Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Jens Chr. KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hytteområde H3 og H4, Midtre Syndin i Vestre Slidre kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om rammetillatelse for utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskri-velsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hytteområdet som inngår i denne rapporten omfatter 87 hytter og tomter. Jordmassene består i hovedsak av morene og myr/torvjord. Morenejorda har generelt noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert på separate avløpsrenseanlegg. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og slik at en får god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sigevann fra deponi med bunntetting, samt fra behandlingsanlegg for organisk avfall, samles opp og forbehandles i et lufte- og sedimenteringsanlegg. Etter forbehandling skal sigevannet infiltreres i grunnen. Det er gjennomført feltundersøkelser med formål og foreslå nytt anlegg for infiltrasjon og overvåking av sigevannet transport til og i grunnvannet. Strømningsforholdene under eksisterende infiltrasjonskummer samt lagdeling i løsmassene er kartlagt med geofysiske metoder. Forslag til nytt infiltrasjonsanlegg samt fremtidig overvåking er gitt. Anlegget foreslås som et todelt infiltrasjonsbasseng i grop ved siden av eksisterende behandlingsanlegg.
Forfattere
Nils-Otto Kitterød Jim BogenSammendrag
Området langs Vikka og Songa er vernet på grunn av ravineringsprosessene. Det er to hovedtyper raviner i dette området. De store ravinedalene er for en stor del utformet i leire. I denne gruppen er hovedformen dannet av bunnsenking i elveløpene under store flommer med påfølgende skred og jordsig i sideskråningene. Vikka og Sogna er forholdsvis stabile raviner hvor jordsiget dominerer. Den andre hovedtypen raviner er ofte benevnt grunnvannsraviner siden det er antatt at ravineringen henger sammen med grunnvannsgradientene. Grunnvannsravinene er mindre sekkedaler som er utformet i sand. På Gardermoen har vi tidsserier både for vannføring og sedimenttransport i Vikka og Songa. I tillegg har vi observasjoner av grunnvannstanden som kan benyttes for å simulere endringer i grunnvannsgradienten som funksjon av infiltrasjon på Gardermodeltaet. I dette prosjektet som ikke er avsluttet, vil vi undersøke om stor-skala variasjoner i infiltrasjonen kan ha innvirkning på utviklingen av grunnvannsravinene. På NGU seminaret 2006 vil vi vise hvordan en analytisk likning som beskriver en stasjonær grunnvannstand for Gardermodeltaet, kan kombineres med numeriske beregninger. Dette verktøyet bruker vi til dynamiske simuleringer av grunnvannsreservoaret som også inkluderer lokale effekter av senkningstrakten ved jernbanekulverten.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Ved bygging av nye motorveger settes det sterk fokus på å fjerne forurensningskomponenter i overvann før dette slippes til vassdrag. Overvann fra sterkt trafikkerte veger inneholder en kompleks blanding av ulike forurensninger som tungmetaller, organiske miljøgifter, salt og oljeforbindelser. Forurensningsstoffene er delvis knyttet til partikler og delvis løst i vannet. Ulike typer av vegetasjon i både naturlige og tilrettelagte rensesystemer langs vegen øker tilbakeholdelsen og fjerningen av disse stoffene. Vegetasjonen bidrar til redusert vannhastighet som gir økt sedimentasjon, økt infiltrasjon og rensing i jord, økt overflate for nedbrytning, binding og sedimentasjon samt produksjon av organisk materiale som kan binde tungmetaller og miljøgifter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I planområdet Synnfjell Øst, er det planlagt utbygging av flere hundre nye hytter, samt at det er mange eksisterende hytter i området. Det har siden 2002 vært utarbeidet flere utredninger og rapporter vedrørende vannforsyning, forurensningsregnskap og avløpsløsninger. Hele planområdet er delt inn i 9 delområder, R1 " R9. Denne rapporten tar for seg detaljplanlegging av felles avløpsrenseanlegg for delområdene R6 og nedre del av R3. Øst for Synnfjellveien er det to moreneavsetninger med myrområder i de lavereliggende partiene rundt moreneryggene. Planlagt avløpsløsning er å etablere infiltrasjonsbassenger i de to moreneryggene for rensing av avløpsvann fra eksisterende og planlagt hyttebebyggelse i R6 og nedre del av R3. Det er planlagt å etablere to infiltrasjonsbasseng som åpne bassenger med tilkjørt filtersand. I den nordlige moreneryggen etableres det et infiltrasjonsbasseng på ca. 530 m2, mens det i den sydlige moreneryggen etableres et større infiltrasjonsbasseng på ca. 1350 m2. Pga. begrenset hydraulisk kapasitet i morenemassene, vil ikke moreneryggene ha kapasitet til å rense avløpsvann fra hele den planlagte utbyggingen. Etter hvert som utbyggingen av nye hytter øker, vil mengden avløpsvann som tilføres infiltrasjonsbassengene øke. For å øke rensekapasiteten, etableres det sandfilterbassenger i de drenerte myrområdene. For å oppnå tilfredsstillende rensing av fosfor, må det på sikt også etableres lecabasseng for binding av fosfor før renset vann overføres til Dokkfløymagasinet. Renset avløpsvann fra planområdene R6 og nedre del av R3 vil samles opp i drensledninger nedenfor moreneryggene og føres via overføringstunnelen til Dokkfløymagasinet.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for Ulvhild hyttegrend i Vestre-Slidre kommune. Rappor-ten er tredelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Del 3 beskriver avløpsanleggene. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i foru-rensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetillatelse og igangset-tingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Unntatt er servicebygget der bare rammene for utslipp er gitt. Hyttefeltet består av 86 hyttetomter og et servicebygg. Med 90 % tilstedeværelse tilsvarer utbyggingen et utslipp fra 245 PE. Jordmassene består hovedsaklig av morenemasser og forvitringsjord med noe begrensede egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er der-for utarbeidet en avløpsplan basert på infiltrasjonsanlegg for 43 hytter og prefabrikkerte gråvannsrensean-legg med etterpolering i stedlige jordmasser for 45 hytter. For 23 av disse hyttene er alternativet til prefa-brikkerte anlegg jordhauginfiltrasjon basert på tilkjøring av større mengder jord. Infiltrasjonsanlegg skal bestå av slamavskiller og infiltrasjonsfilter. Noen av disse anleggene må støtbelastes med pumpe. En del av infiltrasjonsanleggene kan bare tilføres gråvann og toalettavløpet må behandles separat. Gråvannsrensean-legg skal bestå av slamavskillerenhet, pumpeenhet, biofilter og etterpoleringsgrøft. Toalettavløp ledes til oppsamlingstank eller behandles lokalt. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på lokale borebrønner. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, samt god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder. f
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hyttefelt H1 " Fløten på gnr. 72, bnr. 1 i Nord-Aurdal kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av sted-lige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Beskrivelsen av avløpsanleggene er gitt i ved-legg. Hyttefeltet består av til sammen 10 nye hyttetomter. Jordmassene består hovedsaklig av morene-masser og myrjord med relativ marginale egenskaper som rensemedium og resipient for avløps-vann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan ba-sert separate infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på borebrønner i fjell. Infiltrasjonsan-legg er utformet og lokalisert slik at det kan etableres en borebrønn ved hver enkelt hytte. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hytteområdet Bærtjønn-Bonsvatn i Hjartdal kommu-ne. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rense-medium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (ramme-plan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetil-latelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hyttefeltet består av 19 hyttetomter og 24 eksisterende hytter, totalt 43 enheter. Området består av jord-dekt mark og bart fjell. Jordmassene består hovedsaklig av morenemasser og torvjord/myr. Jordmassene har marginale egenskaper som resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert infiltrasjonsanlegg og gråvannsrenseanlegg med utslipp i grunnen. Toalettav-løp fra alle hyttene må behandles separat. Infiltrasjonsanleggene skal bestå av slamavskiller pumpekum og infiltrasjonsgrøft. Gråvannsrenseanleggene skal bestå av slamavskillerenhet, pumpeenhet, biofilter, hygieniseringsenhet og etterpoleringsfilter. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på borebrønner i fjell, enten små fellesanlegg eller brønner ved hver enkelt hytte. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskil-der.