Lauveng og hagemark
Hagemark. Foto: Bolette Bele.
Lauvengene og hagemarkene er tresatte slåttemarker og naturbeitemarker. Artsmangfoldet i feltsjiktet er i stor grad det samme som i de åpne slåtte- og naturbeitemarkene.
Lauvengene og hagemarkene har det til felles at de er tresatte. I lauvengene blir feltsjiktet slått og høsta til vinterfôr og trærne blir styva eller lauva. Trærne står spredt og har karakteristiske små kroner. Alm og ask var de treslagene som ga det mest næringsrike fôret, men også bjørk og selje ble utnytta. I frodige lauvenger kan man finne hasselbusker som også ble høsta (nøtteproduksjon og tønnebånd). Vi finner stort sett de samme urtene og grasene i lauvengene som i de åpne slåttemarkene, men i skyggen under trærne vokser det mer skyggetolerante arter. Vanlige arter i lauvengene er blant anna tveskjeggveronika, skogfiol og vårmarihånd. Lauvengene er inkludert i handlingsplan for slåttemark.
I hagemarkene er feltsjiktet prega av beiting og trærne står gjerne noe tettere enn i lauvenga, men ikke tettere enn at det kommer godt med lys ned til gras og urter. Bjørk er det vanligste treslaget i hagemarkene, men treslagene varierer etter de økologiske forholdene. Einer er også vanlig å finne i denne typen beitemark. Ellers er artssammensetningen i stor grad sammensett av de samme artene som i de åpne naturbeitemarkene, men med noe høyere innslag av skyggetålende arter. Vanlige arter i hagemarkene er blant annet legeveronika, blåkoll, blåknapp, tepperot og ryllik. Tre og busker har blant annet blitt utnytta til ved, men trærne kunne også bli styva og høsta til fôr.
KONTAKTPERSON
KONTAKTPERSON
Publikasjoner
Abstract
Haustingsskog er lauvskog der trea har blitt eller framleis blir hausta regelmessig i form av «styving» eller «stubbehausting». Dette er gamle driftsformer, som har vore vanlege over heile landet. Haustingsskogane representerer både biologiske og kulturhistoriske verdiar. Dei er viktige leveområde for mange artar, også fleire trua artar i Norge. Norske haustingsskogar er mellom dei nordlegaste i verda, og Norge er av dei få landa i Europa som framleis har slike skogar skapt av ei lang historie med tradisjonelt haustingsjordbruk. I 2011 utforma Direktoratet for naturforvaltning eit faggrunnlag for haustingsskog med tanke på å få på plass ein handlingsplan for naturtypen. Sidan da har ei rekke haustingsskogar og andre naturtypar med styvingstre blitt fylgt opp gjennom Miljødirektoratet si ordning for truga naturtypar. Etter fleire år med oppfylging er det kome til mykje kunnskap og røynsler knytt til restaurering og skjøtsel. Miljødirektoratet hadde eit ynskje om å samanstille den kunnskapen som no finst om ivaretaking av haustingsskogar og styvingstre i Norge i ein praktisk rettleiar til dagleg bruk. I denne NIBIO-rapporten er det gjort ei slik sammenstilling.