Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Ved produksjon av juletre er det mye en bør tenke på i forhold til skader og sjukdommer. Hvilket treslag en vil satse på er gjerne avhengig av markedet, men en må også vurdere hvilke treslag som klarer seg i forhold til for eksempel klimaforholdene på stedet. Både treslag og proveniens må en vurdere. Hvis mulig er det ønskelig at juletreplantasjer med gran anlegges et stykke fra granskog. Ved valg av edelgran er dette gjerne lettere, men husk at om det er enkeltstående edelgraner like ved så kan disse gi smittepress av sjukdommer.
Forfattere
Karl ThunesSammendrag
Sibirsk Edelgranlus (Aphrastasia pectinatae) er vidt utbredt i Norge. Den kom til Norge i 1960 og finnes nå vest til Seljord og til Bodø i nord. Innen dette området er den til stede, eller potensielt til stede i edelgranplantasjer i et mer eller mindre kontinuerlig belte. Utover dette er den tidligere funnet i Målselv i Troms. Siden 2002 er lusa funnet i bestand av edelgran i Kaupanger og i Luster i Sogn og Fjordane, Ørskog i Møre og Romsdal og Moi i Rogaland. Den til dels kraftige ekspansjonen til områder vest og sørvest i landet er bekymringsfull fordi den smitter lett mellom bestand og den er følgelig nå påvist i det området i Norge som har størst produksjon av juletrær og pyntegrønt. For produsenter av edelgran til juletre og pyntegrønt er Sibirsk Edelgranlus uten tvil den største trusselen mot industrien.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
En ny formulering av Hussar er prøvd med tanke på bekjemping av grasugrasene markrapp, knereverumpe og tunrapp i frøeng av timotei, engrapp, rødsvingel, sauesvingel og i bladfaks.
Forfattere
Ole Taugbøl Unni Abrahamsen Kirsti Anker-Nilssen Harald Hetland Inger Johanne Karlengen Nils Petter Kjos Ellen Kristine Olberg Anita Stevnebø Birger Svihus Anne Kjersti Uhlen Mauritz Åssveen Odd Magne HarstadSammendrag
For å sikre avsetning av norske kraftfôrråvarer, vil det bli nødvendig å øke innholdet av omsettelig energi i korn ved seleksjon av sorter, også nakne kornsorter, samt fysisk avskalling av havre. Videre er det ønskelig med en økt produksjon av erter og oljevekster.
Forfattere
Daniel RasseSammendrag
Dynamics of soil organic matter is an important factor of soil quality. A long-standing view is that recalcitrant molecules of plant residues contribute more to long-term storage of organic carbon than more soluble plant residues. This view is currently being questioned, and parts of our recent studies will be presented that support the need for reconsideration of the topic.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Dvale er første fase i potetens fysiologiske utvikling. Den er viktig for å hindre at knollene begynner å gro for tidlig. Vi har undersøkt hvordan dyrkings- og lagringstemperaturer påvirker dvaleperiodens lengde hos sorten Asterix, og hvilken betydning dette har for egenskapene som settepotet.
Sammendrag
Forurensning fra jordbruksarealer er i stor grad styrt av avrenningsmengder og tidspunkter for avrenning. Økt hyppighet av ekstremvær kan komme til å øke tapene av næringsstoffer og pesticider og ha negative effekter på vannkvalitet. Endret avrenningsmønster vil påvirke hydrotekniske anlegg, flomsikring i jordbrukslandskapet og utløse behov for nye tiltak.
Sammendrag
I et omfattende klimaprosjekt i Bioforsk undersøker vi effekten av ulike faktorer på overvintringsskader, samt frost- og istoleranse i gras. Temperatur er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren, mens økning i CO2-innhold og nedbørsmengde betyr mindre. Mildvær midtvinters vil gi raskere avherding, og store fluktuasjoner i været kan gi økning i isskader enkelte steder.
Sammendrag
Klimaendringer kan føre til at flerårige ugras vokser lenger utover høsten og derved skaper større problemer i påfølgende vekstsesong. Spesielt kveke vokser langt utover høsten ved økende temperatur. Kveketilveksten økte også ved en økning i CO2-konsentrasjon. Kveke hadde høyest og åkertistel lavest frosttoleranse. Kun i åkerdylle ble frosttoleransen dårligere med et varmere klima før frysing.
Sammendrag
Den middpatogene soppen Neozygites floridana er en viktig naturlig fiende for veksthusspinn - midden, Tetranychus urticae. Plantevernmidler, spesielt soppmidler, kan hemme denne nyttesoppen. Dette bør det tas hensyn til når en sprøyter mot soppsykdommer i jordbær og i andre kulturer hvor veksthusspinnmidden er et problematisk skadedyr.