Hos en del planteslag kan ikke sorter og spesielle genotyper bevares i form av frø. I Norge bevares sorter av slike som levende planter i såkalte klonarkiv eller feltgenbanker. Genressurssenteret har i dag samarbeid med 27 institusjoner spredt omkring i Norge, som har bevaringssamlinger med ulike planteslag.
Til "Nøkkeltall om bevaringsarbeidet"
En av de største samlingene av fruktsorter finnes ved Lier bygdetun utenfor Drammen. Lier har vært en av Norges viktigste fruktbygder og mange av sortene som har blitt dyrket i regionen er bevart på bygdetunet. Foto: Åsmund AsdalTradisjonshagen i Botanisk hage i Tromsø er en av de mest innholdsrike klonarkivene for gamle hageplanter. Den brukes mye til omvisninger. Brynhild Mørkved, som har vært hovedansvarlig for kartlegging og innsamling av gamle stauder i Nord-Norge, forteller her om plantene til en av mange grupper av besøkende. Foto: Åsmund Asdal
Klonarkivene tjener som bevaringssteder for genetisk materiale hos planteslag som ikke kan bevares som frø. Frø er den enkleste og billigste måten å bevare genetisk materiale på, men ikke alle plantearter gir frø som er egnet til lagring av spesielle genkombinasjoner, som f.eks. sorter og kultivarer.
Det er to hovedårsaker til det, enten produserer ikke arten spiredyktig frø, eller så er inneholder ikke frøet som produseres den genkombinasjonen som vi ønsker å bevare.
Mange samarbeidspartnere
Klonarkivene er etablert ved ulike typer institusjoner, som universitetenes botaniske hager, ved NIBIOs forskningsstasjoner og ved lokale og regionale museumshager. Lokalisering av samlingene er ofte begrunnet av historiske og lokale forhold.
Plantesamlinger som tidligere ble benyttet til forskning og undervisning er omgjort til bevaringssamlinger. Lokale museer har engasjert seg for å ta vare på planter i sin region og viser fram disse i hager og uteområder ved bygdetun og friluftsmuseer.
Og botaniske hager som tidligere i hovedsak har hatt til oppgave å vise planter fra fjernere himmelstrøk, har i større grad etablert samlinger av planter med opphav og tradisjon i Norge. Se også sidene med omtaler av sorter av eple og plomme (lenker til venstre). De fleste av disse sortene er bevart.
Populære publikumssamlinger
Samlet bevarer disse 27 samlingene et unikt og svært verdifullt genmateriale som er tilpasset og/eller utviklet i Norge. Det er kostbart og arbeidskrevende å ta vare på levende planter i klonarkiv, men denne bevaringsformen har den store fordel at plantene vises fram og er populære publikumsattraksjoner.
Flere detaljer om plantene som er bevart i klonarkiv finnes i den årlige rapporten med nøkkeltall fra genressursarbeidet som Genressurssenteret utgir hvert år. Se lenke til venstre.
Klonarkiv og back-up samlinger
I rapporten deles bevaringssamlingene inn i klonarkiv og back-up samlinger. 23 institusjoner har klonarkiv, som er stammen i bevaringsarbeidet og fire institusjoner har såkalte back-up samlinger. I tillegg har flere NIBIO-stasjoner samlinger med genotyper av ulike arter som er samlet inn til forskning, næringsutvikling og demonstrasjonsformål.
Mer informasjon om bevaringssteder på sider og temaartikler under denne siden.
Det er stor interesse for gamle fruktsorter, og da spesielt for gamle eplesorter, som mange har et nært forhold til. Mange klonarkiv arrangerer fagdager, festivaler og fruktdager der publikum kan få se og smake på de gamle sortene og få sine egne epler sortsbestemt. Foto fra fagdag ved Lier bygdetun: Åsmund Asdal
