Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1989
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn LangerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
There is a wide range of interpretations concerning the practical implications of multiple-use within nature management in Norway. The author suggests that managers who really are evaluating the needs of two or more groups of forest users or inhabitants and who pay attention to these needs are practicing multiple-use. Differing opinions about the importance of each group\"s needs, and thereby of the content and extent of multiple-use, must be expected.All species of plants and animals (human beings included) which live in, sometimes move within, or otherwise find forests useful are to be taken into consideration in multiple-use. Multiple-use starts by evaluating of the interests involved in each case and must cover a wide range of interests, including lumber production. Choosing alternatives may be difficult because of lack of knowledge and conflicting interests between groups. Furthermore, there are both biological and economic limitations in this choice.The aim of multiple-use in forestry is to solve or reduce conflicts between different users and to result in maximum public utility of the forests. Our present state of knowledge is at a sufficient level to take an important step towards this goal. The framework set by laws, rules, and state investment contributions, as well as the influence exercised by state and private service organizations and voluntary organizations, considerably influence the choice of alternatives. This effect may partly even out the differences between public and private use.In most cases, economic output will be an important factor in forest management. Commercial products other than lumber are supposed to have an increasing importance in the future. Among others, these products are fishing, hunting, cottages or cottage sites, guiding in undisturbed and/or picturesque forest landscapes, and mammal or bird watching.Initially, all forestry was devoted to multiple-use principles. Management has, however, followed the same course of development as within other parts of society towards a common goal: the highest possible production and/or net profit. Still in keeping with society in general, foresters now also show their willingness to pay respect both to the environment and to other users of the forests.The technical parts of this report give a short introduction both to the variability of forest treatment under different natural circumstances as well as to multiple-use adjustments. Reports, which give a more thorough coverage of each item are listed in Litteratur, while Vegetasjonstyper gives a short survey of the vegetation types used in the text. Usually, we can choose between several methods of forest regeneration in areas below approximately 500 m.a.s.l. in southeastern Norway.Decreasing seed production and increasing frequency of damages (e.g., frost, fungi) reduce the number of alternatives at higher altitudes. In areas close to the forest border line, the choice is very restricted or limited to only one alternative: Local conditions may result in similar restrictions even at low altitudes (e.g., frost, moose browsing).Production of high-quality lumber demands an initial density of at least 2000 plants per hectare. This number should be reduced successively as the trees grow taller. Under good growth conditions, a sufficient number may be killed in competition with the tallest ones. A thinning may then have insignificant influence on the composition of the stand at harvest.Thinning may, however, be a useful means of regulating tree species, removing poor-quality trees, and utilizing surplus trees. The choice of time for the thinning operations, of resulting tree densities, and of resulting tree species composition is rather open.There is a considerable lack of knowledge about which species of plants and animals are threatened by silviculture, their specific claims to living areas, and the possibilities of maintaining these species within multiple-use forests. Based on present knowledge, this report briefly mentions both general and specific multiple-use adjustments. General adjustments should be carried out on the whole forest area. Specific adjustments should be taken into consideration only in areas which are important for the groups in question.
Forfattere
Harald KvaalenSammendrag
Formålet med forsøket har vært å undersøke hvordan stubbehøyden påvirker stubbeskudd foryngelsen av hengebjørk (Betula pendula Roth.) Forsøket ble utlagt i et felt med seks år gamle bjørketrær fra et tidligere proveniensavkomforsøk. Ved seks ulike tidspunkt, mai, juni, juli, august og september 1981 og februar 1982, ble det hogd en stripe fra en ende av feltet. Stripen var delt inn i fire ruter med 24-40 trær på hver rute. Alle trær i en rute ble skåret av ved samme stubbehøyde, henholdsvis 0, 10, 30 eller 60 cm over marknivå. I oktober 1981 ble det registret hvor mange stubber som hadde satt skudd, hvor mange stubber som hadde dødd, antall skudd på hver stubbe, plassering på stubben, skuddenes diameter ved basis og høyde. Registreringene ble gjentatt høsten 1983 og høsten 1987. På grunnlag av disse tallene ble det regnet ut frekvens levende stubber og stubber med skudd, rute-middeltall for diameter og høyde og det ble anslått et rutemiddeltall for totalt skuddvolum. Forsøket ble analysert ved bruk av toveis variansanalyse, med effekten av hogstidspunket betraktet som fast blokkeffekt. Analysene viste at frekvensen av skuddskytende stubber og antall skudd pr stubbe økte linert med stubbehøyden. På de høyeste stubbene var mange av skuddene små og døde, slik at det var ingen effekt av stubbehøyden på skuddantallet etter 6 år. Av 0 cm høye stubber overlevde 85 % de tre første vekstsesongene mot 96 % av de 60 cm høye. Når det gjaldt diameter og høyde vekst, var det en tendens til at skudd på 30 cm høye stubber vokste mest den første vekstsesongen. Men i middel for to neste vekstsessongene, 1982-83, var skuddenes diameter og høydetilvekst størst på de laveste stubbene og avtok med økende stubbehøyde. For perioden 1984-87 ble det ikke funnet noen sikre forskjeller i tilveksten. Det ble heller ikke påvist forskjeller i produsert skuddvolum, dette gjaldt både for perioden 1982-83 og 1984-87. Det er trolig at et høyere skuddantall på høye stubber utliknet den større tilveksten av hvert enkelt skudd på lave stubber. Nåværende utstyr for å høste stubbeskudd er konstruert for å stubbe lavt. Forsøket tyder ikke på at det er grunn til å endre ved dette. Når det gjelder ryddingshogst av bjørk gir allikevel forsøket grunnlag for hevde at det bør stubbes lavt.
Forfattere
Erik Christiansen Alf BakkeSammendrag
De store barkbilleangrepene i 1970-årene ga støtet til en omfattende utforskning av granbarkbillens biologi og økologi. Denne artikkelen er en oppsummering av de viktigste resultatene av denne forskningen, og inkluderer også eldre viten om arten. Artikkelen beskriver granbarkbillens livssyklus, kjemisk kommuniksjon, angrepet på trærne - herunder den rollen sopper spiller, trærnes forsvar - og hva som påvirker deres motstandskraft. Videre omtales en modell som beskriver hvordan masseangrep kan oppstå, og hvorledes slike angrep kan forebygges og bekjempes.
Forfattere
Richard HorntvedtSammendrag
Fra naturvernhold har det kommet kritiske innvendinger mot omfanget av granplanting på Vestlandet. Granplantingene gir et ensformig skogmiljø, og de fører til forsuring av jordsmonn og vassdrag, blir det hevdet. Barskogens og særlig granas forsurende virkning sammenlignet med lauvskogens, er et gammelt diskusjonstema også blandt skogfagfolk.Artikkelen gir en kort oversikt over de mest sentrale delene av dette tema. I norsk klima er forsuring en naturlig prosess i de fleste jordtyper. Sammenlignet med våre naturlige lauvskogtyper har granplantingene større produksjonsevne, mer gruntliggende rotsystem og et strøfall som er surere og er tyngre å nedbryte. Disse forhold kan bidra til en raskere forsuring av jorda. Men når skogen avvirkes, bringes næringsstoffene tilbake og jorda blir mindre sur. For skogens langsiktige produksjonsevne er det derfor ikke så interessant om jordsmonnet en periode blir surere. Det vesentlige er om den samlete næringskapitalen i jord og biomasse endrer seg over tid. For vassdragene kan derimot også en midlertidig forsuring være skadelig. Reviderte skogreisingsplaner tyder på at granandelen på Vestlandet blir mindre enn tidligere antatt; ca 1/3 av det produktive, drivverdige skogarealet. I det videre arbeidet med skogplanting på Vestlandet er det likevel grunn til å legge større vekt på miljømessige hensyn enn det har vært gjort tidligere, i pakt med skoglovens intensjoner.
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
Under intensiveringen av skogreisingsarbeidet i Troms og Finnmark i 1950-årene, ble det spørsmål om man skulle bruke kystprovenienser i furukulturer i distrikter med mer kystpreget klima utenfor de sentrale furuskogområdene. For å belyse dette nærmere, ble det i perioden 1955-66 anlagt 22 felter på forskjellige voksesteder fra innlandet og ut i de ytre fjordstrøkene i landsdelen. Som standardprovenienser for innlandsstrøk ble valgt furu fra Målselv i indre Troms. For ytre strøk ble valgt furu fra Grovfjord og Tranøy i ytre Troms. Siste revisjon av de enkelte felter varierer fra 21-31 vegetasjonsperioder etter utplanting. Rapporten omfatter data for overlevelse og høydeutvikling. På tre av de eldste feltene i Troms er det ved siste revisjon utført målinger også av brystdiameter og grentykkelse. På disse feltene er det derfor også gjort beregninger av volumproduksjonen til de enkelte provenienser. Resultatene fra det eldste forsøket er behandlet i en tidligere rapport (5/88). Denne rapporten må sees i sammenheng med den foreliggende. Avgangen på feltene har vært størst de første fem-seks årene etter utplanting, men først etter 15-20 år har overlevelsesprosenten stabilisert seg. Jo dårligere proveniensen er tilpasset voksestedet, jo lengre tid tar det før man kan dra sikre konklusjoner om overlevelsesevnen på det enkelte stedet. Den første rapporten har pekt på den betydning de ekstreme klimaårene har for overlevelsen på nordlige breddegrader. Resultatene viser at innlandsprovenienser som Målselv og Nordreisa med fordel kan brukes i distrikter fra innlandet og ut i de midtre fjordstrøk i stedet for kystprovenienser. I disse distriktene har beste innlandsproveniens hatt i gjennomsnitt 13,4% høyere overlevelsesprosent enn beste kystproveniens. Tilsvarende relative høydeforskjell er 14,5%. På feltene hvor totalproduksjonen er beregnet, har Målselvproveniensen 12,5% større produksjon enn beste kystproveniens. Resultatene tyder på at Tranøy er å foretrekke fremfor Grovfjord ved valg mellom disse to provenienser. Resultatene fra ett av forsøkene i Karasjok viser at provenienser fra indre Troms har gitt like god overlevelse og vekst som stedegen proveniens. Det er bare på felter i de ytre fjordstrøk at kystproveniensene er like bra eller bedre enn innlandsproveniensen fra Målselv. Dette er imidlertid distrikter hvor overlevelsesprosenten uansett proveniens har vært så lav at andre treslag er mer aktuelle ved eventuell planting av bartrær. Store snømengder med påfølgende angrep av snøskytte og/eller furuas gren- og knopptørke er bl.a. en vesentlig årsak til den store avgangen på feltene i de ytre fjordstrøkene. I tidligere rapport (5/88) er det klart påvist at grentykkelsen blir større når treantallet synker, og at totalproduksjonen øker med økende treantall. Imidlertid viser tilsvarende målinger på feltene i indre Troms at Målselvproveniensen har hatt større totalproduksjon og samme grentykkelse som furu fra Tranøy på tross av noe mindre treantall pr ha.
Forfattere
Stein TomterSammendrag
Hensikten med arbeidet har først og fremst vært å lage nye fotovolumfunksjoner for gran og furu i de viktigste skogdistriktene i Norge. Rapportens del I gjengir resultatet av dette arbeidet. 939 flater er totalklavet, og totalt volum på flatene er beregnet. Flatestørrelsen er enten 1000 m2 eller ca. 700 m2. Flatene er avmerket på flyfoto i målestokk ca. 1 : 15000, og fotogrammetriske målinger er utført på disse. Målingene er utført i to separate serier. I 1. måleserie er annen ordens stereoinstrumenter benyttet (Wild B8 og Santoni IIc), og i 2. måleserie tredje ordens stereoinstrumenter (Santoni SMG 10). Alle observatørene har målt middelhøyde på flatene. Kronedekningsprosenten er estimert enten skjønnsmessig (`flytte-metoden`) eller ved å sammenligne med en spesiell mal. I tillegg har tre observatører bestemt gjennomsnittlig kronediameter ved hjelp av et punktdiagram trykt på plastfolie. Variansanalyser har vist signifikante forskjeller mellom personer for de fleste fotoestimerte parametrer. Volumfunksjonene er basert på gjennomsnittsverdien av to observatørers målinger i 1. måleserie, og gjennomsnittet av tre observatørers målinger i 2. måleserie. Bestandshøyde og kronedekningsprosent er funnet å være de klart viktigste forklaringsvariablene. Andre variabler bidrog lite eller ingenting til å forklare volumet. Testing av funksjonene tyder på at volumet på enkelte prøveflater kan estimeres med et standardavvik på ca. 30 %. Da risikoen er stor for systematiske feil, bør det fotoestimerte volumet alltid korrigeres ved hjelp av markmålinger. Rapportens del II redegjør for resultatene av en undersøkelse omkring nøyaktigheten av bestandsvise volumestimater fra flybilder. Som regel vil de bestandsvise verdiene være mer interessante enn registreringer på mindre flater, da flybildetaksten som oftest vil komme i stedet for bestandstakst med relaskop i forbindelse med driftsplanlegging. Materialet som ligger til grunn for undersøkelsen er 40 totalklavede bestand, overveiende grandominerte. I disse bestandene er middelhøyde og kronedekningsprosent registrert på flybilder ved hjelp av et analogt kartkonstruksjonsinstrument av type Wild B8. Ut fra målingene på de 40 bestandene er gjennomsnittlig fotoestimert volum pr. bestand beregnet til 20,0 m3/daa, mens tilsvarende markmålt volum er 20,5 m3/daa. Standardavviket for differansene mellom fotoestimert og markmålt volum er funnet å være 5,5 m3/daa. Holdes to bestand med særlig store avvik utenom beregningen, synker dette standardavviket til 4,1 m3/daa. Resultatene viser seg å stemme relativt bra overens med tilsvarende undersøkelser i Sverige.