Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Kommunen har pålagt kontroll av eiendom forut for bebyggelse grunnet lagring av trevirke, muligens impregnert virke, i perioden hvor Telemark treimpregnering drev på nabotomta. Det er tatt prøver fra i alt 12 sjakter (med gravemaskin) på inntil 70 cm dybde. Det er laget 3 blandprøver fra toppsjiktet og 3 blandprøver fra toppen av det naturlig tettende leirlaget. Det er analysert på kobber, krom og arsen i blandprøvene. Ingen av prøvene viser verdier som overskrider tiltaksgrensene for barnehagejord satt av nasjonalt folkehelseinstitutt for metallene kobber, Krom eller arsen. Prøvene som nå er analysert viser derfor ingen spor av forurensning fra treimpregnering på den aktuelle eiendommen. Det er heller ikke påvist annen aktivitet som tilsier forurensning av annen type på eiendommen. Eiendommen kan benyttes til boligbebyggelse uten ekstra tiltak.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove Lindemark John Ingar Øverland Lars Olav BreivikSammendrag
Erfaringene så langt tilsier at kutting av frøhalmen, enten ved første og andregangs tresking, er et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i frøeng av timotei og engsvingel. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). Er stubben ved tresking lengre (> 15 cm) bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. En forutsetning for å lykkes med halmkutting/snitting er det at den kutta/snitta halmen blir jevnt spredt på feltet, slik at de nye skuddene klarer å vokse raskt gjennom halmlaget. Foreløpig er det ingen sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret gjødslingspraksis i frøengene.
Forfattere
Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Ketil HaarstadSammendrag
Overvåking av forekomst av pesticider i grunnvann i jordbruksområder inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Overvåkingen av overflatenært grunnvann har pågått siden 1995, mens overvåkingen av drikkevannsbrønner startet i 1998. I 2005 ble overflatenært grunnvann overvåket ved to lokaliteter, Vasshaglona i Grimstad og Heiabekken i Råde (totalt 5 brønner). Også 4 drikkevannsbrønner lokalisert utenfor JOVA-felt ble prøvetatt. Totalt i perioden 1997-2005 er det tatt prøver i 22 drikkevannsbrønner. Det ble påvist pesticider i alle brønnene som ble prøvetatt for overflatenært grunnvann i 2005. To av brønnene viser en signifikant nedgang i total konsentrasjon av pesticider gjennom overvåkingsperioden. Det ble påvist pesticider i 3 av de 4 drikkevannsbrønnene som ble prøvetatt. To av disse viser en tendens til økt total konsentrasjon av pesticider gjennom overvåkingsperioden, men økningen er ikke signifikant.
Forfattere
Svein Morten EilertsenSammendrag
Rapporten er en delutredning for reindrift i konsekvensutredningen for utbygging av Nygårdsfjellet vindpark, trinn 2. Delutredningen vurderer konsekvensene for reindrifta dersom vindparken blir bygget.
Sammendrag
Prosjektet hadde som målsetning å øke interessen for verdiene i kulturlandskapet i Forradalen, Stjørdal kommune, slik at disse kunne legge et grunnlag for ulike tiltak og aktiviteter i framtida. Flere møter, befaringer og en markdag ble gjennomført som en del av mobiliseringen i prosjektet. Prosjektet skulle bidra til flere søknader om SMIL-midler i årene framover. I en spørreunderøkelse svarer flere bønder at har fått økt kunnskap og større interesse for kulturlandskapet og at flere nå kommer til å søke SMIL-tilskudd eller regionalt miljøprogram som følge av prosjektet.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevann ved Teigen er analysert i alt 6 ganger i 2005, ved tidsproporsjonale blandprøver, samt stikkprøver med utvidet program. Det er tatt prøver av råvann, ut lagune og ut biodam. I tillegg er det tatt prøver fra bekk oppstrøms og nedstrøms anlegget, samt i nærliggende grunnvannsbrønn. Målt sigevannsproduksjon i 2005 var ca. 13 900 m3, eller 38 m3/dag. Sigevannsanlegget har i gjennomsnitt oppnådd følgende rensegrader: 25 % for KOF, 38 % for NH4-N og 94 % for Tot-Fe. Rensingen av KOF er lavere enn det som vanligvis blir stilt krav om. Bekken er også prøvetatt før og etter utslipp og viser ingen tegn til økning i uønskede stoffer. Pesticider er også påvist i bekken. Det er gitt forslag til analyseprogram for 2006.
Forfattere
Ann Norderhaug John Hermansen Lena Bergils Kurppa Sirpa Anna Gudrun Thorhallsdottir Line RosefSammendrag
Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ) vedtok i juni 2005 å nedsette en arbeidsgruppe innen området kulturlandskap med formål å utrede status for kulturlandskapsforskningen i Norden med fokus på jordbrukets næringsmessige utnyttelse av arealer. Bakgrunnen for vedtaket var Akureyri-deklarasjonen om jordbrukets framtidige roller og kulturlandskapet som ressurs, ikke minst i sammenheng med bygdeutvikling. Arbeidsgruppen har utarbeidet en oversikt over pågående forskning i de nordiske landene, kommet med anbefalinger om hvilke forskningsoppgaver som er mest aktuelle samt foretatt en vurdering av ulike samarbeidsformer.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sigevann fra deponi med bunntetting, samt fra behandlingsanlegg for organisk avfall, samles opp og forbehandles i et lufte- og sedimenteringsanlegg. Etter forbehandling skal sigevannet infiltreres i grunnen. Det er gjennomført feltundersøkelser med formål og foreslå nytt anlegg for infiltrasjon og overvåking av sigevannet transport til og i grunnvannet. Strømningsforholdene under eksisterende infiltrasjonskummer samt lagdeling i løsmassene er kartlagt med geofysiske metoder. Forslag til nytt infiltrasjonsanlegg samt fremtidig overvåking er gitt. Anlegget foreslås som et todelt infiltrasjonsbasseng i grop ved siden av eksisterende behandlingsanlegg.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Kontraktarealet av konvensjonelt og økologisk dyrka frø meldt inn til høsting i 2005 var totalt 33922 daa, som er en økning på 32% sammenlignet med tilsvarende areal i 2004. Størst var økningen for engsvingel (85%), men også for rødkløver, timotei og engrapp var økningen betydelig (20-56%). For engsvingel må det legges til at arealet i 2004 var det laveste på mange år. Timotei la beslag på 57% av det totale frøavlsarealet, og er fortsatt den dominerende arten innen norsk frøavl. Totalt ble det avlet frø av til sammen 30 sorter av 15 ulike gras- og kløverarter i 2005. Det ble i 2005 høsta 57 frøavlsforsøk, noe som er en nedgang på om lag 10% sammenlignet med foregående år. Nedgangen skyldes først og fremst mindre forsøksaktivitet innenfor økologiske frøavl