Klonarkiv - frukt

Viktige samlinger av fruktsorter finnes  ved Njøs frukt- og bærsenter i Sogn, NMBU på Ås og hos NIBIO Ullensvang i Hardanger.  Øvrige samlinger ligger gjerne ved lokale museer og bygdetun. 

Klonarkivene ligger for det meste i distrikter der fruktdyrkingen har stått sterkt, f.eks. i Hardanger og Sogn og i Lier. Mindre viktige fruktdistrikter i Østfold, Agder, Hedmark, Ryfylke og Nordfjord har også sine klonarkiv.

Lokalt innsamlet

Sortene er delvis samlet inn via initiativ fra lokale grupper av fruktdyrkere og historieinteresserte, men også via prosjekter med mer institusjonell medvirkning, som offentlig foredling og sortstesting og gjennom et nordisk samarbeid koordinert av Nordisk genbank på 1990-tallet. 

Fruktsorter må bevares som levende planter fordi den eksakte genkombinasjonen som gir en bestemt sort ikke bevares i frøet som produseres. Et eplefrø har en miks av gener og resultatet blir et frøepletre, ofte også kalt villeple, som sjelden gir god frukt. Frøepler er ofte svært sure, eller de kan helt mangle syre , de er små eller har dårlig form.

Nye sorter kan oppstå spontant

Men av og til, som ved et naturens lykketreff, kan et frøepletre gi et godt eple, som etterhvert kan bli en egen sort med eget sortsnavn og stor utbredelse. De fleste av de gamle sortene har oppstått ved slike tilfeldigheter, f.eks. tyske / danske 'Gravenstein', svenske 'Åkerø' eller den norske sorten ,Torstein'.

Nyere sorter, derimot har oppstått mer målrettet, som et resultat av moderne fordeling der fruktforedlere bevisst har krysset ulike sorter med gode egenskaper, med formål å få fram nye og bedre sorter som kombinerer de gode egenskapene fra mor- og farsortene.

Samlinger over hele landet

Nedenfor presenteres de 11 klonarkivene for frukt med korte temaartikler. Noen av bevaringsstedene har også andre  planteslag bevart i anleggene sine.