Verdiskaping i jordbruket

Landbruk og landbruksbasert virksomhet er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommuner i Norge. Beregning av verdiskaping og sysselsetting i landbruket har i en årrekke vært en del av oppdragsporteføljen til NIBIO.

KONTAKTPERSON

NIBIO har publisert tall for verdiskaping og sysselsetting i landbruket på kommunenivå for mange av landets fylker. For flere av fylkene er oppdragene gjennomført i samarbeid med Østlandsforskning eller Sintef. Rapporter fra disse oppdragene er samlet under publikasjoner på denne siden.

Basert på beregningene gjort av NIBIO i dette arbeidet, har vi plukket ut noen nøkkeltall for verdiskaping i jordbruket. Nøkkeltallene presenteres i Arealbarometer, både på fylkes- og kommunenivå, sammen med noe statistikk fra SSB. Vi har valgt å ta med tall fra rapportene produsert i 2015 og senere.

Med verdiskaping i jordbruket mener en her bruttoprodukt inkludert tilskudd. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tjenester minus vareinnsatsen, og kan ses på som betaling for arbeidsinnsats og forrentning av investert kapital.

Les mer om Arealbarometer og andre fagtema som presenteres der

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

I 2007 vart det første gang utført verdiskapingsberekningar for jordbruket i Møre og Romsdal basert på tal for 2005, og i 2012 vart det gjennomført oppdaterte berekningar basert på tal frå 2010. I denne rapporten er resultatet frå oppdaterte berekningar for jordbruket, basert på tal frå 2020, presentert. I tillegg er det berekna verdiskaping frå landbruksbaserte tilleggsnæringar, skogbruk og landbruksbasert industri. Det er også gjort ein analyse av ringverknader av landbruket i Møre og Romsdal. Det var registrert 13 293 landbrukseigedomar i Møre og Romsdal i 2020. Medan talet på landbruks-eigedomar i Møre og Romsdal er redusert med 6,6 prosent frå 2010 til 2020, er talet jordbruksføretak redusert med 21 prosent. 2 390 jordbruksføretak søkte om produksjonstilskot i 2020. Frå 2010 til 2020 gjekk jordbruksareal i alt i fylket ned med 10 prosent, frå 568 981 dekar til 509 409 dekar. Gjennomsnittsarealet per bruk i Møre og Romsdal var 187 dekar i 2010, 201 dekar i 2015 og 213 dekar i 2020. Verdiskaping frå jordbruket i Møre og Romsdal rekna som bruttoprodukt, er berekna til 1 025 mill. kr i 2020. Det er 49 mill. kr mindre enn det som vart berekna for 2010 (målt i 2020 kr.). Av den totale verdiskapinga frå jordbruket i Møre og Romsdal, kjem 36 % frå kommunane Hustadvika, Surnadal, Molde og Volda. Sysselsettinga i jordbruket er berekna til 2 292 årsverk. Det er 706 årsverk mindre enn i 2010. Frå 2010 til 2020 er verdiskapinga auka med kr 85 500 per årsverk i jordbruket i Møre og Romsdal. Av den totale verdiskapinga i 2020, rekna som bruttoprodukt, kjem 67 prosent frå mjølke-produksjon Samanlikna med 2010, utgjer mjølkeproduksjon tre prosentpoeng mindre av verdiskapinga i fylket. Verdiskapinga i sauehaldet har gått ned med knapt to prosentpoeng frå 2010, medan kjøtproduksjon med ammekyr har auka med fire prosentpoeng i same periode. Svinehaldet har gått ned med eitt prosentpoeng, samanlikna med 2010. Om lag to prosent av dei sysselsette i landet som arbeider i skogbruket, hadde arbeidsstad i Møre og Romsdal, og i 2020 var 132 personar sysselsette i skogbruket i fylket. I Møre og Romsdal ble det avverka ca. 271 200 m3 industrivirke i 2020. Det utgjer om lag 2,6 prosent av den samla avverkinga i landet. Berekna omsetnadsverdi av skogprodukta i Møre og Romsdal er samla berekna til 212 mill. kroner i 2020, og verdiskaping rekna som bruttoprodukt for skogbruket er berekna til 186 mill. kr. Surnadal og Rauma er dei to kommunane som har høgast verdiskaping frå skogbruket i 2020, med høvesvis 19,1 og 16,9 millionar kroner. Leigekøyring og utmarksnæring er dei mest vanlege tilleggsnæringane i Møre og Romsdal. Av dei som driv tilleggsnæring, er det 26 prosent som driv leigekøyring, og 21 som driv ei eller anna form for utmarksnæring. Verdiskaping frå tilleggsnæringar, rekna som bruttoprodukt, er berekna til 162 mill. kr for Møre og Romsdal i 2020. Det er leigekøyring og tenesteyting som bidreg med høgast verdiskaping med i overkant av 40 mill. kr kvar. Av kommunane er det Surnadal som har størst verdiskaping frå tilleggsnæring med 15,6 mill. kroner. Sysselsettinga frå dei landbruksbaserte tilleggsnæringane er berekna til 165 årsverk à 1845 timar for 2020. Samla sett har sysselsettinga i næringsmiddelindustrien i Møre og Romsdal auka med 2,3 prosent frå 3 464 i 2015 til 3 545 i 2020. Berekning av verdiskaping innanfor jordbruksbasert verksemd tar utgangspunkt i tal sysselsette ein kan seia er avhengig av lokalt jordbruk. Totalt er dette vurdert til å vere 850 sysselsette i Møre og Romsdal i 2020. For skogbruksbasert industri er det 539 sysselsette i fylket i 2020. Av desse er 35 vurdert å vere avhengig av lokalt skogbruk. Verdiskapinga i landbruksbasert industri som ein kan hevda er avhengig av landbruk i Møre og Romsdal er berekna til å utgjera 1 173 millionar kr., der næringsmiddelindustrien står for 1 151 millionar kr....

Til dokument

Sammendrag

I 2018 var det 1 949 jordbruks-foretak i Nordland som søkte om produksjonstilskudd. I Troms var tilsvarende tall 853 og i Finnmark 286. Fra 2009 er antall foretak redusert med 24, 27 og 21 prosent for henholdsvis Nordland, Troms og Finnmark. I gjennomsnitt for landet er antall jordbruksforetak redusert med 18 prosent i den samme perioden. Arealet i drift er betydelig mindre redusert enn antall foretak. Dette gjør at antall dekar per foretak har økt. I 2018 hadde et jordbruksforetak i Nordland 284 dekar, i Troms 280 dekar og i Finnmark 320 dekar.

Sammendrag

Det er tidlegare gjennomført verdiskapingsberekningar for landbruket og landbruksbaserte næringar i Rogaland basert på tal frå 2010 og 2014. I denne rapporten vert oppdaterte berekningar med utgangspunkt i data for 2017 presenterte. Formålet med prosjektet er å gi oppdatert kjennskap til dei verdiane som vert skapte i primærproduksjon og ved foredling av landbruksvarer. I rapporten er bruttoprodukt nytta som mål på verdiskaping. Det var registrert 10 383 landbrukseigedomar i Rogaland i 2017, 4 176 jordbruksføretak, og det vart søkt om tilskot til 991 tusen dekar jordbruksareal, 10 prosent av jordbruksarealet i Noreg. Gjennomsnittsbruket i Rogaland i 2017 hadde 255 dekar jordbruksareal...….

Til dokument

Sammendrag

Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane. I dette prosjektet er verdiskaping og sysselsetting i jordbruk, skogbruk, landbruksbaserte tilleggsnæringar og landbruksbasert industri berekna. NIBIO har i samarbeid med Østlandsforskning gjennomført prosjektet.

Sammendrag

Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i Trøndelag. Dette prosjektet gir er oversikt over status og utviklingstrekk for jord- og skogbruksbasert virksomhet i regionene. NIBIO og TFoU har gjennomført beregninger av verdiskaping og sysselsetting på primærleddet og det er gjort beregninger for relatert virksomhet.

Sammendrag

Mange aktører har behov for oppdatert kunnskap om hva landbruket betyr lokalt, for et fylke eller en kommune. Landbruket er i stadig endring, det er derfor behov for oppdaterte tall for den verdiskapingen som foregår i landbruket. For Telemark ble det i 2013 beregnet verdiskaping fra landbruk og landbruksbasert virksomhet basert på data fra 2011. I denne rapporten presenteres oppdaterte beregninger med utgangspunkt i data fra 2015 for Telemark. Denne gangen er det bare beregningene for jordbruk og gårdsbaserte tilleggsnæringer som er oppdatert. Beregningene er basert på samme metodikk som for 2011. Det var registrert 8 195 landbrukseiendommer i Telemark i 2015, av disse hadde 5 308 bosetting. I alt var 16 512 personer bosatt på en landbrukseiendom i Telemark i 2015. Det betyr at 9,6 prosent av befolkningen i Telemark var bosatt på en landbrukseiendom. I 2010 var det 8 198 landbrukseiendommer, 5 403 med bosetting og 17 867 som var bosatt på en landbrukseiendom.

Til dokument

Sammendrag

Hensikten med denne rapporten har vært å vise hvor stor verdiskaping jordbruket i Nordland står for. Tall for produksjonsinntektene og sysselsettingen er også med på å beskrive jordbrukets betydning i fylket. De samlede produksjonsinntektene for de nesten 2 200 gårdsbrukene i Nordland er for 2015 beregnet til å være omtrent 2 150 mill. kr. Av dette utgjør tilskudd 910 mill. kr. Begrepet verdiskaping er i denne rapporten definert som «nettoprodukt til faktorpris», inkludert alle tilskudd. Dette er lik sum produksjonsinntekter i jordbruket (inkl. tilskudd) minus alle kostnader bortsett fra leid hjelp og jordleie. Det er gjort beregninger med utgangspunkt i data fra produksjonstilskuddsregisteret hos Landbruksdirektoratet og driftsgranskingene hos NIBIO. Verdiskapingen av jordbruket i Nordland for 2015 er på nesten 820 mill. kr. Sømna og Vestvågøy er de største jordbrukskommunene i Nordland med en verdiskaping på 52 millioner kroner. Deretter kommer Brønnøy og Hemnes med en verdiskaping på henholdsvis nesten 46 og nesten 40 mill. kr. Sysselsettingen i jordbruket i Nordland er på velt 2 600 årsverk á 1 845 timer. Jordbruket i Vestvågøy kommune gir en sysselsetting på 171 årsverk, mens Sømna kommune har 152 årsverk og Brønnøy kommune 146 årsverk i jordbruket...

Til dokument

Sammendrag

Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Rogaland. Ulike aktørar treng kunnskap om kva landbruket har å seie for regionen. I 2012/2013 vart sysselsetting og verdiskaping frå jordbruk, skogbruk, landbruksbaserte tilleggsnæringar og landbruksbasert industri berekna med utgangspunkt i tal frå 2010. I dette notatet er desse berekningane oppdaterte med utgangspunkt i tal frå 2014. NIBIO har hatt ansvaret for jordbruk og landbruksbasert tilleggsnæring, medan Østlandsforskning har gjort berekningar for skog og landbruksbasert industri.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag frå Samarbeidsrådet for landbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Østlandsforskning oppdatert verdiskapingsberekningar for jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring for Sogn og Fjordane. I tillegg har vi berekna verdiskaping for landbruksbasert industri og gjennomført analyse av ringverknader.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag frå Samarbeidsrådet for landbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Østlandsforskning oppdatert verdiskapingsberekningar for jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring for Hordaland. I tillegg har vi berekna verdiskaping for landbruksbasert industri og gjennomført analyse av ringverknader.

Til dokument

Sammendrag

Hensikten med dette notatet har vært å vise hvor stor verdiskaping jordbruket i Troms står for. Tall for produksjonsinntektene og sysselsettingen er også med på å beskrive jordbrukets betydning i fylket. De samlede produksjonsinntektene for de vel 1 000 gårdsbrukene i Troms er for 2013 beregnet til å være på nesten 800 mill. kr. Av dette utgjør tilskudd 380 mill. kr. Begrepet verdiskaping er i dette notatet definert som «nettoprodukt til faktorpris», inkludert alle tilskudd. Dette er lik sum produksjonsinntekter i jordbruket (inkl. tilskudd) minus alle kostnader bortsett fra leid hjelp og jordleie. Det er gjort beregninger med utgangspunkt i data fra produksjonstilskuddsregisteret hos Statens landbruksforvaltning og driftsgranskingene hos NILF. Verdiskapingen av jordbruket i Troms for 2013 er på nesten 320 mill. kr. Jordbrukets betydning for verdiskaping og sysselsetting har blitt redusert over tid. NILF har tidligere beregnet verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Troms for 2004 og 2009. Verdiskapingen av jordbruket i Troms var på 338 mill. kr i 2004 hvis vi inflasjonsjusterer beregningene til 2013-verdi. I 2009 var verdiskapingen på 327 mill. kr og i 2013 på 317 mill. kr. Totalt gav jordbruket i Troms en sysselsetting på 1780 årsverk i 2004. Sysselsettingen ble redusert til 1410 årsverk i 2009 og i 2013 gav jordbruket i fylket en sysselsetting på 1 140 årsverk. Det har skjedd en reduksjon i antall husdyr og i antall dekar jordbruksareal som er i drift de siste årene. Dessuten har gjennomsnittsbruket blitt større etter hvert og det brukes stadig mer teknisk utstyr. Dette gjør at det kreves mindre manuell arbeidskraft. Sauehold er den eneste av husdyrproduksjonene som har økt verdiskapingen over tid. I 2004 var verdiskapingen i saueholdet i Troms på 72 mill. kr, i 2009 på 93 mill. og i 2013 på 98 mill. kr. Tallene refererer seg til faste 2013-kroner. Antall sauer i fylket har gått noe ned, men lønnsomheten i produksjonen har blitt betydelig bedre i løpet av de siste 10 årene. Troms er det største geitefylket i landet. Men geiteholdet har hatt en negativ utvikling de siste årene. Antall geiter har blitt redusert en god del. I 2004 ble verdiskapingen av geitemjølkproduksjonen beregnet til å være på 58 mill. kr. Tallet er inflasjonsjustert til 2013-verdi. Tilsvarende tall for 2009 og 2013 var på henholdsvis 52 og 38 mill. kr. Mjølkeproduksjonen er den største og viktigste driftsformen i Troms. Verdiskapingen for denne produksjonen har blitt redusert fra 175 mill. kr i 2004 til 152 mill. kr i 2013. Begge tall er gitt i faste 2013-kroner. Sysselsettingen i mjølkeproduksjonen har gått ned fra 740 årsverk i 2004 til 470 årsverk i 2013. Det er lauvskog på 90 prosent av det produktive skogarealet i Troms. For tiden hugges det svært lite tømmer og massevirke i fylket. Mesteparten av det som hugges av trær i Troms går til vedproduksjon. I tillegg hugges det en del skog som går til brenselflis. Statistisk sentralbyrå har på grunnlag av spørreundersøkelser beregnet vedproduksjonen i Troms til å være på om lag 110 000 m3. Fylkesmannen i Troms har samlet inn opplysninger om vedhogsten fra de ulike kommunene i fylket og kommet til en samlet hogst på 160 000 m3. Avhengig av hvor stor vedproduksjonen er, vil verdiskapingen for skogen i Troms være i størrelsesorden 50 til 80 mill. kr. Sysselsettingen i skogbruket er fra 280 til 400 årsverk.

Til dokument

Sammendrag

Hensikten med dette notatet har vært å vise hvor stor verdiskaping jordbruket i Finnmark står for. Tall for produksjonsinntektene og sysselsettingen er også med på å beskrive jordbrukets betydning i fylket. De samlede produksjonsinntektene for de vel 300 gårdsbrukene i Finnmark er for 2014 beregnet til å være på nesten 290 millioner kroner. Av dette utgjør tilskudd 130 millioner kroner.Alta er den største jordbrukskommunen i Finnmark med en verdiskaping på 40 millioner kroner. Tana og Sør-Varanger er de nest største jordbrukskommunene i fylket med en verdiskaping på henholdsvis nesten 28 og nesten 14 millioner kroner. Sysselsettingen i jordbruket i Finnmark er på omtrent 300 årsverk á 1 845 timer. Jordbruket i Alta kommune gir en sysselsetting på 100 årsverk, mens Tana kommune har omtrent 70 årsverk og Sør-Varanger kommune nesten 30 årsverk i jordbruket. Mjølkeproduksjonen svarer for nesten 80 prosent av verdiskapingen i jordbruket i Finnmark. Verdiskapingen av mjølkeproduksjonen i fylket er vel 90 millioner kroner, og driftsformen gir sysselsetting for 200 årsverk. Produksjonsinntektene for de omtrent 110 mjølkeproduksjonsbrukene er over 220 millioner kroner. Alta er den største mjølkeproduksjonskommunen i Finnmark med en verdiskaping på 36 millioner kroner og deretter kommer Tana med 23 millioner kroner. Det er sau på vel 110 bruk i Finnmark. Saueholdet i fylket har 53 millioner kroner i sum produksjonsinntekter, en verdiskaping på nesten 22 millioner kroner og driftsformen gir sysselsetting til 90 årsverk. Nesseby er den største sauekommunen i Finnmark med en verdiskaping på nesten 4 millioner kroner. Mjølkeproduksjon og sauehold er de viktigste driftsformene i Finnmark. De andre driftsformene i jordbruket i fylket oppnådde til sammen en verdiskaping på knapt 3 millioner kroner i 2014, og de svarer for en sysselsetting på 10 årsverk. Den relative betydningen av jordbruket er ofte større i utkantkommuner med et lite folketall enn i mange av de tettest befolkede kommunene i Finnmark. Tana og Nesseby er de kommunene som har høyest verdiskaping fra jordbruket utregnet per innbygger. Tana er her best med en verdiskaping per innbygger på nesten 10 000 kroner. NILF har tidligere beregnet verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark for 2004 og 2009. Verdiskapingen av jordbruket i Finnmark var på 121 millioner kroner i 2004 hvis vi inflasjonsjusterer beregningene til 2014-verdi. I 2009 var verdiskapingen på 107 millioner kroner og i 2014 på 116 millioner kroner. Totalt gav jordbruket i Finnmark en sysselsetting på 535 årsverk i 2004. Sysselsettingen i jordbruket i Finnmark ble redusert til 367 årsverk i 2009 og deretter redusert til 301 årsverk i 2014. Det har skjedd en reduksjon i antall husdyr og i antall dekar jordbruksareal som er i drift de siste årene. Dessuten har gjennomsnittsbruket blitt større etter hvert, og det brukes stadig mer teknisk utstyr. Dette gjør at det kreves mindre manuell arbeidskraft. Sauehold er den eneste av husdyrproduksjonene som har økt verdiskapingen over tid. I 2004 var verdiskapingen i saueholdet i Finnmark på nesten 14 millioner kroner, i 2009 på 21 millioner og i 2014 på nesten 22 millioner kroner. Tallene refererer seg til faste 2014-kroner. Antall sauer i fylket har gått noe ned, men lønnsomheten i produksjonen har blitt betydelig bedre i løpet av de siste 10 årene. Mjølkeproduksjonen er den klart største og viktigste driftsformen i Finnmark. Verdiskapingen for denne produksjonen har blitt redusert fra 102 millioner kroner i 2004 til 92 millioner kroner i 2014. Begge tall er gitt i faste 2014-kroner. Sysselsettingen i mjølkeproduksjonen har gått ned fra 372 årsverk i 2004 til 203 årsverk i 2014.

Til dokument

Sammendrag

Prosjektets formål har vært å øke kunnskapen om hvordan landbruk gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i landbruksvirksomhet og øvrig virksomhet i Buskerud. Dette er blant annet gjort gjennom kartlegging av verdiskaping og sysselsetting for jordbruk, skogbruk, tilleggsnæringer og landbruksbasert industri på kommunenivå. I tillegg er de økonomiske ringvirkningene kartlagt på fylkesnivå. Det var i 2010 registrert 9 742 landbrukseiendommer totalt i Buskerud. Det var 7 993 av disse som hadde boligbygning, og 6 812 hadde fast bosetning. I alt var 24 545 personer bosatt på en landbrukseiendom i 2010. Det utgjør 9,5 prosent av den totale befolkningen i fylket, og det er en knapp prosent høyere enn gjennomsnittet for landet I dette notatet er verdiskaping beregnet som bruttoprodukt. Bruttoproduktet er definert som verdien av produserte varer og tjenester inkl. tilskudd, minus innsats av varer og tjenester. Definisjonen skiller seg fra definisjonen for eksempel i nasjonalregnskapet, ved at en tar med tilskudd som ikke er avhengig av produsert mengde.

Til dokument

Sammendrag

Prosjektets formål har vært å øke kunnskapen om hvordan landbruk gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i landbruksvirksomhet og øvrig virksomhet i Telemark. Dette er blant annet gjort gjennom kartlegging av verdiskaping og sysselsetting for jordbruk, skogbruk, tilleggsnæringer og landbruksbasert industri på kommunenivå. I tillegg er de økonomiske ringvirkningene kartlagt på fylkesnivå. Det var registrert 8 198 landbrukseiendommer i Telemark i 2010, av disse hadde 6 812 bosetting. I alt var 17 867 personer bosatt på en landbrukseiendom i Telemark i 2010. Det betyr at 10,6 % av befolkningen i Telemark er bosatt på en landbrukseiendom. I dette notatet er verdiskaping beregnet som bruttoprodukt. Bruttoproduktet er definert som verdien av produserte varer og tjenester inkl. tilskudd, minus innsats av varer og tjenester. Definisjonen skiller seg fra definisjonen for eksempel i nasjonalregnskapet, ved at en tar med tilskudd som ikke er avhengig av produsert mengde.

Sammendrag

Dette notatet presenterer beregninger av verdiskaping og sysselsetting for ulike produksjoner innen jordbruket i Trøndelag på kommunenivå. Omsetning er også beregnet, men kun på fylkesnivå, og fordelt på ulike driftsformer. Omsetningen i jordbruket i Sør-Trøndelag er beregnet til å være knapt 2,4 mrd. kr i 2010, inkludert produksjonstilskudd. Av dette er 67 prosent markedsinntekter og 33 prosent offentlige tilskudd. I Nord-Trøndelag er omsetningen beregnet til 3,7 mrd. kr. Her hentes 76 prosent av inntekten fra markedet, og 24 prosent er offentlige tilskudd. Årsaken til at det er en større andel markedsinntekter i Nord-Trøndelag er at her er det betydelig mer veksthus-, fjørfekjøtt- og grønnsaksproduksjon, og disse produksjonene får lite offentlige tilskudd. Verdiskapingen (nettoprodukt) i Sør-Trøndelag er beregnet til 793 mill. kr i 2010, og dette er en reduksjon fra 916 mill. kr i 2007, og 912 mill. kr i 2004. I Nord-Trøndelag er verdiskapingen beregnet til 1 182 mill. kr i 2010, en reduksjon fra 1 307 mill. kr i 2007, og 1 235 mill. kr i 2004. Verdiskapingen målt som bruttoprodukt er hhv 1 009 mill. kr og 1 510 mill. kr i Sør- og Nord-Trøndelag i 2010. Alle de nevnte tallene inkluderer offentlige tilskudd. I Sør-Trøndelag ble sysselsettingen i jordbruket beregnet til 4 434 årsverk a 1845 timer i 2004, det ble redusert til 3 667 årsverk i 2007, og er fra 2007 redusert med ca. 11 prosent til 3 267 årsverk i 2010. I Nord-Trøndelag var sysselsettingen i jordbruket 5 234 årsverk i 2004, det ble redusert til 4 674 årsverk i 2007, og er fra 2007 redusert med ca. 7 prosent til 4 326 årsverk i 2010. Sysselsettingen i jordbruket består av brukerfamiliens arbeid pluss innleid arbeid. Statistisk sentralbyrå har beregnet arbeidsinnsatsen i jordbruk (inkl. jakt og viltstell) til å være noe høyere enn det NILF har beregnet, spesielt i Sør-Trøndelag. Det er grunn til å tro at SSBs tall ligger nærmere virkeligheten enn anslaget som vi har kommet til. Hovedårsakene til dette er nærmere beskrevet i 5.1, men dreier seg i korte trekk om metodiske forskjeller og forskjeller knyttet til utvalg. Grunnlaget for jordbruksdrift er forskjellig i de enkelte kommunene. I Sør-Trøndelag har Oppdal kommune et jordbruksareal på 72 100 dekar, mens Osen har et jordbruksareal på 7 400 dekar i 2010. Midtre Gauldal er den kommunen i Sør-Trøndelag som oppnår høyest verdiskaping i jordbruket totalt sett med ca. 80 mill. kr i 2010. Midtre Gauldal har også størst sysselsetting i jordbruket med 327 årsverk i 2010. I Nord-Trøndelag har Steinkjer kommune det største jordbruksarealet med 158 900 dekar. Røyrvik har det minste jordbruksarealet med 4 200 dekar. Steinkjer er også den kommunen i Nord-Trøndelag som oppnår høyest verdiskaping i jordbruket totalt sett med ca. 204 mill. kr i 2010. Steinkjer har også størst sysselsetting i jordbruket med 752 årsverk i 2010. Melkeproduksjon på storfe er den dominerende driftsformen i trøndelagsfylkene, både målt ut fra verdiskaping og sysselsetting. I Sør-Trøndelag står melkeproduksjonen for 545 mill. kr i verdiskaping og en sysselsetting på 2 077 årsverk i 2010. Melkeproduksjonen står for ca. 69 prosent av total verdiskaping i fylket i 2010, mot 74 prosent i 2004. Saueholdet er nest største verdiskaperen i jordbruket i fylket. Beregningene viser 102 mill. i verdiskaping og en sysselsetting på 624 årsverk i saueholdet i 2010. I Nord-Trøndelag står melkeproduksjonen for 621 mill. kr i verdiskaping og en sysselsetting på 2 292 årsverk i 2010. Melkeproduksjonen står for ca. 53 prosent av total verdiskaping i fylket i 2010, mot 60 prosent i 2004. Driftsformen korn/svin er nest største verdiskaperen i jordbruket i fylket. Beregningene viser 169 mill. i verdiskaping og en sysselsetting på 494 årsverk i denne driftsformen i 2010.

Sammendrag

Det var 7 676 landbrukseigedomar med busetting i Rogaland i 2010. I alt var 32 455 personar busette på ein landbrukseigedom. Frå 2001 til 2010 gjekk talet på jordbruksbedrifter ned frå 5 977 til 4 753. Av desse søkte 4 657 om produksjonstilskot i 2010. Rogaland har 10 prosent av jordbruksarealet i Noreg, medan ein finn 18 av kyrne, 28 prosent av slaktegrisane og 19 prosent av slaktekyllingane i fylket. Fylket har også ein stor del av veksthusproduksjonen, av norskproduserte tomater og agurkar er høvesvis 85 prosent og 32 prosent produsert i Rogaland. For jordbruket er data om storleik på produksjonen henta frå produksjonstilskotdatabasen til SLF. Det er tal dyr og areal som det er søkt produksjonsstilskot for i 2010 i kvar kommune som er utgangspunkt for berekningane. Økonomiske data er i hovudsak henta frå driftsgranskingane i jord- og skogbruk for rekneskapsåret 2010. Medan jordbruket i Rogaland i stor grad er prega av jordbruksføretak med fleire driftsgreiner på same føretaket, er produksjonen i modellen forenkla til i hovudsak å nytte tal frå einsidig produksjon. Ved å nytte gjennomsnittstal frå faktiske bruk som grunnlag for berekningane i ein modell, vil det alltid vere enkelte variablar ein ikkje klarer å treffe innanfor ein akseptabel feilmargin. Det har derfor vore nødvendig å gjere enkelte korrigeringar av dei økonomiske data som er lagt inn i modellen. Økonomien i jordbruket varierer frå år til år. 2010 var eit noko dårlegare år for jordbruket i Rogaland enn dei tre føregåande åra. Dette må ein ta omsyn til når ein vurderer resultata frå berekningane i modellen. Den totale verdiskapinga frå jordbruket i Rogaland i 2010 er berekna til 1,8 mrd. kr. Av dette kjem 57 prosent frå dei sju Jærkommunane Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg. Hå, Klepp og Time er kommunane med høgast verdiskaping i jordbruket, med høvesvis 319,2 mill. kr, 266,3 mill. kr og 154,8 mill. kr. Sysselsettinga i jordbruket er berekna til 6 503 årsverk à 1 875 timar i 2010. Av den totale verdiskapinga frå jordbruket i 2010 i Rogaland, kjem 52 prosent frå mjølkeproduksjon, 13 prosent frå sauehald og 12 prosent frå svinehald. Kor viktig jordbruket er i kommunane i Rogaland, kan ein til dømes vurdere ut frå verdiskaping etter innbyggjartal eller kor stor del av samla skatteinngang til kommunen som kjem frå jordbruksføretak med personleg eigar. Ti av kommunane i Rogaland har verdiskaping frå jordbruket på meir enn kr 10 000 per innbyggjar. Høgast verdiskaping per innbyggjar finn ein i Finnøy kommune med kr 34 200 per innbyggjar. Lågast verdiskaping per innbyggar finn ein i bykommunane Haugesund og Stavanger. Også skatteinngangen frå jordbruket i prosent av total skatteinngang til kommunen, er høgast i Finnøy, med 27,1 %. Frå jordbruksføretak med personleg eigar, var samla innbetaling av skatt (inntekts- og formueskatt) til kommunane frå eigar og ektefelle 276,3 mill. kr i 2010. Det utgjer om lag 2,4 prosent av totalt innbetalt ordinær skatt til kommunane. Samla verdiskaping frå jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring er berekna til 2,17 mrd. kr for Rogaland. Samla sysselsetting er berekna til 6 872 årsverk à 1 875 timar.

Til dokument

Sammendrag

Dette notatet presenterer beregninger av verdiskaping og sysselsetting for ulike produksjoner innen jordbruket i Møre og Romsdal på kommunenivå. Omsetning er også beregnet, men kun på fylkesnivå, og fordelt på ulike driftsformer. Omsetning omfatter både markedsinntekter og produksjonstilskudd. Når ikke annet er sagt, er verdiskaping i dette arbeidet beregnet som nettoprodukt, det vil si den resten som er igjen til betaling for innsatt arbeidskraft og rentekrav på all kapital. Dette tilsvarer vederlag til arbeid og kapital. I nasjonalregnskapet benyttes også bruttoprodukt som verdiskapingsmål. I bruttoproduktet er verdien av kapitalslitet med som en del av verdiskapingen, i tillegg til vederlaget til arbeid og kapital. I beregningene er antall bruk (jordbruksbedrifter) med forskjellige driftsformer hentet fra SLFs tilskuddsstatistikk, mens omsetning, verdiskaping og sysselsetting per bruk er beregnet ut fra NILFs driftsgranskinger. Modellen og beregningene inkluderer tall fra produksjon av tradisjonelle jord- og hagebruksråvarer som melk, kjøtt, ull, egg, korn, oljefrø, erter, frukt, bær, poteter, grønnsaker og blomster. Tilsvarende beregninger ble også gjort for regnskapsåret 2005, og alle 2005-tall som er omtalt i dette notatet er deflatert til 2010-kroner for å få et mer korrekt sammenligningsgrunnlag. Omsetningen i jordbruket i Møre og Romsdal er beregnet til å være knapt 2,1 mrd. kr i 2010, inkludert produksjonstilskudd. Av dette er omtrent to tredeler markedsinntekter og en tredel produksjonstilskudd. Verdiskapingen (nettoprodukt) er beregnet til 734 mill. kr i 2010, og dette er en reduksjon fra 780 mill. kr i 2005. Verdiskapingen målt som bruttoprodukt blir i overkant av 929 mill. kr i 2010. Alle de nevnte tallene inkluderer offentlige tilskudd. Sysselsettingen i jordbruket i fylket ble beregnet til 3 983 årsverk a 1845 timer i 2005, og er redusert med ca. 21 prosent til 3 151 årsverk i 2010. Sysselsettingen i jordbruket består av brukerfamiliens arbeid pluss innleid arbeid. Statistisk sentralbyrå har beregnet arbeidsinnsatsen i jordbruk (inkl. jakt og viltstell) til å være en god del høyere. Det er grunn til å tro at SSBs tall ligger nærmere virkeligheten enn anslaget som vi har kommet til. Hovedårsakene til dette er nærmere beskrevet i kapittel 0, men dreier seg i korte trekk om metodiske forskjeller og forskjeller knyttet til utvalg. Dette forsterkes av at det er mange små bruk, spesielt mange små sauebruk, i Møre og Romsdal. Grunnlaget for jordbruksdrift er forskjellig i de enkelte kommunene. Mens Fræna kommune har et jordbruksareal på i overkant av 58 400 dekar, har Sula et jordbruksareal på 720 dekar i 2010. Fræna er også den kommunen som oppnår høyest verdiskaping i jordbruket totalt sett med ca. 72 mill. kr i 2010, noe som er en nedgang på 8 prosent fra 2005. Fræna har også størst sysselsetting med 282 årsverk i 2010, mot 357 årsverk i 2005, noe som tilsvarer en nedgang på 21 prosent. Melkeproduksjon på storfe er den dominerende driftsformen i Møre og Romsdal både målt ut fra omsetning, verdiskaping og sysselsetting. Melkeproduksjonen står for 1,3 mrd. kr i omsetning i 2010, 499 mill. kr i verdiskaping og en sysselsetting på 1 814 årsverk. Melkeproduksjonen står for ca. 68 prosent av total verdiskaping i fylket i 2010, mot 74 prosent i 2005. Saueholdet er nest største verdiskaperen i jordbruket i fylket. Beregningene viser 86 mill. i verdiskaping og en sysselsetting på 760 årsverk i saueholdet i 2010, og dette er en økning fra 76 mill. og 753 årsverk i 2005.

Sammendrag

I 2008 berekna NILF verdiskaping frå jordbruk og tilleggsnæringar i Agder-fylka på bakgrunn av data frå 2006. Hovudmålet for dette prosjektet, som er gjennomført i 2011, har vore å oppdatere desse berekningane. Dei oppdaterte berekningane er basert på data frå 2009, som er det siste året ein har økonomiske data frå. Det er i alt registrert 13 000 landbrukseigedomar i Agder. Talet på landbrukseigedomar endrar seg lite frå år til år, medan talet aktive bønder går ned. I 2006 var det 1 910 som søkte om produksjonstilskot i dei to fylka. Tre år seinare, i 2009, var talet søkjarar redusert med 19 i Aust-Agder og 22 i Vest-Agder. Totalt var det 1 869 som søkte tilskot i dei to fylka i 2009, 701 i Aust-Agder og 1 168 i Vest-Agder. Frå 2006 til 2009 er jordbruksarealet gått ned med 0,4 prosent i Aust-Agder og 0,8 prosent i Vest-Agder. Totalt jordbruksareal i drift var 303 641 dekar i Agderfylka i 2009. Gjennomsnittleg jordbruksareal per eining har auka frå 155,8 dekar til 159,4 dekar i Aust-Agder og frå 162,5 dekar til 164,3 dekar i Vest-Agder.

Sammendrag

Formålet med analysen har vore å vise utviklingstrekk for jordbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane og å kartlegge verdiskaping, omsetning og sysselsetting innan hovudproduksjonane i jordbruket på fylkes- og kommunebasis. Også for skogbruk er verdiskaping kartlagt på kommunebasis, medan ein for tilleggsnæring har kartlagt verdiskaping på fylkesnivå. Vestlandsjordbruket er prega av mange små driftseiningar, med grovfôrbasert husdyrhald som bærande produksjonar. Det siste tiåret er talet jordbruksbedrifter i Hordaland og Sogn og Fjordane redusert med høvesvis 39 prosent og 35 prosent. Dette er noko meir enn reduksjonen på landsbasis som var på 31 prosent i same perioden. Dei to fylka har også hatt større prosentvis nedgang i dyretal både for mjølkekyr og sau enn landsgjennomsnittet. Jordbruket i dei to fylka har heller ikkje hatt like rask strukturendring som andre delar av landet. I Hordaland er gjennomsnittleg storleik på bruk med mjølkekyr auka med 41 prosent i perioden, til 15,1 kyr per bruk. I Sogn og Fjordane auka kutalet med 43 prosent i perioden, til 14 kyr i gjennomsnitt, medan landsgjennomsnittet auka med 50 prosent til 19,8 kyr per bruk. For sauehaldet auka dyretal per bruk med 32 prosent i Hordaland og 31 prosent i Sogn og Fjordane. Samstundes auka dyretal per bruk med 43 prosent i gjennomsnitt for landet. I 2008 var gjennomsnittsbuskapen av sau høvesvis 49,8 vinterfôra sauer i Hordaland, 55,2 i Sogn og Fjordane og 69,9 i gjennomsnitt for landet. Frukt- og bærproduksjon er svært viktig i nokre av vestlandskommunane. I 2008 var 35 prosent av eplearealet i landet, 49 prosent av pærearealet, 49 prosent av plommearealet og 43 prosent av arealet med søt- og surkirsebær lokalisert i Hordaland, det meste i Ullensvang kommune. Sogn og Fjordane har ein omfattande bringebærproduksjon. Dei siste 10 åra er arealet auka med 34 prosent. Også produksjonsomfanget er redusert for viktige produkt, men ikkje i same grad som nedgangen i brukseiningar og dyretal. Vestlandsbonden har hatt om lag same trenden i økonomisk utvikling som resten av landet i perioden 1998-2007, men nivået har lege kr 20 000–25 000 under landsgjennomsnittet. Verdiskaping frå jordbruket, rekna som nettoprodukt inkl. tilskot, er berekna til 562,5 mill. kr for Hordaland og 606 mill. kr for Sogn og Fjordane. I Hordaland er det Voss som har høgast verdiskaping med 78,5 mill. kr. Deretter følgjer Ullensvang (64,4 mill. kr), Kvinnherad (56,1 mill. kr), (Kvam 51,6 mill. kr) og Etne (46,2 mill. kr). Gloppen er kommunen med høgaste verdiskapinga i Sogn og Fjordane med 73 mill. kr, følgt av Stryn (59,2 mill. kr), Luster (47,3 mill. kr), Jølster 41,4 mill. kr) og Sogndal (37,8 mill. kr). […]

Til dokument

Sammendrag

Hovudmålet for dette prosjektet har vore å finne den økonomiske verdiskapinga frå jordbruk og tilleggsnæringar i jordbruksverksemder. Bakgrunnen for prosjektet er at fylkesmannen frå 2005 fekk eit større ansvar med å koordinere utforminga av strategiar for jordbruksrelatert næringsutvikling. Dette gav fylkesmannen eit behov for meir informasjon og kunnskap om verdiskapinga i jordbruket. Jordbruket i Aust- og Vest-Agder har på linje med resten av landet, hatt ei rivande strukturrasjonalisering mot færre og større einingar. Avgangen av bønder har vore stor, og dei som blir igjen, driv ofte med leigde bruk i tillegg til sitt eige. I 2006 var det om lag 13 000 landbrukseigendommar i Agder, og av desse var det busetting på 8 000 og 1 910 som søkte om produksjonstilskot. […]

Til dokument

Sammendrag

Dette notatet presenterer beregninger av omsetning, verdiskaping og sysselsetting for ulike produksjoner innen jordbruket i Møre og Romsdal på kommunenivå. Videre har det vært en målsetting å tilpasse beregningsmodellen som tidligere er benyttet på andre fylker, til Møre og Romsdal, slik at den kan benyttes til å oppdatere tallene i framtida. Modellen kan også brukes til å vurdere konsekvenser av framtidige endringer i landbrukets rammevilkår både på kommune- og fylkesnivå. Omsetning omfatter både markedsinntekter og produksjonstilskudd. Når ikke annet er sagt, er verdiskaping i dette arbeidet beregnet som nettoprodukt, det vil si den resten som er igjen til betaling for innsatt arbeidskraft og rentekrav på all kapital. Dette tilsvarer vederlag til arbeid og kapital. I nasjonalregnskapet benyttes også bruttoprodukt som verdiskapingsmål. I bruttoproduktet er verdien av kapitalslitet med som en del av verdiskapingen, i tillegg til vederlaget til arbeid og kapital. I beregningene er antall bruk (jordbruksbedrifter) med forskjellige driftsformer hentet fra SLFs tilskuddsstatistikk, mens omsetning, verdiskaping og sysselsetting per bruk er beregnet ut fra NILFs driftsgranskinger. Modellen og beregningene inkluderer tall fra produksjon av tradisjonelle jord- og hagebruksråvarer som melk, kjøtt, ull, egg, korn, oljefrø, erter, frukt, bær, poteter, grønnsaker og blomster. […]

Til dokument

Sammendrag

Hensikten med prosjektet har vært å beregne jordbrukets omsetning, verdiskaping og sysselsetting på kommunenivå i Nord-Trøndelag fylke. Videre har det vært en målsetting å videreutvikle beregningsmodellen slik at den kan benyttes til å oppdatere tallene i framtida samt i forbindelse med konsekvensanalyser knyttet til endringer i landbrukets rammevilkår både på kommune- og fylkesnivå. Fram til i dag har ikke slike modeller og analyseverktøy vært tilgjengelig i en form som muliggjør beregninger uten for stor ressursinnsats. I beregningene er antall bruk (jordbruksbedrifter) med forskjellige driftsformer hentet fra SLFs tilskuddsstatistikk, mens omsetning, verdiskaping og sysselsetting per bruk er beregnet ut fra NILFs driftsgranskinger. Modellen og beregningene inkluderer tall fra tradisjonell produksjon av jord- og hagebruksråvarer som melk, kjøtt, ull, egg, korn, oljefrø, erter, frukt, bær, poteter, grønnsaker. Omsetningen i jordbruket i Nord- Trøndelag er beregnet til å være i overkant av 2,9 mrd. kroner, noe som gir en verdiskaping i overkant av 1,1 mrd. kroner målt som nettoprodukt. Verdiskapingen målt som bruttoprodukt blir nesten 1,4 mrd. kroner. Alle de nevnte tallene inkluderer offentlige tilskudd. For øvrig i notatet er nettoprodukt inkludert tilskudd brukt som mål på verdiskapingen. Sysselsettingen i jordbruket er beregnet til 5 461 årsverk à 1 845 timer for fylket, og består av brukerfamiliens arbeid pluss innleid arbeid. Grunnlaget for jordbruksdrift er forskjellig i de enkelte kommunene. Mens Steinkjer kommune har et jordbruksareal på i overkant av 160 000 dekar, har Røyrvik et jordbruksareal på i underkant av 5 000 dekar. Dette gjør utslag for verdiskapingen. Omsetning, verdiskaping og sysselsetting per dekar for kommunene bestemmes imidlertid av flere forhold og ressurser, blant annet utbredelse og sammensetning av de ulike produksjonene. Vi har beregnet at Frosta har en verdiskaping på over 2 700 kroner per dekar, mens Røyrvik får en beregnet verdiskaping på i underkant av 700 kroner per dekar. Den gjennomsnittelige verdiskapingen per dekar for Nord-Trøndelag ligger på 1 250 kroner per dekar. Hvert dekar gir i gjennomsnitt en sysselsetting på 11 timer. […]

Til dokument

Sammendrag

Siktemålet med dette notatet har vært å vise jordbrukets bidrag til verdiskaping og sysselsetting på kommunenivå i Sør-Trøndelag fylke. I den sammenhengen har det også vært viktig å vise sårbarheten for endringer i produktpriser og offentlige overføringer, og på generelt grunnlag antyde hvilke ringvirkninger jordbruket har med hensyn til verdiskaping og sysselsetting. Det har også vært et mål å gi en enkel oversikt på fylkesnivå over omfanget av andre inntekter brukerne har ved siden av jordbruksinntektene. Hovedgruppene her er tilleggsnæringer til jord- og skogbruk, annen næringsvirksomhet drevet av brukerfamilien, og lønnsinntekter fra arbeid utenom bruket. Bakgrunnen for prosjektarbeidet er at fylkesmennene fra 2005 er tillagt ansvaret for å koordinere utformingen av regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling. Det har aktualisert behovet for å få gjort beregninger av den typen som presenteres i dette notatet. Vår intensjon har vært at resultatene skal være av betydning som beslutningsstøtte. Omsetningen fra jordbruket i Sør-Trøndelag i 2003 er beregnet til ca. 2,1 mrd. kroner (her beregnet som produksjonsinntekt), og verdiskapingen til 816 mill. kroner. Når verdiskaping omtales i notatet er det nettoprodukt inkludert tilskudd som brukes som mål. Beregningene er utført på grunnlag av data fra tilskuddstatistikken til Statens landbruksforvaltning og driftsgranskingene Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) utfører. I følge beregningene er sysselsettingen i jordbruket totalt på 4 783 årsverk á 1 845 timer, og består av brukerfamiliens arbeid pluss innleid arbeid. Det er i notatet gitt eksempler på hvordan strukturen i de større driftsformene kan påvirke sysselsettingen i jordbruket. […]