Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
John Ingar Øverland Trygve S. Aamlid Per Ove LindemarkSammendrag
Vekstreguleringsmidlet trinexapac-ethyl (Moddus 250 EC) ble prøvd i 5 feltforsøk i frøeng av flerårig raigras og hybridraigras i 2004-2005. Feltene var lokaliert på tre steder på Østlandet. Tre doser og to behandlingstidspunkter ble sammenliknet med et ubehandlet ledd. Størst meravling ble oppnådd ved det seineste behandlingstidspunktet (flaggbladstadiet, BBCH 42) og den største dosen (90 ml/daa)
Sammendrag
Målet med prosjektet "Velferd hos kalver i kaldfjøs" var på grunnlag av atferd, tilvekst -og helseregistreringer å evaluere velferden hos unge kalver oppstallet i uisolerte fjøs gjennom vinterhalvåret. Studien var et delprosjekt under pilotprosjektet "Landbruksbygg i Arktis". Konklusjoner: - Adferdsendringerene som ble påvist var en normal tilpasning til lave temperaturer, uten at dette i seg selv gikk ut over dyrevelferden. - Det er nødvendig å tilby spedkalver i uisolerte fjøs en delvis isolert liggeavdeling.Til litt eldre kalver bør det benyttes liggeunderlag med lav varmeledningsevne. - Et godt kalvestell basert på gode rutiner for råmjølksfôring og et tørt, reont og trekkfritt miljø er ekstra viktig i kaldfjøs for å sikre god kuldetoleranse og god dyrevelferd.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I denne artikkelen i det svenske tidsskriftet "Greenbladet" summereres de viktigste resultater fra prosjektet "Berigolf - benefits and environmental risks of fungicide applications on Scandinavian golf greens". Prosjektet har vist at strobilurinene azoxystrobin og trifloksystobin mer effektive enn andre soppmidler når det gjelder bekjempelse av både overvintringssopp og de fleste sopper som forkommer i vekstsesongen. Ved gjentatt bruk er det imidlertid fare for at begge disse soppmidlene kan utvikle resistens, og de bør derfor ikke brukes mer enn to ganger i året. For å redusere faren for resistensutvikling blir i Norge begge preparat markedsført sammen med propikonazole under navnene henholdsvis Amistar Duo og Stratego. I Sverige er bare den reine formen Amistar (uten andre aktive komponenter enn azoksystobin ) godkjent. Sammenlikna med trifloksystobin har azoksystobin lengre halvveringstid og bindes mye mindre til det organiske materialet og i jorda. Amistar / Amistar Duo er derfor mindre miljøvennlig enn Stratego og bør derfor ikke brukes på reine sandgreener uten organisk materiale i vekstmediet.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom forsøksringene i Troms og Finnmark og Bioforsk Nord Holt. I 2005, som er andre prosjektår, gikk det mye tid til gårdsbesøk og vurderinger av muligheter og begrensinger for omlegging til økologisk drift. Det er også foretatt noen økonomiske beregninger ved omlegging fra konvensjonell til økologisk drift. I samarbeid med Økologisk Ideforum Troms ble det avviklet to arrangementer, en vårsamling med tema Småskalaproduksjon og videreforedling av kjøttprodukter, og et høstseminar kombinert med etegilde på økologisk vis. Det er gjennomført kurs i økologisk landbruk i Finnmark (Varangerbotn). Det er sendt ut infoskriv til ringene og brukere og det er informert om prosjektet ved ulike anledninger. Det ble laget en infoplakat om økologisk sauehold til infobruk. To sauebruk startet omlegging til økologisk drift i 2005. Bortfall av kravet om tett ligge-underlag kan trolig virke positivt på utviklingen av økologisk sauehold i Troms og Finnmark, men skal denne produksjonsmåten få noe stort omfang må nivået på de økonomiske virkemidlene trolig økes.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
På grunnlag av en forsøksserie 2002 og 2003 er det i 2004 og 2005 gjennomført tre storskalaforsøk med etablering av økologisk timoteifrøeng sammen med jordkløver eller aleksandrinekløver. For jordkløver har storskalaforsøka bekrefta resultatene i forsøksserien, nemlig at økologisk timoteifrøeng bør etablers med denne, i praksis ettårige, belgveksten som underkultur. Den viktigste funksjonen til jordkløveren er å hindre ugras, herunder kvitkløver fra å etablere seg i frøenga. Når denne "jobben" er gjort, vil jordkløveren dø ut vinteren før første frøavlsåret. I middel for de tre storskalaforsøka gav ei blanding av av 0.5-0.7 kg timoteifrø med ca 1 kg jordkløverfrø 22% større timoteifrøavling i første engår sammenlikna med etbalering av timotei uten jordkløver. For aleksandrinekløver har storskalfeltene ikke bekreftet den avlingsfremmede virkningen som tidligere er rapportert fra småskalaforsøka. I praksis ser det ut til å være vanskelig å få godt tilslag på aleksandrinekløveren ved etablering av økologisk timoteifrøeng med korn som dekkvekst.
Forfattere
Helen FrenchSammendrag
Mål Studentene skal ha kunnskaper om prinsippene i økologisk ingeniørarbeid og forstå hvordan forbindelsen mellom natur og samfunn kan utnyttes i planleggingen av desentraliserte systemer for vannforsyning, bioenergi og gjenbruk av organisk avfall og avløpsvann. Studentene skal kunne identifisere parametere som er nødvendig i planleggingen av systemer for grunnvannsforsyning, bioenergi og gjenbruk av organisk avfall og avløpsvann og bruke dette til å planlegge slike systemer. Innhold Emnet dekker grunnleggende begreper for å forstå økologisk konstruerte systemer. Nøkkelord: biogeokjemisk resirkulering, analyse av livssykluser, forvaltning av nedslagsfelt, grunnvannshydrogeologi, eksempler på moderne økoteknologi. Emnet vil også ta for seg de innbyrdes forholdene til den institusjonelle og sosiale settingen, begrensninger og potensialet ved konstruksjon av økologisk tilpassete systemer. Det er mulig å skrive en semesteroppgave innen et av temaene som gis i dette kurset. Dette vil gi et tillegg på 5 studiepoeng, se beskrivelse av THT299.
Forfattere
Hege StubberudSammendrag
Prosjektet har hatt som formål å fremskaffe ny kunnskap om økotoksikologiske effekter av PFOS, PFOA og 6:2 FTS på terrestrisk miljø. Som testorganisme har vi valgt meitemark(Eisenia fetida), hvor vi har undersøkt evnen til å overleve og til å reprodusere, samt vekst av avkom fram til de er kjønnsmodne. Meitemarken har økologisk viktige funksjoner både som nedbryter av organisk materiale i jord, og som matkilde for andre jordlevende sekundærkonsumenter, gnagere og ikke minst fugl. Den gjennomtrengelige kroppsoverflaten til meitemark bidrar til at forbindelser som er delvis løst i vann lett tas opp i organismene, ogmulighetene for en oppkonsentrering av PFAS-forbindelser i meitemark har derfor også blitt undersøkt.
Forfattere
Bernt Hoel Hans TandsætherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gustav Fystro Tor LunnanSammendrag
NIRS (Nær-Infraraud Refleksjons-Spektroskopi) er dominerande metode for fleire sentrale analysar av grovfôrkvalitet. Den fysiske metoden er rask og kan gje mykje informasjon til låg kostnad. Kalibrering av NIRS-instrumenta er utfordrande, men nye tilnærmingsmåtar gjennom bruk av globale NIRS-databasar er lovande.