Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
Gransnutebillen gjør stor skade i granplantninger over hele Europa og kan føre til stort økonomisk tap dersom det ikke settes inn tiltak (Langström & Day, 2004). De voksne billene blir lokket til nye hogstflater av duftene fra hogstavfall og stubber. Billene legger egg i røttene til de ferske stubbene, og larvene utvikler seg i innerbarken. De voksne billene lever lenge og eggleggingen kan skje i to sesonger. Når den nye billegenerasjonen klekker fra stubbene etter 1-2 år begynner de også å ete på de små bartreplantene.
Sammendrag
Ved å utnytte det mobile soppmiddelet metalaksyls kirale egenskaper har man oppnådd en lavere risiko for negativ innvirkning på helse og miljø. Men i enkelte jordtyper kan en miljørisiko likevel ikke utelukkes.
Forfattere
Kjell Wærnhus Jan NetlandSammendrag
I dette innlegget gjøres det rede for testresultater fra 2005 og 2006 der det blir påvist resistens eller høy grad av toleranse overfor sulfonylureapreparater i 2 nye populasjoner av vassarve og for første gang i Norge i balderbrå, då, linbendel og stivdylle.
Forfattere
Gry AlfredsenSammendrag
De nordiske treslagene er generelt ikke regnet som spesielt holdbare mot biologisk nedbrytning. I et kaldt og temperert klima kan tre likevel ha lang levetid om det behandles og brukes riktig. Etter at det ble lagt restriksjoner på bruken av CCA, og fordi vi trolig også vil få restriksjoner i bruk av kobber, har fokus på å finne nye alternative og mer miljøvennlige midler og metoder for trebeskyttelse økt de siste årene.
Forfattere
Helge Sjursen Lars Olav Brandsæter Anne-Kristin Løes Trond Henriksen Mette Thomsen Ragnar EltunSammendrag
Tradisjonelt er grønngjødslingseffekten den viktigste årsaken til å benytte kløver underkultur i korn. I flere omfattende forsøk har vi imidlertid nå studert hvordan bruk av underkultur i korn påvirker veksten til både ett- og flerårig ugras.
Sammendrag
Flergangsbærende jordbærsorter, i motsetning til de vanlige engangsbærende sortene, blomstrer og gir bær så lenge lys- og temperaturforhold er gode nok. Her presenteres foreløpige resultater fra sortsforsøk med vanlige og engangsbærende jordbærsorter i plasttunnel. Forsøket er gjennomført ved Bioforsk Øst Kise
Forfattere
Wenche DramstadSammendrag
At jordbrukslandskapet i Norge forandrer seg er ikke noe nytt fenomen. Faktum er at dette nærmest har vært en kontinuerlig prosess med ulike faser opp gjennom historien. I enkelte perioder, som for eksempel i årene først på 1900-tallet med stor arbeidsledighet, høy utvandring, og et sterkt politisk fokus på nasjonens potensiale for sjølberging, ble jordbruket mange steder sett på som et virkemiddel for å beholde unge mennesker på bygdene samt å gi dem meningsfullt arbeid. Utfordringen var å gi dem jord å dyrke, så i denne perioden ble det igangsatt og gjennomført omfattende bureising og nydyrkingsprosjekter over hele landet, med statlige tilskudd. Noen tiår senere var fokus rettet mot effektivisering og intensivering av jordbruksproduksjonen. Dette resulterte blant annet i en omfattende bakkeplanering og bekkelukking særlig i områder egnet for korndyrking. Det var viktig at jordene var store og flate og ikke små og oppbrutte av åpne grøfter, åkerreiner og bekker. De skulle nemlig være egnet for drift med store maskiner, ettersom traktoren nå hadde erstattet hesten i norsk jordbruk. Også disse landskapsendringene foregikk i stor grad med statsstøtte.
Forfattere
Lars Nesheim Tormod Briseid Ragnar EltunSammendrag
Strategier og tiltak for bioenegiforskning i Bioforsk er diskutert på grunnlag av en handlingsplan som ble utarbeidet i 2006. Visjonen til Bioforsk er at instituttet skal være allment kjent som Norges ledende kunnskapsleverandør for produksjon og uttak av bioenergi fra jordbruket og nær utmark, biogass produksjon fra organisk avfall, energivekster og husdyrgjødsel og bruk av restprodukter fra produksjon og bruk av bioenergi.
Sammendrag
Colletotrichum acutatum fins på alle dei viktige frukt- og bærartane våre og på fleire artar av prydplanter og ugras, men gjer størst skade i kirsebær og eple. Soppen er ei utfordring, fordi han har mange vertplanter, kan leva på enkelte plantedelar utan å utvikla symptom og fordi symptoma ofte ikkje vert synlege på fruktene før etter hausting.
Sammendrag
I korndistriktene er det ofte liten tilgang på husdyrgjødsel, og N-forsyninga til økologisk korn må basere seg på belgvekster. Et femårig forsøk har vist at gjentatt underkultur i gjennomsnitt ga ca 30 % høyere avlinger, og at dette var bedre enn å bruke en hel dyrkingssesong til grønngjødsling.