Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Til dokument

Sammendrag

Rapporten er en delutredning for reindrift i konsekvensutredningen for etablering av et vern i Bardu. Delutredningen vurderer konsekvensene for landskapet dersom området ikke blir vernet og dersom det blir vernet som nasjonalpark.

Sammendrag

Eni Norge AS gjennomførte boring av letebrønn 7122/7-3 i desember 2005 på Goliatfeltet. Det ble tatt prøver over ristebord av borekaks, samt prøver av boreslam som referanse. Totalinnhold og vannløselig innhold av formiat, salter, metaller og organiske parametre (totalt organisk karbon, PAH, hydrokarboner C10-C40) ble bestemt. I tillegg til den kjemiske karakteriseringen ble økotoksikologiske tester med organismer fra vann og jord gjennomført. Undersøkelsene skal bedre beslutningsgrunnlaget når det gjelder behandlingsbehov for borekaks på land, disponeringsløsninger og miljørisikovurderinger. Det vannløselige innholdet av metaller, hydrokarboner og PAH er lavt i de fleste prøver og reduserer vanligvis ikke muligheten for deponering på deponier for inert avfall. Innholdet av totalt og vannløselig organisk karbon i borekaks er høyt i mange prøver og må reduseres før deponering. Prøven Havert 2350-2430m viste den høyeste toksisiteten både ved testing av eluat fra borekaks og ved innblanding i jord. Formiat er trolig den dominerende toksiske komponenten i eluatene. Effektene på spretthaler kan til dels forklares ved høy ledningsevne (innhold av salter) og høy pH. Observert effekt av borekaks fra Havert 2350-2430m kan imidlertid ikke forklares med bakgrunn i saltinnhold, pH, PAH eller hydrokarboninnhold.

Sammendrag

Denne rapporten omhandler de resultater som er fremkommet ved en kartlegging av spredte avløpsanlegg i Solbergområdet i Skedsmo i september og oktober 2006. Kommunen har bidratt med informasjon fra tidligere kartlegginger (i 1985 og 20 anlegg i 2001). Det har blitt sendt ut et brev til anleggseierne som også har bidratt med å sende inn nyttig informasjon om anleggene. Prosjektet legger grunnlag for at dataene kan kjøres i modellen GIS i avløp i Nitelvaprosjektet med en høyere presisjon enn det ellers ville vært mulig å få til. Selve modellkjøringen og resipientberegninger/vurderinger er holdt utenfor da dette gjøres gjennom tiltaksplanarbeidet for Nitelva. Rapporten gir en oversikt over anleggstyper, de viktigste parametere for å vurdere anleggene, tilstand på anleggene og klassifisering av anleggene etter en miljøindeks slik at det kan gjøres en prioritering av hvilke anlegg hvor det bør iverksettes tiltak. Rapporten gir også en gjennomgang av modelleringer av utslippene. Dataene er lagt inn i WEBGIS avløp slik at kommunen vil ha tilgang til dataene i en periode etter prosjektet via WEB.

Sammendrag

I forbindelse med Statoils oppfølging og erfaringsoverføring vedrørende sammensetning og håndtering av vannbasert boreavfall fra Barentshavet, er det ønskelig å sammenstille informasjon om sammensetning av boreavfall tatt på borerigg og avfall som mottas ved avfallsdeponi (i containere) og som er gjenstand for verifikasjonstesting. Sammensetningen av borekaks med vedheng fra Uranus (letebrønn 7227/11-1S og 1A) og Snøhvit (brønn 7121/7-N 3H) karakteriseres ikke som farlig avfall i henhold til kriteriene gitt i kapittel 11 i avfallsforskriften "Farlig avfall". Innholdet av vannløselige salter (målt som klorid) og løst organisk karbon (DOC) i eluater fra ristetester av borekaks med vedheng fra Snøhvit- og Uranus er i de fleste prøver høyere enn grensene som er satt for deponering på deponier for farlig avfall (ifølge vedlegg II i avfallsforskriftens kap.9 "Deponering av avfall"). Innholdet av salt og løst organisk karbon må reduseres derom vannbasert borekaks med vedheng skal deponeres på land. Oppslemming av boreavfallet med ferskvann fjerner effektivt salt og løst organisk materiale. Innholdet av metaller, totalt organisk karbon, hydrokarboner og PAH er lavt og tilfredsstiller kravene satt til deponier for inert avfall eller ordinært avfall. Lav hydraulisk ledningsevne i borekaks med vedheng gjør at den etter vasking trolig kan brukes som tettende masser på deponi. Undersøkelser av dette planlegges utført høsten 2006.

Sammendrag

Rapporten er en del av konsekvensutredning for Vigra Spool Base, som omhandler konsekvenser for verneområder, naturtyper/botanikk og marine områder. Vigra Spool Base er en rørsveisingsbane med dypvannskai, transportstrekning, produksjonsanlegg, rørlager og tilførselsvei. Det skal fylles ut i sjøen ved kaianlegget, mens myra skal fjernes i området for produksjonsanlegget og i traséen for rørlageret, og legges opp i voller langs anlegget. Naturreservatene Blindheimsvika og Rørvikvatnet berøres ikke direkte av tiltaksområdet. Det er ikke funnet fare for endring av de hydrologiske forholdene rundt Rørvikvatnet. Myra og underliggende løsmasser danner en naturlig uavbrutt barriere mellom tiltaket og Rørvikvatnet, og toppen av løsmassene er hard og har svært liten vannledningsevne. Rørvikvatnets vannivå er omtrent på samme høyde som tiltaket i de områdene som ligger nær vatnet. Dersom en ikke graver seg ned i løsmassene vil det ikke være fare for utlekking av vann fra Rørvikvatnet, eller endring av nedbørfeltet. Det er ikke funnet botaniske rødlistearter i området, og heller ikke sjeldne naturtyper eller endring av viktige landskapsøkologiske sammenhenger. I de marine områdene utenfor er det heller ikke funnet sjeldne arter, og tiltaket vil ikke svekke det biologiske mangfoldet marint. Tiltaket og aktiviteten på anlegget vil ha liten innvirkning på fugle- og dyreliv i området, både i verneområdene og i området ellers.

Til dokument

Sammendrag

I norske forsøk er det målt høyere surfôropptak og høyere mjølkeytelse med snittelengde på ca 2 cm sammenlignet med 6-10 cm. Dette stemmer godt med internasjonal litteratur, og mye tyder på at vi har et potensial som ikke er utnyttet.

Sammendrag

Den 7. september 2006 ble det gjennomført befaring av utmarksbeitene på Tjongsfjordhalvøya. Hensikten med befaringen var å kartlegge utmarksarealene og foreta en vurdering av områdets bærekapasitet for sau (antall sau/dekar utmarksbeite). Resultatene skulle inngå som en del av et større forskningsprosjekt som har forsøkt å kartlegge årsakene til tap av lam på Tjongsfjordhalvøya på grensen mellom kommunene Rødøy og Meløy. Arealberegning viser at utmarksbeiteområdet dekker ca 16.000 dekar (16 kvadratkilometer). På grunn av harde og sure bergarter på store deler av Tjongsfjordhaløya, karakteriseres store deler av utmarka som mindre godt beite. Ut fra øvre tilrådelige antall sau per arealenhet på de forskjellige beitekvalitetene og fordelingen av utmarksarealene på Tjongsfjordhalvøya etter beitekvalitet er øvre tilrådelige dyretall beregnet til å være 866 sauer. Tiltak som krattrydding kan øke beitekapasiteten på Tjongsfjordhalvøya.

Til dokument

Sammendrag

Denne publikasjonen beskriver biologiske avløpsfrie toaletter; funksjon, fordeler og ulemper, miljømerking, valg av store eller små biodoer samt veiledning for installasjon og tips om stell vedlikehold av biodoer. Informasjonen om biodoer er generell og ikke direkte knyttet til de modellene som finnes på markedet. Prinsippet for avløpsfrie biologiske toaletter er enkelt: Urinen fordampes og det faste avfallet (avføring og papir) brytes ned til kompost. Biodoer bruker ikke vann og skal heller ikke kobles til offentlig kloakk. Mange biologiske klosetter krever strøm. Biologiske toaletter kan derfor miljømessig sett være et svært godt alternativ til vannklosetter forutsatt rett valg av toalett, dimensjonering og vedlikehold.