Hopp til hovedinnholdet

Dominerende tekstur i overflatesjikt

Kartutsnitt_tekstur_Halden_NYest
Kartet Dominerende tekstur i overflatesjikt viser jordsmonnkartlagt areal fordelt i 11 klasser, eksempel fra Halden kommune.
https://kilden.nibio.no

Kartet Dominerende tekstur i overflatesjikt inndeler jordsmonnkartlagte arealer i 11 klasser. Klassetildelinga gjøres i henhold til den teksturen i overflatesjiktet som er identifisert under jordkartlegginga – uten analyse på laboratorium. Kartet ble oppdatert 31. mai, 2022. Dette har ført til endringer både i antall klasser og klassifiseringen av enkeltfigurer i kartet.

Den dominerende teksturen i overflatesjiktet (plogsjiktet) er en av jordegenskapene som registreres under jordkartlegginga. Teksturen i jorda under plogsjiktet kan være forskjellig fra teksturen i plogsjiktet. I felt bedømmes teksturen ved å klemme og kjenne på jorda slik det er beskrevet i skjemaet i venstremargen.

Under jordkartlegginga deles jorda inn i elleve klasser etter tekstur og grusinnhold. Tekstur benyttes om partikler mindre enn 2 mm og er det samme som kornstørrelsesfordeling, det vil si innhold av sand, silt og leir. Grus er partikler med størrelse mellom 2 og 60 mm. For enkelhetsskyld er også innhold av grus hensyntatt i klassene som benyttes under jordkartlegginga og som framstilles i kartet Dominerende tekstur i overflatesjikt.

Teksturklassene i kartet er basert på teksturgruppene som ble definert av Sveistrup og Njøs i 1984. I jordkartlegginga er flere av disse teksturgruppene slått sammen. Teksturgruppene etter Sveistrup og Njøs er nøyere beskrevet på denne nettsiden. Sammenslåingen av teksturgrupper er gjort for at systemet ikke skal bli for omfattende, og for at det skal være mulig å gjøre teksturbedømmelsen i felt. Dersom jorda har mer enn 35 % organisk materiale kommer den i klasse 11, organisk jord. 

Tabellen under beskriver de elleve klassene i kartet Dominerende tekstur i overflatesjikt. En kartfigur kan bestå av enten én eller to jordtyper. Der jordsmonnet er ganske ensartet vil klasseverdien i kartet gjelde for minst 75 % av arealet innenfor kartfiguren. I noen kartfigurer er det registrert to jordtyper med ulik tekstur. Begge jordtypene har da en utbredelse på mellom 25 % og 75 %. I slike tilfeller vil teksturen til den mest utbredte jordtypen vises i kartet. Teksturen til den ikke-dominerende jordtypen vil være oppgitt i objektinformasjonen som kommer fram ved å klikke i kartfiguren. 

Kartet Dominerende tekstur i overflatesjikt er publisert i målestokk 1:2 500-1:40 000. Kartleggingsmetodikken er ikke detaljert nok for å vise kartene i større målestokk. Kartene er derfor heller ikke egnet til bruk på et veldig detaljert nivå.

 

KlasseKlassenavnKlassebeskrivelse
10Grusrik sand 

 

Sand / siltig sand med

≥ 40 vol % grus

11Grusholdig grovsand og sand Grovsand med < 40 vol % grus eller mellomsand / finsand med fra ≥ 20 til < 40 vol % grus 
12Mellomsand og finsand, lite grusMellomsand / finsand, < 20 vol % grus
13Grusholdig siltig sand, sandig silt og siltSiltig grovsand med < 40 vol % grus eller siltig sand / sandig silt / silt med fra ≥ 20 vol % til < 40 vol % grus 
14Siltig mellomsand og siltig finsand, lite grus

Siltig mellomsand / siltig finsand med < 20 vol % grus 

15Sandig silt og silt, lite grus

Sandig silt / silt med < 20 vol % grus

16Siltig lettleire, lite grus

Siltig lettleire med < 20 vol % grus

17

Sandig og grusholdig leire

Sandig lettleire / lettleire /sandig mellomleire / mellomleire (uten hensyn til grusinnhold) eller siltig lettleire / siltig mellomleire / stive leirer med ≥ 20 vol % grus 
18Siltig mellomleire, lite grusSiltig mellomleire med < 20 vol % grus
19Stive leirer, lite grusStiv leire / svært stiv leire med < 20 vol % grus
99Organisk jordJord med > 20 vekt % organisk C  (tilsvarer 35 % organisk materiale)

 

Leirjord.sif075.jpg
Leirholdig jord er vanlig der jorda er avsatt under marin grense. Foto: Siri Svendgård-Stokke, NIBIO

Bruksområde 

Tekstur har stor betydning for jordas agronomiske egenskaper, men også for risiko for erosjon og utvasking av næringsstoffer og plantevernmidler. Tekstur betyr også mye for arealets potensial for dyrking av ulike vekster. 

For eksempel har sandjord lavere innhold av næringsstoffer enn leirjord, den er mer følsom for uttørking og mindre utsatt for jordpakking. Jord med høyt siltinnhold har svært god kapillær ledningsevne for vann og holder bedre på næringsstoffer enn sandjord, men er utsatt for pakking og erosjon. Jord med høyt leirinnhold er næringsrik, men kan bli svært kompakt og begrenser muligheter for vekstvalg. 

Kartet Dominerende tekstur i overflatesjikt er aktuelt å bruke både innenfor agronomi, rådgivning, jordprøvetaking, forskning og miljøplanlegging. Informasjon om tekstur i plogsjiktet brukes også som inngangsdata i flere temakart (se lenker i venstremargen).

Nøyaktighet i temakartet

  • Kart fra jordkartlegginga utgjør et objektivt kunnskapsgrunnlag for beslutninger om bruk av jordressursen.
  • NIBIO har det nasjonale ansvaret for å stedfeste og dokumentere jordsmonnets egenskaper. Jordkartleggingsprogrammet registrerer de samme jordegenskapene på samme måte, uavhengig av hvor i landet jordkartlegginga foregår.
  • Kart er en forenkling av virkeligheten. Innenfor gjeldende metodikk og økonomiske rammer, tilstrebes det å stedfeste og dokumentere jordbruksjordas egenskaper på en standardisert og tilfredsstillende måte for de viktigste bruksområdene.
  • Jordkartlegginga tar utgangspunkt i jordsmonnets stabile egenskaper, ikke de egenskapene som i stor grad varierer med drifta. Jordpakking, plogsåler, biologisk aktivitet og grøfting inkluderes ikke som parametere for å bestemme jordtype. Naturlig strukturutvikling eller fravær av dette inngår i bestemmelsen av jordtype, men det differensieres ikke mellom ulike strukturtyper som for eksempel plate, linse eller blokk. Kartlegginga beskriver dermed heller et naturlig potensial, ikke jordas tilstand, som er avhengig av drift.  På nettsiden Nåværende kartleggingsmetodikk finner du mer informasjon om hvilke jordegenskaper som registreres under jordkartlegginga.
  • Jordkartlegginga får ikke fram alle små variasjoner på et areal. Jordtyper som dekker mindre enn 25 % av et areal blir ikke registrert.
  • En kartfigur kan bestå av to jordtyper. Noen av kartene tar hensyn til både den mest dominerende jordtypen og den mindre dominerende jordtypen, andre kart framstilles kun på bakgrunn av den mest dominerende jordtypen. Da vil informasjon om den mindre dominerende jordtypen framkomme i objektinformasjonen. Objektinformasjonen kommer fram når man klikker i en kartfigur.
  • Minste figurstørrelse i jordkartlegginga er 10 dekar. Mindre arealer kan registreres som egne kartfigurer hvis forskjellen mellom jorda på to naboarealer er stor nok (hvilke egenskaper som gir denne muligheten er definert i metodikken).
  • Temakartene fra jordkartlegginga er publisert i målestokk 1:2 500-1: 40 000. Kartleggingsmetodikken er ikke detaljert nok for å vise kartene i større målestokk, de er ikke egnet til bruk på et veldig detaljert nivå.
  • Geografiske grenser mellom jordtyper er svært sjelden skarpe, men representerer glidende overganger mellom dem. Men, på kart framstilles grensene som skarpe.
  • Skarpe klassegrenser i kartet gjenspeiler ikke fullt ut de glidende overgangene i jordegenskapene som man finner i virkeligheten. I noen tilfeller kan to jordtyper som har ganske like jordegenskaper komme så vidt over og så vidt under en klassegrense. En liten forskjell i virkeligheten kan se ut som en stor forskjell på kartet.
  • Lokalkunnskap om jordsmonnets egenskaper vil ofte kunne være nyttig tilleggsinformasjon til temakartene. Men, det er ikke alltid den lokale kunnskapen er objektiv.
Kornstørrelser.PNG
Tabellen viser kornstørrelser i mm for de ulike fraksjonene.
Tegnforklaring_Tekstur_NY1.PNG
Tegnforklaring for kartet "Dominerende tekstur i overflatesjikt". Kilden.nibio.no
Les mer om oppdateringen av jordsmonnkartene
Beskrivelse av de tre kornstørrelsesfraksjonene

Leir er den minste partikkelstørrelsen. Jo høyere leirinnholdet i jorda er, jo mer plastisk og formelig blir den. Fuktig leirjord kan klemmes til et bånd ved å presse den mellom tommel og pekefinger. Jo høyere leirinnhold, jo lengre blir båndet før det brekker. Teksturgruppen leire deles inn i lettleirer, mellomleirer og stive leirer. Leirene har stor kapasitet til å lagre vann, men en stor del av vannet sitter i og mellom leirmineralene
og er ikke tilgjengelig for plantene. De letteste leirene kan være utsatt for pakking, mens de stiveste leirene blir til harde klumper hvis de jordarbeides i for tørr tilstand.

Silt er den nest minste partikkelstørrelsen. Teksturklassene silt og sandig silt kalles også mjæle eller kvabb lokalt. Siltig lettleire og siltig mellomleire inneholder over 50 prosent silt, men egenskapene til leirpartiklene dominerer i disse klassene. Siltjord har også bra kapasitet til å lagre vann, men silten binder ikke vannet så godt som leira. Siltjord kan være utsatt for både pakking og erosjon.

Sand er den største partikkelstørrelsen blant finstoffpartiklene. Teksturgruppen sand deles inn i finsand, mellomsand og grovsand, etter hvor stor andel det er av de forskjellige sandstørrelsene. Sand har liten kapasitet til å lagre vann. Sandjord er derfor mer utsatt for tørke enn siltjord og leirjord.

Detaljert beskrivelse av teksturklasser
3173_1.agropubdonish_ÅgeNygård_(Greveetal.1999).jpg
Beskrivelse av teksturbedømmelse i felt. Et større bilde av denne figuren finner du på siden som det er lenket til i den gule boksen over. Åge Nyborg, NIBIO
leirjord_fotograf_Siri Svendgård-Stokke.jpg
Jord med høyt leirinnhold kan klemmes ut i lange bånd. Kan man klemme et bånd på over 5 cm er det stiv leire med et leirinnhold på over 40 %. Foto: Siri Svendgård-Stokke, NIBIO
silt_fotograf_Siri Svendgård-Stokke.jpg
Siltjord holder ikke like godt på vannet som leir, og man kan "riste" vannet ut. Silt flyter ut når den blir våt. Foto: Siri Svendgård-Stokke, NIBIO
bedømming av tekstur_fotograf_Siri Svendgård-Stokke.JPG
Denne jorda har lavere leirinnhold og mer sand enn jorda vist på bildene over. Jordkartleggere opparbeider mye erfaring i å bedømme tekstur i felt. Av og til sendes jordprøver inn til laboratoriet for kalibrering av feltobservasjonene. Foto: Siri Svendgård-Stokke, NIBIO