Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
EU-kommisjonen har satt jordkvalitet på den politiske dagsorden og har identifisert 8 trusler mot jord innen EU-området. Flere av disse truslene er også relevante for Norge. Det forberedes en tematisk strategi for beskyttelse av jord hvor ett av hovedelementene vil være et lovforslag i form av et rammedirektiv for jord.
Sammendrag
Artikkelen gir en oversikt over avlinger, avlingsvariasjon, fôrkvalitet og såkornkvalitet for nakne sorter av bygg og havre i norske forsøk
Sammendrag
Vask av vegtunneler mobiliserer akkumulerte trafikkskapte forurensningskomponenter. Rapporterte undersøkelser dokumenterer mengde forurensningskomponenter som kan gjenfinnes i vaskevann, sandfang og masser sugd opp av suge- og feiebiler. Undersøkelsene viste at forurensningsproduksjonen i vegtunnelene økte med økende trafikkbelastning, en høyere forurensningsproduksjon i piggdekksesongen enn om sommeren, at vaskevann inneholdt så høye konsentrasjoner av miljøproblematiske komponenter at det bør renses og at massene fra sandfang og suge- og feiebiler må disponeres på godkjent deponi med mindre det utføres utlekkingstester som kan "frikjenne" massene
Forfattere
Stein Harald Hjeltnes John Harald Rønningen Torbjørn Takle Jan Meland Tomas HesthamarSammendrag
Artikkelen er ein syntese av rapporten "Analyse av norsk frukttrekvalitet i høve til norsk kjernefruktproduksjon" utarbeidd og finansiert av Gartnerhallen i 2005. Det vert her sett fokus på dei problema som både fruktdyrkarar, planteskular og Gartnerhallens Eliteplantestasjon står overfor, og det er føreslått tiltak ut frå ulike scenarier - med eksisterande planthelselovgjeving og ved å ta i bruk EU sitt plantehelsedirektiv.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
2006 ble et et bra frøår, spesielt for hovedartenetimotei og engsvingel. Fine forhold under blomstringa, med tørt og solrikt vær, samt gode innhøstingsforhold i store deler av landet, var med og la grunnlaget for de høye frøavlingene. Noen steder førte imidlertid lokale kraftige regnbyger i innhøstingsperioden til frødryssing og avlingstap i enkelte timoteifrøenger.
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Antagonistiske sopper har fått økt betydning som alternativ til kjemiske midler mot plantesjukdommer. Antall markedsførte sopper til bruk i biologisk bekjempelse øker fra år til år. Indudstriell produksjon av uten genetiske endringer og tap av effekt i biokontroll er en utfordring. Regelverket for godkjenning av biologiske preparater varierer fra land til land. Molekylære metoder er nyttige i registrering og markedsføring av sopper til biologisk bekjempelse.
Forfattere
Lars SekseSammendrag
Artikkelen gjev ei kortfatta oversikt over genetiske ressursar innan slekta Prunus i Noreg; samlingar som er etablerte i samarbeid med Nordisk Genbank og som er omtala på nettsstaden www.plantearven , samlingar elles som er forvalta av FoU-institusjonar og dessutan viltveksande arter.
Sammendrag
En ny type blå limfeller med feromoner, Thriplineams, lover mer effektiv fangst av amerikansk blomstertrips i blomster- og grønnsakskulturer i veksthus. Fellene skal være spesielt godt egnet til tripsovervåking om vinteren, da tripsen er mindre aktiv enn om sommeren. Vi testet disse fellene i et gartneri med snittroser under høst- og vinterforhold.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Trøndelag som destinasjon har ikke det spektakulære i seg som fjordene på Vestlandet, men kan likevel by på en spennende historie, et rikt kulturliv, levende landbruk og muligheter for naturopplevelser både ved kysten og i fjellet. Det å "se karakteristiske kulturlandskap" og det å "lære om andre mennesker og steder" betyr mye både for norske og utenlandske turister. Ved økt bevissthet og satsing på de ressursene kulturlandskapet kan tilby kulturturismen, bør landskapskvalitetene kunne opprettholdes og videreutvikles slik at de appellerer til reiselivsnæringa også i framtida.