Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Inge BjørdalSammendrag
Markslagsinstruksen er hovuddokumetasjonen på arealklassifikasjonssystemet som er nytta i Økonomisk kartverk. Den inneheld ein komplett oversikt over alle markslagsklasser, definisjonar, prinsippa for klassifikasjonen og reglar for praktisk kartlegging i felt. Instruksen har vore nytta heilt sidan oppstarten av markslagskartlegging, men har gjennomgått mange større og mindre revisjonar. Denne utgåva vert den siste sidan ein frå 2007 går over til å nytte AR5 i staden for DMK. Men markslagsinstruksen vil også vere det viktigaste kjeldematerialet til dette nye klassifikasjonssystemet.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tapsomfang og tapsårsaker hos lam kan variere mye fra sted til sted og fra år til år. Men det er ofte svært vanskelig å oppdage kadavre i felt, og ikke minst å finne dem tidsnok til å kunne dokumentere dødsårsak. Tapsundersøkelser ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”) har gitt god kunnskap om årsakene til og tidspunktene for sauetapene, og er et godt hjelpemiddel i områder med høge mørketap.
Sammendrag
På oppdrag fra Landkreditt har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en gjeldsundersøkelse på basis av driftsgranskingene for 2006. Driftsgranskingsmaterialet for 2006 omfattet i alt 912 bruk fordelt over hele landet. Av disse brukene hadde 839 bruk registrert driftskredittkonto, 847 bruk hadde ett eller flere langsiktige lån. Gjeldsprosent er høyest i Agder og Rogaland (52,8 %) og Nord-Norge (52,7 %). Samlet gjeld for brukerne har økt mye i gjennomsnitt de siste årene, det samme har gjeldsprosenten. Gjennomsnittlig langsiktig gjeld er høyest Agder og Rogaland med kr 1,45 mill. per bruk og lavest på Vestlandet med kr 0,95 mill. I gjennomsnitt for hele driftsgranskingsmaterialet økte gjeldsprosenten med 10,4 prosentpoeng fra 1996 til 2006. Markedsandelene for de ulike bankene varierer både med tanke på regioner, størrelsesgrupper og driftsformer. For Landkreditt er situasjonen følgende: • Regioner. Høyest andel på Østlandet med vel 20 prosent både når en ser på gjeld på driftskreditt og langsiktig lån. • Driftsform. Landkreditt størst blant bruk med korn og svin. • Brukstørrelse. Landkreditts andel øker med størrelse på brukene fra 3,5 prosent for de minste til 19,6 prosent for de største. • Alder. Landkreditt overrepresentert i gruppene 35-55 år, og underrepresentert i den yngste gruppen. • Kredittramme. Kunder i Landkreditt utnytter 76 prosent av innvilget kredittramme på driftskredittkonto. Østlandsbøndene har høyest utnyttingsgrad av kredittrammen. […]
Sammendrag
I 2004 startet et relativt omfattende klimaforskningsprogram i Bioforsk med en total ramme på ca. 20 millioner kroner over 5 år. I løpet av de tre årene som har gått er det blitt gjennomført en lang rekke forsøk for å belyse hva som kan skje ved en framtidig klimaendring blant annet med høsthvete
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge Østgård Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Fraseredelgran er en interessant ny art for produksjon av juletrær i Norge. Treslaget er meget slankt og trærne får en frisk mørkegrønn farge. I små leiligheter og stuer får det lett plass. Treslaget holder godt på nålene og drysser svært lite. Treet oppfattes som eksklusivt og dyrkeren kan derfor oppnå høy pris. Fraseredelgran vokser meget hurtig og er i liten grad utsatt for vår- og sommerfrost. Dette er et godt utgangspunkt for effektiv produksjon og en kan få salgbare trær allerede 5-6 år etter planting.
Forfattere
Richard Meadow Annette Folkedal Schjøll Tor-Henning IversenSammendrag
Mattilsynet har forlenget brukstillattelsen for Birlane og Gusathion til å dekke behovet for 2007. Men etter nåværende sesong er det definitivt slutt på bruken av disse midlene. Hva kan dyrkerne av kålvekster gjøre for å beskytte avlingen mot angrep av kålflue uten disse midlene? Norsk Gartnerforbund (NGF) har et 2-årig prosjekt som tar sikte på å finne fram til og prøve ut andre midler og metoder for bekjempelse av kålflue i kålrot. Prosjektet er støttet av Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Nå er prosjektet i sitt siste år. Prosjektet har utforsket flere ulike metoder for å redusere kålflue angrep. Målet er ikke å finne en metode som alene vil erstatte midlene som går ut av bruk, men å finne en tilfredsstillende løsning ved integrert bruk av flere metoder. Alt tyder på at dette vil lykkes og at kålrot vil kunne dyrkes videre også uten farlige skadedyrmidler.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Kontroll av kålfluene har i lang tid vært basert på effektive sprøytemidler. Disse er nå faset ut over det meste av Europa og 2007 er siste år med dispensasjon for bruk av enkelte preparater i Norge. Det haster derfor med å finne metoder og midler som kan erstatte disse. Dessverre er ingen enkel løsning i sikte, men kunnskaper om skadedyrene og optimal kombinasjon av tiltak kan gi akseptable resultater.
Sammendrag
På vegetasjonstypen blåbærskog vil spireforholdene ofte være ugunstige på grunn av et relativt kraftig råhumuslag. I dette forsøket inntraff et svært godt frøår for gran året etter hogsten, men på tross av dette er foryngelsen ved siste revisjon fremdeles utilfredsstillende når det ikke ble markberedt. Andelen sirkelflater uten granforyngelse var svært høy både på kontrollruta og på bledningsrutene med svak og middels uttak. Tilslaget av naturforyngelse på rutene med høyt hogstuttak og småflatehogst var noe bedre, med henholdsvis 43 og 33 % nullruter. Det er likevel klart at markberedning har vært en forutsetning for å oppnå en tilfredsstillende gjenvekst også her.
Sammendrag
Vi har gjennom prosjektet fått inntrykk av at en 4H- gård på Holt er sterkt ønsket, både fra skoler/ barnehager og fra administrativt hold i Tromsø kommune. Vi anser det som formålstjenelig å jobbe videre i to retninger:1. Så snart som mulig å utvikle et pedagogisk tilbud til skoler og barnehager på bakgrunn av de ressursene som allerede er på Holt. 2. Utbygging til en fullverdig 4H- gård i løpet av 2 - 3 år.