utviklingen, i form av vassdragsrestaurering. 
 
Gjenåpning av lukkede bekker kan være ett tiltak, andre tiltak kan være remeandrering av kanaliserte strekninger, fjerning av uheldig utformede sikringstiltak, og reetablering av kantvegetasjon. Fangdammer og renseparker kan også bidra til økt biomangfold, siden dette ofte er fisketomme dammer hvor salamander og andre amfibier kan leve. 
 
Vi har ikke full oversikt over alle relevante restaureringsprosjekt, men har samlet noen eksempler under, som vi håper kan være til inspirasjon (vi tar gjerne mot informasjon om andre eksempler i Norge!): 
 
Se også Kantsoner

Bildene under er fra bekkeåpning ved en gård ved Åstorp. 

Åstorp gård gjenåpning bekk midtparti c 21-5-03.jpg

Før bekkeåpning var det utfordringer med vann i dråget. Foto: Atle Hauge

gjenåpnet bilde.bmp

Etter bekkeåpningen. Foto: Atle Hauge. 

KONTAKTPERSON
KONTAKTPERSON

Publikasjoner

To document

Authors

Eva Skarbøvik Anne-Grete Buseth Blankenberg

Abstract

Trær og busker langs vannkanten i jordbruksvassdrag kan ha både fordeler og ulemper. Den naturlige vegetasjonen kan bidra til et høyt biomangfold både på land og i elva, men kan også tiltrekke seg skadedyr og -insekter som kan redusere matproduksjonen. Trerøtter kan armere elvekantene og beskytte mot graving, erosjon og ras, men røttene kan også tette til og ødelegge dreneringsrør og grøfter. Naturlig kantvegetasjon kan fungere som et rensefilter på næringsstoffer og plantevernmidler som renner av fra jordbruksareal, men kan også bidra til å spre ugras inn på åkeren. I dette Faktaarket oppsummerer vi erfaringer fra norske og internasjonale undersøkelser om temaet.

To document

Authors

Eva Skarbøvik Anne-Grete Buseth Blankenberg Carina Isdahl Sven Martinsen

Abstract

I 2001‐2006 ble det plantet ut ca. 10.000 trær langs vassdrag i Våler kommune, Østfold. Et areal med ca. 5000 av disse trærne ble registrert i 2017. Omlag 34 % av trærne hadde overlevd; og overlevelse har bl.a. vært betinget av art, alder på treet da det ble plantet, samt voksested. Flom og bever har gjort mye skade på trærne. Erfaringen fra grunneiere var overveiende positive, de trakk bl.a. frem at trærne er et estetisk innslag i landskapet. Ulemper omfattet først og fremst skjøtsel av trær som falt eller kunne falle i elva.