Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Det satses på nye bærkulturer i Norge. Blåbærdyrkingen er kommet godt i gang, og bjørnebær ligger i startgropen. Bjørnebær er en kresen plante som krever godt klima og godt stell, og bærene er ømfintlige og setter store krav til håndtering. En satsing på bjørnebær vil derfor kreve mye både av produsenter og omsetningsledd. Men trives bjørnebærplanten vil den gi stor avling med flotte, svarte, glinsende bær, med en bærstørrelse på nesten det dobbelte av bringebær. Markedet er interessert i bjørnebær, vi importerer stadig mer både frosne og friske bær. Det er først og fremst friske bær som er interessant å produsere i Norge. Frosne bær kan kjøpes for ca 10 kr kg på verdensmarkedet, og tollen er bare 60 øre kiloet, det klarer vi ikke å konkurrere med. Friske bær selges til helt andre priser, så selv om markedet er mindre, bør det være plass til mange bjørnebærdyrkere i Norge. Ved Planteforsk Njøs startet vi med forsøk med bjørnebær i 1989, og vi har funnet frem til sorter som kan dyrkes på friland i Norge. Bjørnebærplanten er relativt lite hardfør, og krever lenger vekstsesong enn f. eks. bringebærplanten, så det er kun aktuelt å starte med dyrking i områder med godt klima. Bjørnebær kan også dyrkes i plast- eller veksthus. I Holland er det vanlig å dyrke bjørnebær i hus, de får tidligere avling og dermed bedre priser på bærene. De dyrker også under plasttak, for å få bedre bærkvalitet. Det er kanskje noe å tenke på for oss også, spesielt ved dyrking av seine sorter. Utover høsten får vi som oftest mye nedbør, og bærkvaliteten blir dårlig på friland. I dag må alt plantemateriale kjøpes fra utlandet. Men på grunn av økende etterspørsel etter bjørnebærplanter, har Gartnerhallens Eliteplantestasjon Sauherad startet rensing og oppformeringsarbeid med bjørnebær. Går arbeidet etter planen vil det bli norsk kontrollert plantemateriale å få kjøpt fra 1998 eller 1999. Stadig flere ber om råd og veiledning om dyrking av bjørnebær, så derfor har vi laget en dyrkingsveiledning om bjørnebær ved Planteforsk Njøs. Veiledningen omhandler både dyrking på friland og i plast- og veksthus. I heftet vil en finne råd om dyrkingsmetoder, stell, sortsvalg og håndtering av bærene etter høsting. Veiledningen er et hefte i Planteforsk sin serie Grønn Forskning, og man kan få kjøpt heftet ved å henvende seg til Planteforsk Njøs, 5840 Hermansverk, tlf 57 65 36 11 eller fax 57 65 40 53. Heftet er på 28 sider, og koster kr 150. Vi har også laget en rapport som detaljert omhandler dyrking i veksthus og plasthus slik de gjør det i Holland og Belgia. Hefte er en reiserapport fra en studietur i 1996, og heter Klimaregulert produksjon av bringebær og bjørnebær til friskkonsum. Rapporten er på 19 sider, og koster kr 100. Rapporten kan kjøpes ved Planteforsk Njøs.
Sammendrag
Interessen for selvrekrutterende kjøttproduksjon har økt kraftig i de seinere årene. Antall ammekyr har steget fra ca. 8 000 i 1991 til 23 800 i 1996, og antallet forventes å øke ytterligere. Vanskeligheter for spesialiserte kjøttprodusenter med å skaffe nok kalver, utnyttelse av ledige ressurser som bygninger, naturlige beiter og halm, dårligere lønnsomhet i kornproduksjonen og forholdsvis gode markedsutsikter for kjøtt av kjøttfe er alle forhold som stimulerer til økt selvrekrutterende kjøttproduksjon. Formålet med denne undersøkelsen har vært å klarlegge økonomien i selvrekrutterende kjøttproduksjon. Vi har sett nærmere på nødvendig innsats av kapital, arbeidsbehov, avdrått, fôringsopplegg og andre forhold som er viktige for det økonomiske resultatet. Videre har vi forsøkt å finne optimale produksjonsopplegg på bruksnivå under ulike produksjonsforhold. Problemstillingene som tas opp er nærmere beskrevet i kapittel 2. Undersøkelsen bygger på gjennomgang av empirisk materiale og modellberegninger. Vi har foretatt en regnskapsundersøkelse på 7-9 såkalte typebruk over en 3-årsperiode. Brukene representerer relativt nyetablerte kjøttprodusenter på Østlandet. Videre har vi regnskapsresultater for 3 analysebruk over en 5-årsperiode. To av analysebrukene ligger på Sørlandet og ett i Trøndelag. I tillegg har vi registreringer av arbeidsforbruksdata fra økonomiforsøkene. [...]
Sammendrag
I dette notatet diskuteres alternative måter å utforme et tollvern i kjøttsektoren på. Oppdragsgiveren (Landbruksdepartementet og Finans- og tolldepartementet) har avgrenset diskusjonen til å gjelde valget mellom spesifikk tollsats (fast kronetollsats) og ad valorem tollsats (prosenttoll), og eventuell innføring av et prisgrensesystem med mulighet for administrativ endring av tollsatser for målprisvarer løpende gjennom året. Alternativet til administrative tolljusteringer er å ikke benytte administrative tollendringer som et virkemiddel for å opprettholde målprisen mellom de årlige fastsettingene av tollnivå. Drøftingen gjelder i første rekke hvilke virkninger valg av importsystem har for kjøttforedlingsindustrien og grossist-/detaljistleddet. To viktige forutsetninger for diskusjonen og konklusjonene i notatet er: Det er forutsatt et tollnivå som gir reell konkurranse utenfra, det vil si at det er lite «luft» i tollsatsene. Administrative tollendringer skal bare gjennomføres for kjøttråvarer, det vil si varer omfattet av målprissystemet og (eventuelt) stykningsdeler av slakt. Toll på foredlede kjøttvarer vil derfor ikke bli endra utenom de årlige tollfastsettingene. [...]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar SamsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnfinn SkogenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A.R.S. Kaoneka Birger SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Skage Gård is a typical West coast farm. Its total area is 30 ha, with 23 ha of forest and 7 ha of fields (including 60 ha with christmas trees and 0,5 ha of greenery). The production of christmas trees started 35 years ago. Christmas tree sales make up 60-65 % of the farms income, and this percentage is expected to increase. Between 3,000 and 5,000 trees are planted each year and there are approximately 55,000 trees now in production. Most of these must be formed and trimmed
Forfattere
Naomi M. Saville Wenche E. Dramstad Gary L.A. Fry Sarah A. CorbetSammendrag
This paper presents the results of a bumblebee mark-reobservation study conducted in a fragmented agricultural landscape, where bumblebee resources (forage, and probably also nest sites) exist mainly on scattered remnants of semi-natural habitat. The results show that reobservations of bumblebees marked while foraging were numerous and in general at short distances (less than 50 m) from where they were marked. In contrast, when bumblebees were marked at the nest, the numbers of reobservations were very low, even though monitoring of nest traffic showed the nest to be very active during reobservation walks. The results indicate that bumblebees do not necessarily forage close to their nest, and that caution is needed if foraging area and nest location are based solely on the observation of foragers