Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Rapsglansbille er det viktigste skadedyret i oljevekster i Norge, og den vanligste bekjempelsesmetoden har i lang tid har vært sprøyting med pyretroider. De seneste årene har det kommet inn rapporter om dårlig virkning av behandlingene. Sommeren 2007 ble det gjennomført en kartlegging i Sør-Norge for å undersøke om rapsglansbillene har blitt resistente mot pyretroider.
Sammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Plantene kan bekjempes med glyfosat (Roundup) eller ved oppgraving av rotstokker i mindre bestander. Dersom en ønsker å beholde en bunnvegetasjon av grasarter, er lavdosemidlene Harmony eller Harmony Plus effektive. Avkutting av stengler eller skjermkutting fører til ny vekst eller nydannelse av blomsterknopper.
Sammendrag
Jordarbeiding (pløying og harving) og prosesser som generelt fremmer partikkeltransport er av avgjørende betydning for transport av partikkelbundne plantevernmidler. Drensavrenning kan være en dominerende transportvei for partikler og partikkelbundne plantevernmidler.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Resultater fra 51 forsøk med de vanligste markedssortene av vårhvete i perioden 2001-2007, gir et godt bilde av disse sortenes agronomiske og kvalitetsmessige egenskaper ved økologisk dyrking på Østlandet. Sortsrangeringen for ulike karakterer er temmelig lik det vi kjenner fra konvensjonelle forsøk. Beregning av avlingsverdi for de ulike sortene viser at Bjarne og Bastian krever høyere avregningspris pr. kg korn for å oppnå samme avlingsverdi som Zebra.
Forfattere
Ingeborg Klingen Trond Hofsvang Lars Olav Brandsæter Solveig Haukeland Espen Haugland Nina JohansenSammendrag
I denne artikkelen beskriver vi alternativ bekjempelse og fascinerende prosesser som er med på å redusere problemene med skadeorganismer (skadedyr, sykdomsorganismer og ugras). I dette inkluderer vi både naturlige fiender, luktstoffer og overvintring.
Sammendrag
Rotstokkråte i jordbær og rød rotråte i bringebær kan gi store avlingstap. En effektiv måte å kontrollere sykdommene på er bruk av resistente sorter. Sortsforedling er både tids- og arbeidskrevende, men ved bruk av bioteknologiske verktøy kan prosessen rasjonaliseres. Bioteknologiske verktøy er også meget godt egnet for å få detaljert kunnskap om samspillet mellom en plante og en skadegjører, hvilket på sikt kan gi nye metoder for bekjempelse.
Sammendrag
Et nytt strategisk instituttprogram (SIP) innen fagområdet grovfôr og kulturlandskap setter fokus på sammenhengen mellom arealbruk, «primærproduksjon» på grovfôrbaserte melkebruk, «sekundærproduksjon » av økosystemtjenester og andre fellesgoder samt økonomi. NILF er den viktigste samarbeidspartneren i programmet.
Sammendrag
Begrunnelsen for bruk av langsomtvirkende gjødselslag har vært og er at tilgangen på næringsstoffer til plantene blir jevnere gjennom vekstsesongen og at en dermed oppnår avlingsgevinst, samtidig som en minsker risikoen for utvasking/tap av nitrogen. I tillegg er det arbeidsmessige fordeler. Yara sin ’gjødslingstrategi’ er annerledes, med tilføring av mindre mengder lett-tilgjengelig nitrogen gjennom vekstsesongen, når plantene har behov for det.
Sammendrag
Det mangler fortsatt noe kunnskap for å kunne foreslå en nedjustering av fosfornormene til grønnsaker, men de siste årene er det blitt gjennomført forsøksserier som viser at en revidering av normene kan være på trappene innen enkeltkulturer.
Sammendrag
Heilårs grøngjødsel er ei viktig nitrogenkjelde til økologisk korn i eit omlaup utan tilgang på husdyrgjødsel. Dagens praksis med fleire gongars slått og grønmasse som vert liggjande på stubben for å rotne medfører stor risiko for nitrogentap. I feltforsøk på næringsrik jord vart det funne at grønmassen i svært liten grad bidrog til byggavlinga året etter.