Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Forfattere
Øystein Dale Leif KjøstelsenSammendrag
Forsøkene med drift av tredeler av bjørk ble gjennomført som en del av en analyse av alternative råstoff-leveranser til sponplatefabrikken Arbor Hattfjelldal A/S. Det ble gjennomført forsøk med både motormanuell og mekaniert hogst. I forbindelse med utkjøringen ble tredelene fortrinnsvis kjørt ut sams, men sortering av virket i rot- og toppdeler ble også forsøkt. Til den mekaniserte hogsten og utkjøringen ble det benyttet en lastetraktor spesielt oppbygd for drift av tredeler. Til utkjøringen etter den motormanuelle hogsten ble det benyttet en vanlig lastetraktor. Driftsmetodene ble forsøkt i to felter med henholdvis 4,7 m3 pr. daa (felt 1) og 2,1 m3 pr. daa (felt 2). Middeldimensjonen for felt 1 var 169 dm3 og 99 dm3 for felt 2.Forsøkene viste at tredelsmetoden kan benyttes i bjørkeskog uten at det nødvendigvis må investeres i spesialutstyr. For de mest effektive systemene var forskjellen mellom mekanisert og motormanuell drift ca. 5 % (108-115 kr. pr. tonn ved 250 m kjørelengde). Hvorvidt det er lønnsomt å benytte tredelsmetoden vil være avhengig av den prisen en kan oppnå for mermassen ved levering av tredeler.
Sammendrag
Behovet for, og ønsket om å kunne mekanisere avvirkningen på Vestlandet har ført til fortsettelse av tidligere forskning ved NISK omkring prestasjonene med hogstmaskinen FMT TOR. Hensikten var å vurdere maskinens prestasjoner og begrensninger i bratt terreng i kulturskog, og sammenligne dette med tidligere forskning på Østlandet. FMT TOR er en norskprodusert, spesialbygd hogstmaskin til bruk i tynning og sluttavvirkning. Den har et FMT 45 hogst-aggregat montert på en maskinenhet med seks hjul. Prøvedrifta ble gjennomført på seks forskjellige steder i Voss kommune i løpet av seks uker i mars/april 1991. Hovedtreslaget var gran, der middeltrevolumet i de seks prøvedriftene varierte fra 255-455 dm3. Terrenghellingen varierte fra flatt til over 70 %, gjennomsnittet var ca. 30 %. Kubikkmasse pr. daa var fra 24 m3 i naturlig granskog (med innslag av furu), til 73 m3 i plantet granskog. FMT TOR gjennomførte sluttavvirkningsdriftene der en Rottne Blondin lastetraktor transporterte ut virket. TOR-maskinen ble også brukt til kvisting/ kapping ved standplass etter heltredrift med Lama SA 315B helikopter og etter heltredrift med Igland 203 Interlock slepebanevinsj. Ved slepebanedriften ble en ØSA 260 lastetraktor brukt til fremkjøring fra standplass til velteplass. Tidsstudier ble foretatt i fire av de i alt seks driftsområdene. I tillegg til å studere FMT TOR ble det også gjort studie av vinsjen, Rottne lastetraktor og helikopteret. Atskilt fra tidsstudiene ble det ført driftsstatistikk for FMT TOR, Igland 203 og begge lastetraktorene.Tidsstudiene viste at FMT TOR, gjennom driftsperioden, hadde en middelprestasjon på 21 m3/virketime, med middeldimensjon 380 dm3/tre og gjennomsnittlig terrenghelling på 27 %. I et forholdsvis jevnt terreng arbeidet maskinen seg rett oppover en gradvis brattere bakke til stigningen var ca. 55 %. Stigningen hadde ubetydelig virkning på produksjonen inntil en kom svært nær den øvre grensen. I et felt med mer ujevn overflate mislyktes maskinen i å komme forbi en kneik på ca. 65 %, der den generelle stigningen på arealet lå ved ca. 40 %.Som kvistemaskin etter slepebanedrift viste FMT TOR en gjennomsnittsprestasjon på 25 m3/virketime, der middel trestørrelse var 398 dm3. En kan trekke den konklusjon at FMT TOR arbeidet bra i forsøksfeltene opp til der terrenget satte grenser for framkommeligheten. TOR-maskinen kan være et alternativ i sluttavvirkning, men en må ha et relativt stort driftsvolum på minst 20.000 m3 pr. år, og et velorganisert arbeidsprogram for å minimalisere flyttetid mellom driftene og for å opprettholde produktiviteten.
Forfattere
Knut Solbraa Svein GrønvoldSammendrag
Bledningshogst økte driftsutgiftene med 10 % eller mer, avhengig av dimensjonsfordeling i uttaket, i forhold til snauhogst. Også virkesproduksjonen ligger ofte noe lavere enn vi kan vente i ensaldret skog. Naturlig foryngelse ved skjerm- eller frøtrestillingshogst påvirker miljøet i mindre grad enn snauhogst. Ved den første hogsten i en skjermstilling økte utgiftene pr. kubikkmeter med opptil 50 % i forhold til snauhogst, fordi det er naturlig å sette igjen en del av de største trærne i skjermen. Senere hogster vil som regel falle rimeligere på grunn av større middeldimensjon i uttaket, selvom det må tas hensyn til foryngelsen. Fleraldret skog og tette naturlige foryngelser gir muligheter for vesentlig bedre virkeskvalitet enn plantet skog. Samtidig spares utgifter til planting. Selvom folk stort sett er fornøyd med dagens skogbruk, prioriteres vern av arter og biotoper høyt. Dette, og kravet om økt virkeskvalitet, bør føre til betydelig forandring av dagens skogskjøtsel med prioritering av blandt annet vern og naturlig foryngelse. Programmet vil etter hvert spesifisere mulighetene, kravene og konsekvensene av forskjellige tilpasninger i skogbruket.
Forfattere
Petter Nilsen John Y. LarssonSammendrag
Formålet med undersøkelsen var å lage et system for bonitering av skogsmark ved hjelp av vegetasjonstype og enkelte egenskaper ved voksestedet. Resultater for gran- og furuskog for Sør- og Østlandet presenteres. Materialet som er bearbeidet består av 456 felt i granskog og 407 felt i furuskog. Feltene ble for det meste subjektivt utlagt langs sektorer fra kysten og innover i landet. En del felt ble også lagt i tilknytning til NIJOS sitt faste rutenett. Feltenes størrelse var ikke fast, men den innbyrdes avstanden mellom overhøydetrærne på stedet var ikke mer enn 10 meter. På hvert felt ble tre overhøydetrær høydemålt og aldersbestemt. Boniteten ble bestemt ut fra aritmetisk gjennomsnitt av brysthøydealder og høyde på disse trærne. I tillegg ble vegetasjonstypen bestemt og forhold som høyde over havet, hellingsgrad, hellingsretning, terrengform, terrengjevnhet, jorddybde, jordart, jordsmonnutvikling og geografisk beliggenhet ble notert. Multippel regresjonsteknikk ble benyttet for å analysere materialet.Boniteten på feltene (avhengig variabel) ble uttrykt ved hjelp av de registrerte egenskapene (uavhengige variabler). To funksjoner ble valgt ut som endelige funksjoner ut fra en god materialtilpasning og enkel registrering av uavhengige variabler. Nomogram for direkte bestemmelse av boniteten ved hjelp av vegetasjonstype, høyde over havet, nordlig bredde, jorddybde og terrengform er framstilt i Fig. 12-13 og 18-19. Boniteringssystemet må betraktes som et hjelpemiddel for å orientere seg om bonitetsnivået. Spesielt på snaumark, i ungskog og i uensaldret, sjiktet og topptynnet skog, vil nytten av systemet være større enn i skog som kan høyde - aldersboniteres. Prøveflater på 100 m2 størrelse kan legges ut i bestand og de aktuelle parametrene registreres på disse. Boniteten kan så bestemmes som et gjennomsnitt av boniteten på flatene. Det understrekes at feilen ved å nytte systemet i enkeltbestand, eller på mindre eiendommer for å anslå bonitet og dermed produksjonsevne, kan bli stor. Det er viktig at systemet brukes med forsiktighet.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
The defence of Norway spruce against a combined attack of the bark beetle Ips typographus and its associated blue-stain fungi is based upon a) constitutive resin stored in ducts of the bark and sapwood, and b) induced resinosis in reaction zones surrounding the point of infection. Empirically, beetle epidemics are associated with external stresses, drought being a particularly prominent factor. An attempt was made to mechanistically explain the apparent link between drought and infestations, through studying after-effects of drought on the induced defence in stressed trees. In the field, 3-5.5 m tall trees were exposed to artificial drought over three growth seasons to investigate whether this treatment would predispose them to fungal infection in a fourth season when drought was absent. Pre-dawn xylem water potentials down to -1.85 MPa and a considerable foliage depletion were recorded. In the fourth season, the trees were inoculated with Ophiostoma polonicum, a pathogenic associate of Ips typographus. No difference in susceptibility could be seen between drought stressed trees and unstressed controls. Carbohydrate concentrations of foliage and branch bark were slightly enhanced and mineral nutrient concentrations strongly reduced in stressed trees.
Forfattere
Birger HalvorsenSammendrag
Forest research has been officially organized in Norway for 75 years. The Forest Research Institute of West Norway, now located at Fana, south of Bergen, was established Jan. 1, 1916. This institution was privately financed until July, 1949, when the federal government took over. The Norwegian Forest Research Institute was established at s in 1917 as a government institution. On the occasion of their 50th anniversaries, both these institutions published comprehensive accounts, Reports of the Forest Research Institute of West Norway no. 41 (Bergen 1966) and Reports of the Norwegian Forest Research Institute vol. 24 (Vollebekk 1967), respectively. Those wishing to study more closely the origins and activities of the first 50 years of forest research are referred to these reports. In Nov. 1971, the Norwegian Parliament approved a new organizational system unifying forest research in Norway, to be known as the Norwegian Forest Research Institute. The organizational changes were initiated a year later with the incorporation of the following institutions: the Norwegian Forest Research Institute, the Forest Research Institute of West Norway, and the National Forest Survey. The latter had existed as an independent institution since 1919, and an account of the National Forest Surveys first 50 years was published in 1970. Thus, much of the forest research was established as a unit under common administration. However, a good deal of forest research is also carried out by the Forestry Institutes at the Agricultural University of Norway, partly to support their teaching, and partly in collaboration with the Norwegian Forest Research Institute. A cooperation and division of labor had gradually developed between the Forestry Institutes at the University and the Norwegian Forest Research Institute. This formed the basis for a comprehensive contract between the Agricultural University and the Norwegian Forest Research Institute, which was approved by the Department of Agriculture in 1990. This agreement resulted in the establishment of Skogforsk, which is the present designation for the official scientific and administrative collaboration between the Norwegian Forest Research Institute and the Department of Forestry of the University. The scientific cooperation consists of the personnel of the two institutions being grouped in common departments to carry out research and teaching. The administrative cooperation consists of, among other things, mutual board representation and cooperation in administrative tasks, data services, laboratories, equipment and other facilities. The aim of Skogforsk is to increase societys knowledge about the forest as an ecosystem, as well as about its use, protection and role in the economy and community life. Furthermore, Skogforsk facilitates efficient coordination and effective cooperation, as well as realization of research projects having broader goals than the institutions could have managed alone. The purpose of this special edition of Research paper of Skogforsk is to present important aspects of forest research in Norway during the last 25 years. The subject matter has been selected from a project list which each year includes ab. 120 different research activities. The final scientific reports from these projects are published either in one of the series, Communications of Skogforsk, Research papers of Skogforsk, or Bulletins of Skogforsk, or in another Norwegian or international series. A significant amount of work has been contributed by the individual authors, by the scientific editors, and, not least, by Consultant Birger Halvorsen, who has been responsible for the editing and for arranging the printing. On behalf of NISK I would like to thank everyone who has contributed to the result hereby presented. It is our hope that this publication will give an idea of the width and variety of current forest research in Norway, and that the contents will interest those assigning research tasks, collaborators, the business community, and the members of the public who use the forest and wilderness for recreation.
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Formålet med dette arbeidet er å omtale anvendelser av geografiske informasjonssystemer (GIS) innen norsk skogbruk der en antar at teknologien kan gi klare nytteverdier. En ser først og fremst på anvendelser på den enkelte skogeiendom. Arbeidet er i hovedsak basert på litteraturstudier. Det redegjøres for ulike definisjoner av GIS, se kapittel 2, og økonomisk nytteverdi ved anvendelse av GIS omtales (kapittel 3). I kapittel 4 påvises det at nytteverdien av GIS-anvendelser vanligvis øker med graden av utnyttelse av det stedfestede datagrunnlaget utover den rene kartproduksjonen, samt ved gjenbruk og flerbruk av dataene. Ulike potensielle anvendelsesmuligheter av GIS innen skogregistrering, skoglig planlegging og driftsteknisk planlegging omtales i kapittel 5. Det understrekes at mange anvendelser vil være forbeholdt skogbedrifter og organisasjoner som selv har tilgang til et GIS. Når det gjelder anvendelser knyttet til skogregistrering, omfatter disse bl.a. bruk av spesialkart i forbindelse med feltarbeidet. Det påpekes også at GIS vil kunne ha en sentral funksjon i forbindelse med ajourføring av bestandskart og de skoglige dataene, og at GIS vil kunne være et integrerende verktøy mellom ulike datakilder, som tradisjonelle feltregistreringer og f.eks. satellittdata. Skoglig planlegging omfatter operativ (kortsiktig) og strategisk (langsiktig) planlegging. I den operative planleggingen kan GIS være et hensiktsmessig verktøy i årsplanleggingen; som f.eks. ved valg av bestand som skal inngå i årets sluttavvirkning. GIS er også egnet til å identifisere arealer der en ønsker å ta spesielle hensyn i skogbehandlingen, som i kantsoner rundt veier og vassdrag. Strategisk planlegging ved hjelp av GIS betinger en integrasjon mellom et GIS og en EDB-basert modell for langsiktig planlegging. Et slikt integrert verktøy gjør det mulig å innføre romlige restriksjoner i planleggingen, som f.eks. restriksjoner på hogstføringen i kantsoner. Effekten av slike restriksjoner på f.eks. balansekvantum kan beregnes. I forbindelse med den driftstekniske planleggingen drøftes bruk av GIS ved ulike former for arealklassifisering. Det nevnes eksempler på inndeling av terrenget etter tekniske og økonomiske kriterier. Bruk av GIS i forbindelse med veiplanlegging omtales også. GIS kan teknisk sett tenkes å benyttes ved alle de operasjoner som inngår i planleggingsprosessen.De store kostnadene som er knyttet til etableringen av det digitale datagrunnlaget, innebærer imidlertid at det er realistisk å utføre bare enkelte av arbeidsoperasjonene i veiplanleggingen ved hjelp av GIS. Det er antatt at mangel på GIS-kompetanse, behov for utviklingsarbeid og behov for strukturering og reorganisering av eksisterende digitale data i skogbruket er faktorer som kan være begrensende for en økende bruk av GIS i norsk skogbruk.
Forfattere
Bjørnvald ArnøySammendrag
I denne rapporten legges det fram resultater fra et forsøk med planting av gran på vegetasjonsrik innmark, der planteplater av papp ble benyttet for å begrense skadevirkningen av vegetasjonen. Planteplater blir i forsøket sammenlignet med 3 vanlig brukte metoder ved planting på vegetasjonsrik mark, - nemlig urørt vegetasjon, rydding med sigd i planteflekkene og flekksprøyting av vegetasjonen. Foruten resultater fra granplantenes høydeutvikling inneholder rapporten resultater vedrørende planteskader, planteavgang, metodenes effektivitet i forhold til vegetasjonen, og planteplatenes stabilitet i forhold til vind. Ved anlegg av forsøket ble noen plater lagt løst på, mens andre plater ble festet til marken. Forsøket viste at det første året var planteplatene svært ustabile i forhold til vind. Erfaringene fra dette forsøket tyder på at det vil være nokså sjansebetont å bruke planteplater på innmark, uten at de på en eller annen måte blir festet. Dette bekreftes av resultatene fra et orienterende forsøk i Fana. Festing av platene til marken med trehaker eller små steiner virket ganske effektivt. Den første vekstsesongen var det en god del toppskader på plantene, - noe mindre for planteplater enn for de andre metodene. Seinere i forsøksperioden ble det registrert lite planteskader. Det har ikke på noe tidspunkt vært signifikante forskjeller i planteskader mellom metodene. Planteavgangen har vært relativt stor. Planteplater hadde mindre planteavgang enn rydding med sigd og flekksprøyting de første to årene. Ved avslutning av forsøket hadde dette jevnet seg helt ut. Urørt vegetasjon hadde da 30,5 % og de andre metodene 20-23 % planteavgang. Planteavgangen er ikke signifikant forskjellig mellom metodene.Granplantene i flekker som var sprøytet, hadde i slutten av forsøksperioden større høydevekst enn granplanter behandlet på annen måte. Høsten 1991 var middelhøyden for flekksprøyting (93,0 cm) signifikant større enn middelhøyden for de andre metodene. Middelhøyden for planteplater var omtrent den samme som for urørt vegetasjon og rydding med sigd (75-78 cm).
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
Repellenter er kjemiske stoffer som ved sin lukt eller smak forebygger at dyr skader planter eller andre objekter. `Område-repellenter` skal fordrive skadedyrene fra et område med sin særegne lukt. `Kontakt-repellenter` påføres planter eller plantedeler og forhindrer skade ved at midlet virker frastøtende på dyrene ved nærkontakt. Før et middel kan markedsføres som repellent i Norge, må det godkjennes av Landbruksdepartementets giftnemnd. Det skal dokumenteres at midlet er ugiftig og ikke skader miljøet. Det må dessuten godtgjøres at det er effektivt. NISK har utført en rekke forsøk med ulike repellenter mot pattedyr som skader planter og små trær i skogen, som elg, rådyr, hjort, hare og smågnagere. I denne artikkelen oppsummeres erfaringer som er gjort. Vi har prøvd en område-repellent, `Biorep`, mot hjortedyr. Midlet imiterer trolig et viktig sosialt signal hos dyrene, og hadde tydeligvis virkning på atferd hos hjort og rådyr. Selv om midlet kan ha potensielle muligheter, var det imidlertid vanskelig å bruke det i praksis. Av de kontakt-repellentene vi har prøvet har flere vært virkningsløse, eller hatt for dårlig effekt. Andre har blitt underkjent av toksikologiske grunner. Ett middel (BGR - Big Game Repellent) ga unge furuer god beskyttelse mot elgbeiting, og ble godkjent for slik bruk. Salget var dessverre så begrenset at importøren trakk midlet tilbake. En årsak til dette er trolig at trærne må behandles hver høst gjennom flere år. Vi var derfor meget interessert i å prøve et påstått systemisk virkende preparat (Ani-Pel Pellets), som i følge produsenten skulle beskytte planter mot beitende og gnagende dyr i inntil 4-5 år. I våre forsøk har midlet dessverre ikke vist noen virkning mot elg, hare eller smågnagere. I dag har vi ingen godkjente midler her til lands. Det bør stilles strenge krav til slike midlers effektivitet. De må ha en klart beskyttende virkning, så skaden i ett enkelt år blir beskjeden; plantene skal jo overleve flere sesonger.