Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Sammendrag
Gjennom dette prosjektet som starta opp i 1995, har vi vurdert dei økonomiske tilhøva ved produksjon av søtkirsebær. Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Planteforsk Ullensvang forskingssenter, Indre Hardanger forsøksring og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Dei siste åra har det skjedd store endringar i dyrking av søtkirsebær. Ein har fått nye sortar, nye svaktveksande grunnstammer har gjort det mogleg å ta i bruk nye dyrkingssystem, og dekking av trea mot regnskade har blitt svært vanleg. Varehandsaminga er også endra. Både i Hardanger og i Telemark er det teke i bruk maskinar for sortering og pakking av søtkirsebær. Marknadstilhøva har endra seg, opnare grenser har gjeve større import av søtkirsebær og opna for tollfri eksport. Gjennom arbeidsnoteringar, haustenoteringar og rekneskapstal frå seks bruk i Hardanger, har ein fått gode data for å vurdere arbeidsforbruk, haustekapasitet, avlingar, prisar, utgifter og investeringar. I tillegg har ein henta inn ein del opplysningar frå andre kjelder. [...]
Forfattere
Gudbrand LienSammendrag
Vi benyttet forventnings-varians porteføljeanalyse utviklet av Markowitz (1959), på NILFs driftsgranskinger fra 1991-96. Optimale porteføljevalg ble approksimert med kvadratisk programmering. Resultatene viste at norske bønders reelle tilpasninger avviker noe i forhold til optimale valg av risiko og dekningsbidrag, spesielt for driftsformene kornproduksjon og bruk med kombinert korn-, melk- og storfeslaktproduksjon. Det kan være flere årsaker til at bøndene tilpasser seg fra effisiensgrensen, blant annet: transaksjonskostnader forbundet med skifte av produksjoner, offentlige reguleringer som konsesjonsgrenser og kvotereguleringer begrenser ofte optimale porteføljevalg, klimatiske og topologiske forhold varierer mye i Norge og mange produksjoner er utelukket i enkelte områder eller utelukket som alternativer i analysen, og arbeidsmessige forhold kan være begrensende for produksjonssammensetning. Analysen indikerer at offentlige tilskuddsordninger har bidratt til å redusere produksjonen av risikable produksjoner som poteter og grønnsaker. Porteføljemodellen bygger på strenge forutsetninger og modellene har flere svakheter. Vi tror imidlertid at porteføljemodeller kan fungere som beslutningsstøtte sammen med mer tradisjonelle analyser, subjektiv informasjon og skjønn innen problemstillinger i landbruket.
Forfattere
Agnar HegrenesSammendrag
Formålet med dette notatet er å beskrive driftsgranskingsmaterialet og vurdere det som grunnlag for atferdsanalysar. Med atferd er her meint korleis bønder tilpassar arbeidsinnsatsen på og utanfor bruket som reaksjon på endringar i prisar og tilskottsordningar, dvs endring i landbrukspolitikk. Driftsgranskingsmaterialet er årleg rekneskap for all økonomisk aktivitet for om lag 1000 gardsbruk og brukarfamiliar. Storparten av deltakarane har ein normert arbeidsinnsats i jordbruket på minst eit årsverk i jordbruket. Rekneskapen er mest detaljert for jordbruksaktiviteten. For dei bruka som har eit balansekvantum på meir enn 50 m3, er det og ei detaljert driftsgransking for skogbruket. Annan aktivitet er meir summarisk registrert. I tillegg til eit rekneskap i kroner, er det ein god del opplysningar om produksjonstekniske tilhøve. Det er få og små endringar i prinsipp frå eit år til det neste, men det er ein del endringar som kan skape problem når ein skal sjå på utvikling over lang tid. Materialet bør vere eigna til å analysere endringar i driftsopplegg i jordbruket, og tilpassingar av arbeidsinnsats på bruket og mellom bruket og annan aktivitet. Materialet er ikkje eigna til å analysere rekruttering til jordbruket og avgang på bruk. Eit generelt problem er at på grunn av at jordbruket er svært væravhengig, vil ein normalt registrere betydeleg variasjon i resultat mellom år. Dette vil gjelde både på enkeltbruk, men og for grupper av bruk. Slik variasjon kan vere betydeleg større enn variasjon på grunn av endringar i landbrukspolitikk. Eit anna generelt problem i samanheng med atferdsanalysar er at det kan gå lang tid mellom ei endring i politikk og at bøndene gjennomfører den endringa som er tilpassing til og resultat av endringa i politikk. Problemet er ikkje drøfta i dette notatet.
Sammendrag
Formålet med undersøkinga har vore å analysere utviklinga i kostnader på mjølkeproduksjonsbruk dei siste 25 åra. Ein tok sikte på å analysere to problemstillingar nærare, utvikling i totale kostnader pr. produkteining og kostnadsstrukturen. For båe områda ville ein sjå om der var nokon skilnad i utvikling mellom bruk med varierande produksjonsomfang og mellom bruk frå ulike geografiske område. Materialet som er nytta i denne analysa, er driftsgranskingane i jord- og skogbruk utarbeid av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Den grunnleggjande metoden som er brukt er multippel regresjonsanalyse. For gjennomsnittsbruket med 12-13 kyr og ein mjølkeleveranse på 75 000 kg i året, auka einingskostnadene frå 7,50 kr/kg i 1972 til 10,34 kr/kg i 1980. Deretter var det relativt stabilt fram til 1990, men i 1996 hadde kostnadene vorte redusert med 1,30 kr/kg til 9,14 kr/kg sidan 1985. Det er kraftfôr- og kapitalkostnadene som har vorte redusert mest med hhv. 0,73 og 0,54 kr/kg mjølk. Desse to delkostnader er dei to viktigaste etter arbeidskostnadene. Skilnaden i einingskostnader mellom store og små bruk har auka i løpet av perioden. I 1972 var kostnaden 8,48 kr/kg på bruk med ein mjølkeleveranse på 50 000 kg, medan kostnaden for bruk med 100 000 kg i leveranse var 6,97 kr/kg, eller 17,8 % lågare. I 1996 hadde kostnadene på dei minste bruka stige til 11,13 kr/kg, medan tilsvarande tal for det største bruket var 8,04 kr/kg. Einingskostnadene på dei største bruka var no 27,8 % lågare enn på dei minste. I 1972 var arbeidskostnadene viktigaste årsak til skilnader, medan det i 1996 ser ut til å vere skalafordeler ved fleire kostnadsarter. I heile perioden har kostnadene vore høgast i Nord-Norge, i 1996 var skilnaden til Flatbygdene 0,72 kr/kg, trass i at arbeidskostnadene var 0,44 kr/kg lågare. Kraftfôrkostnadene har alltid vore høgast i Nord-Norge, i 1996 var dei 0,49 kr/kg høgare enn på Austlandet.
Forfattere
Sjur Spildo PrestegardSammendrag
In this note it is first shown that public intervention in agriculture may be desirable in the case of market failure. Then the focus is on objectives concerning income distribution, price and income stability. The note then focuses on the proposition that some of the conflicting views on agricultural policy between economists, politicians and countries, arise from a difference in the fundamental view on agricultural policy. Is agricultural policy basically seen as an income policy or social policy, or as an intervention to correct market failures in agriculture? I suggest that this difference in viewing agricultural policy, also influence views on which policy instruments to use. Economists (and politicians) who look upon agricultural policy as mainly an income policy or social policy, often speak in favour of decoupling support, i.e. that support not should be linked to production. This argument has a strong basis in economic theory. However, if the objectives of agricultural policy are regarded as mainly policy interventions to correct market failures, decoupling of support can not be seen as effective. If the objective is to maintain a public good such as the agricultural landscape, the support must be given to landscape maintenance (and this requires some agricultural activity). This implies that «a greening of policies» which intends to decouple support totally from agricultural production, will not be an effective policy. But «a greening of policy» by reducing tariffs and price support in favour of for example different forms of acreage support or support per head of animals, will be more efficient and less trade distorting. It is argued that this has to be taken into account in the forthcoming negotiations within the WTO on further agricultural liberalisation. To give purely income support, is the same as stating that the main reason for keeping an agriculture in that country, is to give farmers an income. In this note it is argued that it should be seen the other way round. To give farmers a decent income and standard of living can not be regarded as an agricultural objective in itself, it must be seen as a necessary condition for maintaining a national agriculture and thereby obtain other objectives (i.e. correcting market failures). If a society has as its main agricultural objective to secure the income of farmers compared to other groups in society, it can be argued that this could be done better through the regular tax and social system than as an integrated part of agricultural policy.
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
This paper discusses arguments to justify active income redistribution by governments based on the assumption that the redistribution of income is the only government objective. Other (legal) governmental objectives like providing public goods or correcting for externalities are neglected. There exist sound economic arguments to justify active income redistribution by governments (e.g. risk averse behavior, preferences for equality, and concerns for the poor). These arguments, however, do not seem to confirm that policies aimed to redistribute income only should be eligible for special interest groups. The choice of policy instruments should be based on the concept of transfer efficiency. This concept ranks policy instruments according to their costs of transferring a given amount of income between individuals in the economy. Economic theory is biased in the understanding of the role government plays in the decision making process. Neo-classical theory holds the view that governments act as if they represented the aggregated preferences of the individuals in the economy. Public choice theory assumes instead that governments are made up by individuals who pursue their own interests (but do not necessarily act egoistically). According to this theory, governments can be induced to implement policies that redistribute income as a result of lobbying and rent-seeking behavior. Norway is characterized by a relatively equal distribution of income compared to other countries. The more or less equal distribution of total household income of Norwegian farmers is to a greater extent a result of part-time farming than a result of domestic agricultural policies that aim to equalize (agricultural) income among farmers. This picture may change considerably when agricultural income per man-year is concerned but further research is needed to answer this question.
Forfattere
Vincent R. Franceschi Trygve Krekling Alan A. Berryman Erik ChristiansenSammendrag
The bark anatomy of Norway spruce clones that were resistant or susceptible to Ceratocystis polonica, a bark beetle vectored fungal pathogen, was compared. The major difference concerned the axial parenchyma cells, called polyphenolic parenchyma (PP cells) because of their vacuolar deposits. The phenolic nature of the deposits was indicated by autofluorescence under blue light, and immunocytochemical studies demonstrating PP cells are enriched in phenylalanine ammonia lyase (EC 4.3.1.5), a key enzyme in phenolic synthesis. Susceptible clone PP cells occurred as single rows filled with dense deposits. The resistant clone had 40% more PP cells, which occurred in rows two cells thick with individual cells also scattered among the sieve cells, and had lighter deposits. Trees inoculated with fungus were analyzed but a distinct fungal response could not be separated from the general wound response. In the resistant clone, phenolic bodies were reduced in size and density or disappeared completely 12 day after wounding, and PP cell size increased. The susceptible clone phenolics and cell size changed only slightly. These data show that PP cells are active in synthesis, storage, and modification of phenolics in response to wounding, providing a primary site of constitutive and inducible defenses.
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge ØstgårdSammendrag
Norsk institutt for skogforskning i Bergen (NISK-Bergen) har siden 1993 sammen med Norsk Pyntegrønts fagsenter i Lyngdal og det norske skogfrøverk deltatt i prosjektet `Utvikling av plantemateriale av fjelledelgran til juletreproduksjon`. Denne artikkelen inneholder en orientering som norske, danske, finske, og islandske forskere i prosjektet `Nordisk nettverksgruppe innen juletrær` fikk på et arbeidsmøte i Bergen høsten 1997. Artikkelen baserer seg på foreløpige og hittil upubliserte resultater fra forsøk med 33 provenienser av fjelledelgran (Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt.). Resultatene blir presentert slik at leseren kan vurdere provenienser og sankeområder etter de egenskaper som hun eller han vil prioritere høyest
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Norsk Pyntegrønts årsmøte ble i juni arrangert på Scandic Hotel, Høvik i Bærum. I denne forbindelse ble det holdt flere foredrag om foredling, frøforsyning og marked. Denne artikkelen vil inneholde foredraget som delegatene fra pyntegrøntlagene fikk om det foredlingsarbeidet som gjøres og hensikten med dette arbeidet, samt fremtidig innsats på foredling med treslag og provenienser til produksjon av pyntegrønt
Forfattere
Bo Eide Arild VeidahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag