Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Eit dyrkingsproblem er at søtkirsebær-trea utan synlege sjukdomsteikn brått kan stagnera i vekst og døy endå om feltet har fått optimalt stell. For tida er det ingen konkrete rådgjerder for dyrkarane bortsett frå å planta nye tre i staden for dei som gjekk ut. Med finansiering frå Statens Landbruksbank har Planteforsk Ullensvang i samarbeid med Planteforsk Plantevernet gjennomført det eitt-årige prosjektet "Kartlegging av årsaker til tredaude i søtkirsebær" i 1999. Dette var eit oppdrag for Hardanger Frukt og Bær. Kartleggingsarbeidet var delt i to: 1. Kartlegging av 5 bruk som har problem med tredaude blant medlemene til Hardanger Frukt og Bær med utttak og analyse av nematode-, sopp-, virus- og jord- og bladprøvar saman med feltinspeksjonar. 2. Spørjeundersøking til søtkirsebærdyrkarar ved 5 fruktlager i Ullensvang om tilhøve som kan tenkjast å påverka tredaude i søtkirsebær . I desse fem søtkirsebærhagane, var næringstilstanden av makronæringsemne i jorda høg og delvis over det optimale. Ubalanse mellom næringsemna kan vera med og svekka trehelsa til trea. Grupper av rotnematodar som gjer skade på frukttrea var registrert i alle hagane og kan såleis vera medverkande til symptoma. Det var også mogeleg å relatera høge populajonar av rotsårnematodar til dårleg tilvekst og høge spiralnematodetal til tidlegare observasjonar av tredaude. Det vart ikkje påvist at ulike insekt, soppar, bakteriar eller virus var primærårsak til denne tredauden. Grundigare undersøkingar og då særleg av nematodar i jorda bør utførast vidare for å påvisa årsaker til denne tredauden i søtkirsebær og finna mogelege rådgjerder for å bekjempa dei ulike potensielle skadegjerarane. Spørjeundersøkinga viste at mange søtkirsebærdyrkarar meinte det var skilnad mellom kor utsette ulike sortar og grunnstammer var for tredauding i frukthagane. Gjenplanting på same arealet kort tid etter at det var rydda steinfruktplanting fremja tredauding. Lauvtrebarkbillen var årsak til tredaude, men då er diagnosen oftast enkel å stilla. Kulturmåten som gjødslings- og vatningspraksis verkar mindre inn, men vass-sig på trerøtene var negativt.
Forfattere
H. Oskarsen Trygve S. AamlidSammendrag
Ragnar Hillestad, en av nestorene i norsk frøavl, døde 13.januar 2001. Artikkelen gir minneord.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved hjelp av multippel regresjonsanalyse ble sammenhengen mellom værdata i ulike måneder i vekstsesongen og norske gjennomsnittsfrøavlinger av timotei undersøkt for perioden 1970-1999. Analysen viste at frøavlinga i denne perioden økte med henholdsvis 0,8 og 0,9 kg pr dekar og år for nordnorske og sørnorske timoteisorter. Av de ulike klimavariablene hadde økende temperatur i april (m.a.o. tidlig vekststart) størst positiv virkning på frøavlinga, særlig i den sørnorske sorten Grindstad. Størst negativ virking hadde økende temperatur i mai og juni og økende nedbør i juli og august.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir i tabellform en oversikt over de ulike frøfirmaers frøavlsingsavlingsprognoser for 2000.
Forfattere
B. Darvas M. Skuhravá Arild AndersenSammendrag
Utbredelse, vertplanter, betydning, symptomer, morfologi, livssyklus og naturlige fiender for alle skadedyr blant tovinger i jordbruket i palaearktis
Forfattere
Leiv Mortensen Edmund BrautSammendrag
Hvor mange timers belysning, hvilket belysningsniveau bør man give og skal planterne have en mørkeperiode for at vokse optimalt og opnå god holdbarhed? Denne artikel prøver at besvare disse spørgsmål, når det gælder tre vigtige blomstrende potteplanter: Potteroser, pottegerbera og Perlargonium.
Forfattere
Arild Andersen M. LindbladSammendrag
Gjennomgang av livssyklus, forekomst, skade og bekjempelse av havrebladminerflue og kornbladminerflue i korn i Sverige. Illustert.
Forfattere
I.C. Groseth Trond HenriksenSammendrag
Et demonstrasjonsforsøk med husholdningskompost fra Gjøvik Bygdeservice sitt anlegg ble planlagt og gjennomført i 1999. Resultater fra analyser tatt av komposten viste at pH var lav (5,5), noe som kan indikere liten tilgang på oksygen under komposteringsprosessen i reaktoren. Høyt glødetap (85,7% av TS) og høyt innhold av karbon (40,4% av TS), nitrogen (2,46% av TS) og ammonium-N (539mg/100gTS) tyder på at modningsprosessen var kommet kort. I demonstrasjonsforsøket med havre fant vi at tilførsel av 40 kg total-N pr. dekar i kompost gav avlinger på linje med en gjødsling med 4 kg N i handelsgjødsel. Tilført mengde mineral-N med denne mengde kompost var imidlertid 8,8 kg N pr. dekar. Årsakene til den relativt dårlige N-virkningen var trolig tap av ammoniakk etter spredning. Resultatene er i tråd med tidligere og pågående undersøkelser som viser at den umiddelbare gjødseleffekten av kompostert husholdningsavfall er minimal. En bør trolig lete etter andre bruksområder for ferdig modnet husholdningskompost enn som gjødsel på åkermark.
Sammendrag
Dyrking av kløver som underkultur bidrar positivt til nitrogenbalansen på økologiske korngårder fordi nitrogen samles fra luft også i år med korn som hovedgrøde. Inntil videre har vi anbefalt å bruke Milkanova kvitkløver som underkultur, og at denne såes tidlig (samtidig med kornet eller ved første ugrasharving; Økologisk Landbruk nr. 1 og 2, 2000). Men hvor stor gjødselvirkning har egentlig en kløver underkultur på etterfølgende korn? I dette arbeidet fant vi at en kløver underkultur gir 50 kg økning i kornavlingene året etter og at vi må finne metoder for å øke utnyttelsen av kløver-nitrogenet.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Irsk produksjon gir i dag om lag 400 000 trær til eget marked og 300 000 trær til eksportJuletreproduksjon er basert på nobeledelgran. Mye av kunnskapsgrunnlaget en finner i Ireland kommer fra Danmark.