Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Trygve S. Aamlid H OskarsenSammendrag
Ragnar Hillestad, en av nestorene i norsk frøavl, døde 13.januar 2001. Artikkelen gir minneord.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved hjelp av multippel regresjonsanalyse ble sammenhengen mellom værdata i ulike måneder i vekstsesongen og norske gjennomsnittsfrøavlinger av timotei undersøkt for perioden 1970-1999. Analysen viste at frøavlinga i denne perioden økte med henholdsvis 0,8 og 0,9 kg pr dekar og år for nordnorske og sørnorske timoteisorter. Av de ulike klimavariablene hadde økende temperatur i april (m.a.o. tidlig vekststart) størst positiv virkning på frøavlinga, særlig i den sørnorske sorten Grindstad. Størst negativ virking hadde økende temperatur i mai og juni og økende nedbør i juli og august
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir i tabellform en oversikt over de ulike frøfirmaers frøavlsingsavlingsprognoser for 2000.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Tidligere fylkesagronom Per Bjerkø i Vestfold er en av pionerene i norsk frøavl. I dette intervjuet forteller han om utviklinga av frøavlen i Vestfold de siste 40 åra - fra små arealer timotei og rødkløver til landets ledende frøavlsfylke
Forfattere
Å Leirgulen A Sandvik Samson ØpstadSammendrag
Arbeidet med det vi har kalla "Prosjekt kystlam" kom i gong fordi sauebønder og rettleiarar ønskjer å finne svar på kvifor tilveksten hjå lam i ein del område på kysten av Sogn og Fjordane stagnerer utover sommaren, og at vektene på lamma såleis er mindre enn elles i fylket. Initiativet til prosjektet kjem frå lokale sau- og geitalslag og einskilde bønder.Forsøksringane i Ytre Fjordane, Ytre Sogn og Planteforsk Fureneset fagsenter prøver no å undersøkje kvifor ein har dårleg tilvekst på mykje av lamma på kysten. Konkret orienterer vi oss mot mangel på essensielle mineral, med hovudvekt på kobolt, molybden, selen og kopar
Sammendrag
I prosjektet "Økt produktivitet i agurk og tomat gjennom miljøvennlig plantevern og effektiv dyrkingsteknikk" har en i perioden 1997-1999 arbeidet med ulike teknikker for rensing av resirkulerende næringsløsning i veksthus
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Praksis har vist at riktig vanning kan være svart så vanskelig. I et forsøk på å gjøre vanningen bedre er det gjennomført en registrering av plantenes daglig vannforbruk og på bakgrunn av dette utviklet enklet regler for vanntilførsel. Arbeidet er gjennomført av Planteforsk Særheim forskingssenter.
Forfattere
Christian Uhlig T Eldhuset M Christoph R HornSammendrag
Winter damage of meadows is a serious problem for agriculture in Norway. Unfavorable physical conditions for plant survival include freezing, desiccation, and ice/ water cover. Excess of soil water, particularly in winter and spring, is regarded as one of the most important factors causing heavy yield reduction and poor persistence. One of the major causes for the occurrence of seasonally waterlogged conditions in northern ecosystems is the development of a continuous frozen layer during the period of annual frost in the winter. During spring melting periods, the annual frost table gradually disappears and causes water from melting snow and thawing soil to accumulate in overlaying soil layers. Once the annual frost has dissipated, well-drained conditions may prevail. The present study investigated seasonal changes in soil redox potential and soil water chemistry at one cultivated and one non-cultivated site at Alta, Northern Norway. Soils at both sites were considered being comparable except for the present vegetation and land-use. The vegetation of the non-cultivated site, which was also the previous vegetation of the whole area before its cultivation started in 1930`s, was dominated by birches (Betula pubescens), while timothy (Phleum pratense) and smooth meadow-grass (Poa pratensis) dominated the cultivated site. At both sites platinum redox electrodes were permanently installed at 5, 10 and 25 cm depth. Furthermore, soil water samples were gained from permanently installed suction lysimeters from 5, 15 and 40 cm depth and analyzed for Fe. Redox potentials were generally lowest during spring thaw in May and June at both sites. At 5 cm depth redox potentials below +330 mV, the theoretical boarder line for the existence of oxygen in soils, prevailed until the second week of June, thus about one month after the disappearance of the snow cover. During this period Fe soil water concentrations at 5 cm depth increased from 0.5 to about 1.5 mg/l at the non-cultivated site, and from 0.5 to 4.5 mg/l in the cultivated soil. Results indicate that seasonally waterlogged conditions in northern ecosystems can cause unfavorable conditions for root growth, and thus might reduce the length of the potential growing season
Forfattere
Christian UhligSammendrag
Heavy-metal polluted forest ecosystems near industrial complexes are often characterised by sparse or non-existing understorey vegetation. This enhances the erosion of metal-contaminated particles by the wind, decreases the water-holding capacity of the soil, and facilitates the leaching of heavy metals into the ground water. However, some dwarf shrub species, e.g. Arctostaphylos uva-ursi and Empetrum nigrum, have been found to survive in contaminated soil in the vicinity of smelter areas. In this study we evaluate the copper resistance of these two species by comparing the results of revegetation experiment in the field to those of controlled greenhouse exposure experiments.
Forfattere
Christian Uhlig Tore SveistrupSammendrag
I løpet av de siste 30 år er det i flere undersøkelser dokumentert at reinsdyrbeiting påvirker vegetasjonen på Finnmarksvidda. Det er kjent at jordegenskapene har avgjørende innvirkning på planteveksten og følgelig på produktiviteten i hele økosystemet. Likevel er det gjennomført få undersøkelser på hvordan reinsdyrbeiting påvirker jordegenskaper. Målet med denne undersøkelsen var å dokumentere eventuelle endringer i fysiske og kjemiske jordegenskaper som følge av reinsdyrbeiting. På fire lokaliteter på Finnmarksvidda ble det valgt ut 3 prøvesteder etter en subjektiv vurdering av tilstanden for lav og andre vekster: A) godt lav- og plantedekk; B) redusert lavdekke, men moderat påvirkning av andre planter; C) lav og andre planter nesten helt borte. Det ble antatt at forskjeller i lav og annen plantebestand var forårsaket av ulik beiteintensitet. De undersøkte vegetasjonstypene var lavrik fjellbjørkeskog og lav-lynghei. På hvert prøvetakingssted ble jordmonnet beskrevet og prøvetatt sjiktvis for fysiske og kjemiske jordanalyser. Fysiske parametre det ble analysert for var jordtetthet, porevolum, vann- og luftinnhold ved forskjellige sug, plantetilgjengelig vann og tekstur. Kjemiske parametre det ble analysert for var pH, organisk karbon (org.-C), Kjeldahl-N, kationbyttekapasitet (CEC), basemetning og plantetilgjengelig P, Ca, Mg og K. Resultatene viste at mineraljorda besto av siltig mellomsand med 1-3% leir. På prøvesteder med god lavvegetasjon var det organiske laget ikke mer enn 6 cm. Planterøtter var i hovedsak lokalisert til det organiske toppsjiktet, men en god del røtter var det også i de øverste 20 cm av mineraljorda. Tykkelsen på det organiske toppsjiktet avtok med avtakende tykkelse på lav- og plantedekke. Bare små forandringer i jordfysiske egenskaper ble funnet mellom de ulike prøvesteder. Det ble funnet en sterk korrelasjon mellom org.C i jorda og CEC for alle prøvesteder og sjikt. Videre hadde det organiske toppsjiktet høyest innhold av plantetilgjengelig P, Ca, Mg og K. Ved å gå ut fra at forskjellene i lav og annen vegetasjon er et resultat av ulik beiteintensitet, indikerer resultatene at reinsdyrbeitingen kan føre til en betydelig reduksjon av det organiske materialet. På de undersøkte lokalitetene på Finnmarksvidda må mengden organisk materiale i jorda betraktes som en av nøkkelfaktorene for jordfruktbarhet og dermed også økosystemets bæreevne og produktivitet.