Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
In the Nordic countries several composting plants for source separated organic household waste (SSOW) experience problems with slow degradation of organic matter and stagnation of temperature around 45-50ºC in early phases of the composting process. The process problems have been connected to high content of organic acids and domination of fermenting organisms in the waste. To break the domination of fermenting organisms, measures must be taken to develop an aerob, thermophilic bacteria population. We have studied how lime addition and adjustment of the SSOW:bulking agent (BA)-ratio influence the development of thermophilic conditions and high-rate respiration in SSOW-based composting.
Sammendrag
Growth cessation and dormancy development in autumn are important adaptive responses of plants for survival in cold climates. This requires the timely sensing and transduction of a seasonal environmental signal, which for most species, including strawberry, is the decreasing daylength of autumn. However, in strawberry plants the dormant state is only quantitative and can be considered a state of semidormancy. Thus, the so-called dormant plants developing under prolonged short day (SD) conditions in autumn retain the capability for growth, albeit at a reduced rate. Dormancy and flowering responses of the strawberry cultivars Korona and Elsanta were studied in controlled environments. Plants were exposed to short day for 5 weeks at temperatures ranging from 9 to 27°C, and subsequently forced at short and long day at 18ºC. Effects on leaf and inflorescence growth and runner formation were recorded. Results from these and further experiments with prolonged short day exposure at temperature of 6 and 15ºC, will be presented and discussed.
Sammendrag
The effect of plant age and cold hardening on resistance to pink snow mould caused by Microdochium nivale was studied in perennial ryegrass. Resistance to M. nivale was estimated as relative regrowth after inoculation and incubation under artificial snow cover at 2 degrees C. Resistance increased with increasing plant age. Cold hardened and unhardened plants of the same age displayed identical resistance. Preliminary studies indicate that expression of genes coding for the PR proteins chitinase and PR-1a increased during incubation of inoculated perennial ryegrass, but no clear difference in expression of these genes was found between plants of different ages, or in hardened versus unhardened plants.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oddbjørn Kval-Engstad John Ingar ØverlandSammendrag
Behovet for vekstregulering er like stort i den nye rødkløversorten "Lea" som i den tidligere sorten "Nordi". I middel for fem forsøk i åra 2002-2005 er det i disse sortene oppnådd signifikante avlingsgevinster på 21 og 13% ved sprøyting med Moddus i dosen 100 ml/daa ved henholdsvis begynnende strekningsvekst (20-30.mai; plantehøyde 15-30 cm) og begynnende knoppdanning (20-30.juni, plantehøyde (55-75 cm). Vekstregulering førte til redusert høydevekst og et stivere og mer opprett plantebestand, men hadde ingen betydning for modningstidspunktet eller spireevnen i disse rødkløversortene. Sammenlikna med vekstregulering uten insektmiddel førte innblanding av fosformidlet Perfektion (100 ml/daa) i sprøytevæska i to forsøk i 2005 til en usikker meravling på 4 % ved sprøyting ved begynnende strekningsvekst og 8% ved sprøyting ved begynnende knoppdanning. Både fordi disse meravlingene var statistisk usikre, og fordi ikke vet hvilke(t) skadedyr som ble bekjempa, trengs det flere forsøk før vi kan gi en generell anbefaling om bruk av insektmidler i kløverfrøavlen.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom forsøksringene i Troms og Finnmark og Bioforsk Nord Holt. I 2005, som er andre prosjektår, gikk det mye tid til gårdsbesøk og vurderinger av muligheter og begrensinger for omlegging til økologisk drift. Det er også foretatt noen økonomiske beregninger ved omlegging fra konvensjonell til økologisk drift. I samarbeid med Økologisk Ideforum Troms ble det avviklet to arrangementer, en vårsamling med tema Småskalaproduksjon og videreforedling av kjøttprodukter, og et høstseminar kombinert med etegilde på økologisk vis. Det er gjennomført kurs i økologisk landbruk i Finnmark (Varangerbotn). Det er sendt ut infoskriv til ringene og brukere og det er informert om prosjektet ved ulike anledninger. Det ble laget en infoplakat om økologisk sauehold til infobruk. To sauebruk startet omlegging til økologisk drift i 2005. Bortfall av kravet om tett ligge-underlag kan trolig virke positivt på utviklingen av økologisk sauehold i Troms og Finnmark, men skal denne produksjonsmåten få noe stort omfang må nivået på de økonomiske virkemidlene trolig økes.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom forsøksringene i Troms og Finnmark og Bioforsk Nord Holt. I 2005, som er andre prosjektår, gikk det mye tid til gårdsbesøk og vurderinger av muligheter og begrensinger for omlegging til økologisk drift. Det er også foretatt noen økonomiske beregninger ved omlegging fra konvensjonell til økologisk drift. I samarbeid med Økologisk Ideforum Troms ble det avviklet to arrangementer, en vårsamling med tema Småskalaproduksjon og videreforedling av kjøttprodukter, og et høstseminar kombinert med etegilde på økologisk vis. Det er gjennomført kurs i økologisk landbruk i Finnmark (Varangerbotn). Det er sendt ut infoskriv til ringene og brukere og det er informert om prosjektet ved ulike anledninger. Det ble laget en infoplakat om økologisk sauehold til infobruk. To sauebruk startet omlegging til økologisk drift i 2005. Bortfall av kravet om tett ligge-underlag kan trolig virke positivt på utviklingen av økologisk sauehold i Troms og Finnmark, men skal denne produksjonsmåten få noe stort omfang må nivået på de økonomiske virkemidlene trolig økes.
Forfattere
Lars Nesheim Gunnlaug Røthe Ragnar EltunSammendrag
Krossa korn kan brukast som kraftfôr i distrikt der det kan være vanskelig å dyrke korn fram til full modning. Krossing og etterfølgjande ensilering av vått korn vart tatt i bruk i Norge i 1988, og metoden er grundig omtala av Bakken (2000) og Berland & Bakken (2001). Korn som skal krossast kan haustast ved eit vassinnhald på 35-50%. I Sverige fann Pettersson (1998) at det optimale vassinnhaldet ved hausting var 30-35 % med omsyn til kornavling, lagertap, utnytting av silokapasitet, hygiene og fôrkvalitet. Det er gjennomført ein del dyrkingsforsøk med korn til krossing i Norge, til dømes i Nordland (Vink, 2003), og det er gjort registreringar på praktiske bruk (Røthe, 2005a, b). Men det er mindre undersøkt korleis kvaliteten av fôret vert påverka av utviklingsstadium og vassinnhald ved hausting. Det vart difor søkt om ekstra midlar frå Statens Landbruksforvaltning innanfor prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking 2001-2004" til å starte opp undersøkingar frå 2003 på Bioforsk-eningane Kvithamar og Holt. Forsøksopplegget vart gjennomført i to år. Forsøka på Kvithamar og Holt i åra 2003 og 2004 har ikkje gitt resultat som kan gi grunnlag for nye tilrådingar om rett haustetid for bygg og havre til krossing.
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
In recent years attention has focused on the consequences of modern forestry on biological diversity. Additionally, past forest management has reduced the structural heterogeneity of forest landscapes, increasing the interest in assessing forest naturalness. General forest history of Norway shows that single-tree and selective logging was the main silvicultural method up to the mid-twentieth century when clearcutting practice took over as the dominating logging regime. Thus, regenerating forests on former clearcut areas have barely reached the stages of maturity, implying that mature forests of today for the most part are remnants from the period of selective logging. This thesis has been part of a comprehensive research project where one of the general objectives was to gain knowledge on the distribution and abundance of rare and threatened species in Norwegian forests....
Redaktører
Atle Hauge Reidun AspmoSammendrag
Landbruket har hatt stor påvirkning på bekkene i jordbrukslandskapet. Mange er lukket i rør, mens andre er rettet ut, senket eller kan være sterkt belastet med næringsstoffer og partikler. Våtmarker og dammer er drenert for å vinne land. Dette har gitt et fattigere kulturlandskap, mindre biologisk mangfold, forurensning og større flomtopper. Mange steder er det ønskelig å reversere denne utviklingen, og et av tiltakene kan være å gjenåpne lukkete bekker. Som en hjelp i dette arbeidet er det laget en utarbeidet en rapport: Gjenåpning av bekkelukkinger " Veileder (Jordforsk-rapport 85/05) beregnet på planleggere eller bønder som vurderer å velge denne løsningen framfor å fornye et eksisterende lukkingsanlegg. Veilederen er et resultat av et prosjekt finansiert av Statens landbruksforvaltning (SLF) og er et samarbeid mellom SLF, Fylkesmannen i Østfold, Rakkestad kommune, NINA, Jordforsk (Bioforsk Jord og Miljø fra 1.1.2006) og NVE. Forfattere av veilederen er Atle Hauge og Håkon Borch, Bioforsk Jord og Miljø, Bjørn Walseng, NINA og Sigrid Langsjøvold, NVE. Atle Hauge har vært redaktør og satt sammen bidragene. I tilknytning til veilederen er det laget et demonstrasjonsanlegg som er brukt som modell i veilederen. Anlegget ligger hos Mads Korsvold på Åstorp gård i Rakkestad. Arild Støylen i Rakkestad kommune har planlagt gjenåpningsanlegget, i samarbeid med Knut Berg hos Fylkesmannen i Østfold. Dette heftet er en kortversjon av veilederen. Vi håper den kan være til inspirasjon for de som har tanker om å sette i gang arbeid med å åpne bekker i kulturlandskapet.
Sammendrag
Temporal changes in the scores of selected soil fertility indices were studied over six years in three different cases of organic crop rotation located in southern, eastern and central Norway. The cropping history and the initial scores of fertility indices prior to conversion to organic cropping differed between the sites. Crop yields, regarded as an overall, integrating fertility indicator, were in all rotations highly variable with few consistent temporal trends following the first year after conversion. On the site in eastern Norway, where conversion followed several years of all-arable crop rotations, earthworm number and biomass and soil physical properties improved, whereas the system was apparently degrading with regard to P and K trade balances and contents in soil. On the other two sites, the picture was less clear. On the southern site, which had a relatively fertile soil before conversion, the contents of soil organic matter and K decreased during the six-year period, but the scores of other fertility indices showed no trends. On the site in central Norway, there were positive trends for earthworm-related indices such as worm biomass and tubular biopores, and negative trends for soil porosity. The results, especially those from the eastern site, illustrate the general difficulty in drawing concllusions about overall fertility or sustainability when partial indicators show divergent trends. Consequently, the study gave no unambiguous support to the initial working hypothesis that organic farming increases inherent overall soil fertility, but rather showed that the effect varied among indicators and depended on status of the cases at conversion. It is concluded that indicators are probably better used as tools to learn about and improve system components than as absolute measures of sustainability.