Ny satsning på gammel kulturplante

Denne grønnsaken er ikke så vanlig her i landet og sees oftest i kolonialbutikker med stort vareutvalg. Den begynner imidlertid å dukke opp i stadig flere av forbrukernes kjøkken, og omtales i blogger og oppskrifter på internett. Omsetningen av jordskokk hos BAMA var på drøyt 40 tonn i 2010 hvorav ca. 20 prosent var norskprodusert vare. Ut over dette omsettes det en del jordskokk direkte fra dyrkere til restaurant næringen og til forbrukerne gjennom ulike grønnsaksutsalg. En stor andel av omsatt jordskokk går til restaurantbransjen og noe til supermarkeder med stort vareutvalg. En av årsakene til at omsetningen av jordskokk fortsatt er beskjeden kan være at grønnsaken fortsatt er lite kjent blant ordinære forbrukere.

Det bør ligge til rette for en økt norsk produksjon og leveranse av frisk nyhøstet jordskokk både høst og vår. Jordskokk klarer den norske vinteren godt og kan lagres i jorda over vinteren for å høstes i telefrie perioder i løpet av vinteren og våren. Ved lagring innendørs på et par minusgrader ligger det til rette for levering av norsk jordskokk hele året.

Klarer seg i Norsk vintervær

Nyere undersøkelser viser at jordskokk kan gi like store avlinger som potet. Varierende med sort og dyrkningsforhold oppnår man vanligvis avlinger på 2-5 tonn/daa. Produksjonskostnadene er en del høyere enn for potet på grunn av ujevn form som medfører sorteringsarbeid og større andel frasorterte knoller samt utfordringer med sanering av jordskokk i etterfølgende kultur.

Helseplante

Knollene utmerker seg ved et høyt innhold av karbohydrater (fruktooligosakkarider) som har søt smak, men går ufordøyd gjennom fordøyelsessystemet og dermed kan være lovende blant annet i kosthold for diabetikere. Disse stoffene har også svært god virkning på tarmhelse ved å favorisere de sunne bifidio-bakteriene og hemme patogene bakterier i tykktarmen. Stoffet øker også opptak av kalsium og andre mineraler og stimulere syntesen av B- vitaminer. Jordskokk er sammen med sikori den viktigste kilden som benyttes i industriell sammenheng for utvinning av slike gunstige karbohydrater.

Dyrkernettverk og forskning

Ved NIBIO på Landvik i Grimstad finnes det en samling med 40 kloner av jordskokk som er samlet inn fra hele Norden i regi av Nordisk Genbank. I 2005 ble det startet opp et prosjekt på økologisk dyrking av jordskokk med finansiering fra Statens Landbruksforvaltning. Innenfor prosjektrammen ble dyrkergruppe 'nettverk jordskokk' etablert samme år. Målet med dyrkerettverket var å lette informasjon, veiledning og kunnskapsutvikling for å etablere en lønnsom norsk produksjon av jordskokk. Dette nettverket er nå avviklet.

NIBIO Landvik ledet et 3-årig prosjekt (2009-2011) finansiert av Norges Forskningsråd og Fondet for Forskningsavgift på Landbrukprodukter sammen med aktører fra næringa. Prosjektets mål var utvikling av jordskokkproduksjon og utprøving av norske og utenlandske sorter i tre ulike klimaområder. Samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) åpnet for testing av effekter av jordskokk på helse i studier med griser som forsøksdyr. Smak og innhold av helsegode stoffer for de ulike jordskokksortene ble undersøkt i samarbeid med Nofima og PlantChem.

Nibio har også hatt inovasjonsprosjekt for matforedlingsindustri innenfor konsept snack produkter og supper av jordskokk.