Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Tormod Stavrum Jan-Ole SkageSammendrag
Det er nå faktisk 5 år siden dette prosjektet ble omtalt i Norsk Pyntegrønt, nemlig i det aller første nummeret (1/94). Så nå er det på tide å skrive noen ord om det igjen, slik at leserene blir oppdatert. Svært mange av dere som leser dette er nok interessert i resultater snart, men vi må bare innse at det tar relativt lang tid å drive forsøk med trær
Forfattere
Per Otto Flæte Bohumil KuceraSammendrag
Målet med denne undersøkelsen var å analysere virkesegenskapene til norske og mellomeuropeiske granprovenienser i Østfold. Materialet i undersøkelsen er samlet inn fra fem felter med den norske proveniensen CØ1 og fra 25 felter med mellom-europeiske provenienser. De mellomeuropeiske proveniensene fordelte seg på tre fra Østerrike (GAS10, MAR10, BIS10), en fra Tyskland (FRE9) og mellom-europeisk proveniens uten nærmere kjent opprinnelse (ME). Utvalg av forsøksfelt ble foretatt med utgangspunkt i Østfold fylkes skogstatistikk for 1965. Det ble tatt ut tre prøve-trær fra hvert felt. Kravet til prøvetrærne var at de skulle ha en brysthøydediameter på minimum 18 cm på bark for at rotstokkene skulle gi trelastdimensjoner på 50x100 mm. Anatomiske karakteristikker og fysiske og mekaniske egenskaper ble analysert på prøver fra prøvetrærne i tre ulike nivåer: 1. Stammeskiver i rotavskjær (1% av trehøyden) 2. Små, feilfrie prøver 3. Trelast i standard konstruksjonsdimensjon I tillegg ble tømmer- og trelastkvalitet vurdert visuelt. I rotavskjær (1% av trehøyden) har både årringbredden og densiteten et kurveforløp som er vanlig for gran fra kulturbestand. Årringbredden er lavest inne ved margen. Den øker med økende årringnummer og når sitt maksimum ved årring nummer 13-15. I denne sonen finnes grensen mellom ungdomsved og moden ved. Årringbredden avtar så videre utover mot barken. Gjennomsnittlig årringbredde for årring nummer 3, 15 og 30 (eller nærmeste årring for stammeskiver som har mindre enn 30 årringer) er henholdsvis 1,9 mm, 4,8 mm og 2,6 mm. Densiteten har et omvendt forløp. Gjennomsnittlig basisdensitet for årring nummer 3, 15 og 30 (eller nærmeste årring for stammeskiver som har mindre enn 30 årringer) er henholdsvis 527 kg/m3, 333 kg/m3 og 406 kg/m3. Alle de seks proveniensene viser dette årringbredde- og densitetsforløpet. Alle de undersøkte proveniensene har vokst hurtig. Gjennomsnittlig årringbredde for hele materialet målt på små, feilfrie prøver er 4,1 mm, varierende fra 1,0 mm til 8,9 mm. Gjennomsnittlig basisdensitet er 326 kg/m3, varierende fra 238 kg/m3 til 474 kg/m3.Lineære regresjonsfunksjoner for sammenhengen mellom densitet og årringbredde for hver av de seks undersøkte proveniensene indikerer at dette forholdet er proveniensavhengig. Ukjent mellomeuropeisk proveniens (ME) har den høyeste densiteten i forhold til årringbredde. For små, feilfrie prøver er gjennomsnittlig elastisitetsmodul ved statisk bøying 10,4 GPa, statisk bøyefasthet 65,8 MPa, trykkfasthet parallelt med fibrene 34,5 MPa og slagbruddarbeid 29,1 kJ/m2. Det er vanskelig å påvise klare forskjeller mellom proveniensene, men tendensen er at for de mekaniske egenskapene målt på små, feilfrie prøver har proveniens GAS10 og ME noe høyere verdier enn de andre proveniensene, og at proveniens BIS10 kommer dårligst ut. Dette har sammenheng med forskjeller i densitet. For rot-, midt- og toppstokkene har den norske proveniensen (CØ1) samlet sett høyere tømmerkvalitet enn alle de mellomeuropeiske proveniensene. De vanligste nedklassingsårsakene for tømmeret er krok, årringbredde og gankvist. Selv om tømmeret fra den norske proveniensen har en lavere frekvens av disse virkesfeilene, har heller ikke dette tømmeret en tilfredsstillende kvalitet med tanke på trelastproduksjon. Ved sortering av trelasten etter NS 3080 var det bare 2% av plankene som havnet i den beste sorterinksklassen (T30), og omlag halvparten av trelasten tilfredsstiller ikke kravet i NS 3080 om en densitet ved 20% trefuktighet (r20) på minimum 400 kg/m3. Kvist var den vanligste nedklassingsårsaken for trelasten sortert etter NS 3080 og Nordisk Tre. Trelasten fra proveniens CØ1 og FRE9 ga det høyeste kvalitetsutbyttet, både ved sortering etter NS 3080 og etter Nordisk Tre. Gjennomsnittlig elastisitetsmodul ved statisk bøying for de testede plankene (48x98 mm) er 8,5 GPa og gjennomsnittlig statisk bøyefasthet er 31,9 MPa. Det er ikke signifikante forskjeller i E-modul eller statisk bøyefasthet målt på trelast mellom de ulike proveniensene. Sorteringen av trelast etter NS 3080 har hatt begrenset effekt på grupperingen av trelasten i ulike styrkeklasser. Sammenhengen mellom tømmerkvalitet og trelastkvalitet for det undersøkte materialet er svak. Sammenlignet med andre undersøkelser av gran i Norge har det foreliggende materialet lavere styrke, målt på både små, feilfrie prøver og på trelast i standard konstruksjonsdimensjon. Selv om den stammeveden som dannes frem til trærne avvirkes får økt styrke, vil virket likevel ha en høy andel virkesfeil i tillegg til at en betydelig andel av stammeveden består av ungdomsved med dårlige styrke-egenskaper.
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Troms har store ressurser av lauvtrevirke, spesielt bjørk. Bruksområdet for lauvtre-virke har i det vesentlige vært brennved og sponplater, men det arbeides på forskjellig hold med å finne alternativ anvendelse for det kvalitativt beste virket, slik at foredlingsverdien kan økes.I perioden 1990 - 92 ble ulike egenskaper hos lauvtrevirke fra Troms undersøkt. Treslagene var bjørk, osp og gråor, hvor bjørk utgjorde den desidert største andelen. Forskjellige basisegenskaper ble undersøkt hos alle treslagene. Når det gjelder bjørk, ble også en del stammer aptert. Videre ble det skrellet finér av et parti bjørke-tømmer. Prøveflatene var spredt over det meste av fylket, fra Skånland i sør til Kvænangen i nord. I øst - vest retning representerte Kvænangsbotnen og Kvæfjordeidet ytterpunktene. Av osp og gråor ble det også samlet inn materiale fra Alta. Høyden over havet varierte fra under 50 til over 200 m. Materialet representerte også en stor bredde når det gjelder alder. Variasjonsbredden mellom prøveflatene var fra i underkant av 40 til ca. 121 år hos bjørk, fra ca. 32 til 71 år hos osp og fra ca. 29 til 73 år hos gråor. Midlere årringbredde i brysthøyde hos bjørk var 0.9 mm, varierende fra 0.7 til 1.5 mm mellom prøveflatene (Vedlegg 3). Tilsvarende middeltall for osp og gråor var henholdsvis 1.8 og 1.6 mm (Vedlegg 4). Variasjonen mellom prøveflatene hos osp var fra 1.4 til 2.6 mm, og hos gråor fra 1.0 til 2.3 mm. Bjørk hadde en midlere barkvolumprosent på 15.9 ved 20 % av trehøyden (Vedlegg 7). Variasjonen mellom prøveflatene var fra 12.5 til 18.8 %. Tilsvarende middeltall for osp og gråor var henholdsvis 13.4 og 11.8 % (Vedlegg 8). Variasjonen mellom prøveflatene var fra 10.8 til 16.1 % hos osp, og fra 9.0 til 14.6 % hos gråor. Midlere barkvektprosent hos bjørk var 16.5 ved 20 % av trehøyden, varierende fra 12.8 til 20.5 % mellom prøveflatene (Vedlegg 7). Tilsvarende resultat for osp og gråor var henholdsvis 14.1 og 13.5 % (Vedlegg 8). Hos osp var variasjonen mellom prøveflatene fra 11.6 til 17.0 %, og hos gråor fra 10.2 til 16.5 %. Ved 20 % av trehøyden var midlere basisdensitet hos bjørk 506.6 kg/m³ (Vedlegg 3). Variasjonen mellom prøveflatene var fra 481.1 til 536.1 kg/m³, og mellom diameterklassene fra 492.7 til 514.3 kg/m³ (Tabell 8). Osp hadde en midlere basisdensitet på 372.2 kg/m³ (Vedlegg 4), varierende fra 305.5 til 445.5 kg/m³ mellom prøveflatene, og fra 369.8 til 414.3 kg/m³ mellom diameterklassene (Tabell 8). Hos gråor var midlere basisdensitet 340.4 kg/m³ (Vedlegg 4). Variasjonen mellom prøveflatene var fra 324.3 til 358.1 kg/m³, og mellom diameter-klassene fra 327.7 til 343.3 kg/m³ (Tabell 8). Midlere basisdensitet for bjørkebark var 529.7 kg/m³ ved 20 % av trehøyden (Vedlegg 7). Variasjonen mellom prøveflatene var fra 481.4 til 576.7 kg/m³. Mellom diameterklassene varierte basisdensiteten fra 519.7 til 538.2 kg/m³ (Tabell 9). Ospebark hadde en midlere basisdensitet på 395.0 kg/m³, varierende fra 346.9 til 460.2 kg/m³ mellom prøveflatene (Vedlegg 8). Variasjonen mellom diameter-klassene var fra 382.7 til 432.2 kg/m³ (Tabell 9). Midlere basisdensitet hos bark av gråor var 399.0 kg/m³ (Vedlegg 8). Variasjonen mellom prøveflatene var fra 360.2 til 440.5 kg/m³, og mellom diameterklassene fra 380.9 til 409.1 kg/m³ (Tabell 9). Hos bjørk var midlere vanninnhold for hele materialet 45.3 % ved 20 % av trehøyden (Vedlegg 5). Mellom prøveflatene varierte vanninnholdet fra 39.7 til 49.3 %. Variasjonen mellom diameterklassene var fra 44.7 til 46.3 % (Tabell 10). Osp hadde et midlere vanninnhold på 49.9 % ved 20 % av trehøyden, mens tilsvarende hos gråor var 53.8 % (Vedlegg 6). Hos osp varierte vanninnholdet mellom prøveflatene fra 44.7 til 60.3 %. Variasjonen mellom diameterklassene var fra 48.4 til 51.0 % (Tabell 10).Variasjonen mellom prøveflatene hos gråor var fra 50.1 til 57.5 %, mens variasjonen mellom diameterklassene var fra 52.1 til 56.0 % (Tabell 10). Avsmalingen presenteres diameterklassevis, og den ble målt mellom fem forskjellige nivåer på stammen. Hos bjørk varierte avsmalingen mellom rotavskjær og 20 % av trehøyden fra 11 til 22 mm/m (Tabell 11). Tilsvarende variasjon i avsmalingen hos osp og gråor var fra henholdsvis 14.0 til 23.5 mm/m, og fra 18.5 til 27.5 mm/m (Tabell 11). Flattrykkingen ble uttrykt ved en flattrykkingskoeffisient, og i den foreliggende undersøkelsen ble denne uttrykt som forholdet mellom største og minste diameter i brysthøyde. Hos den største andelen av bjørketrærne (35.4 %) var flattrykkings-koeffisienten i brysthøyde mellom 1.05 og 1.10 (Fig. 7). Osp og gråor hadde også flest trær innen forannevnte klasse (1.05 - 1.10), og andelen for disse treslagene var henholdsvis 43.3 og 39.6 % (Fig. 8 og 9). Av det apterte bjørketømmeret, var 31.3 % av tømmervolumet med bark skurtømmer. Den største andelen (22.6 %) var av dårligste kvalitet (K III). Bare 0.8 % var av beste kvalitet (K I), mens innholdet av nestbeste kvalitet (K II) var 7.9 % (Tabell 14). Utbyttet av finér var ca. 25 % av tømmervolumet under bark. Den største andelen var innleggsfinér (dårligste kvalitet). Under 4 % var dekkfinér (A/B og B/B) (Tabell 17). Tørrkvist var den hyppigste årsaken til nedklassing av finérarkene (Tabell 18). En relativt stor andel av alle treslagene var beheftet med skader. 29.7 % av bjørketrærne hadde råte/misfarging i brysthøyde. Tilsvarende tall for osp og gråor var henholdsvis 71.3 og 46.0 %.
Forfattere
Arnt Kristian Gjertsen Svein Ola MoumSammendrag
The paper describes an operational method for automatic map generalisation. Operational methods are often pragmatic in nature and only works well in special cases. General methods need to be founded on solid knowledge based on understanding of the map generalisation process as performed by expert cartographers. Today, much research in the area is concentrated on knowledge-based systems, and the research is directed on formalising generalisation knowledge. NIJOS has developed a pragmatic map generalisation method to generalise land-type maps from working scale 1:5000 to a working scale in the range 1:100.000–1:300.000. The method involves both attribute and geometric generalisation. The former was simple to implement in a database query language; the latter was more complex. A method based on deviding classes into separate thematic layers followed by a series of expansion and shrinkage operations was developed. The separate layers were later combined in a predefined and prioritised order. Important control factors were minimum area and minimum width. Both the size and the display time were greatly reduced. The method was successful in removing small areas, however, it was not 100% successful in removing narrow bridges and gaps.
Sammendrag
The area along the Norwegian-Russian border is threatened by air pollution from emission sources on the Kola Peninsula. A permanent network of 78 systematically chosen monitoring sites has been established in eastern Finnmark, Norway. Species abundance data from the ground vegetation have been recorded from 1320 systematically chosen permanent plots inside 66 of these sites, using frequency in subplots and visual estimates of percentage cover. Environmental variables were obtained for the whole site. Multivariate data analysis has been used to describe the variation in the species composition and to study its relation to environmental variables and pollution impact. The analyses show that much of the variation in the species composition, based on average species abundance at the sites, is well explained by different soil and climatic conditions. However, estimated SO2 deposition, Ni, and Cu in the soil, and Ni in Cladina tissue have also been found to be statistically significantly correlated with the variation in the species data, but they explain only a minor part of the variation. The pollution impact over several years may have lead to a reduced lichen cover in the bottom-layer vegetation. Further development in an either negative or positive direction can be detected by re-investigations of the monitoring sites.
Sammendrag
This study aims to evaluate the quality of crown density data, based on independent, pairwise tree assessments. The data originates from monitoring of forest health (crown condition) in Norway; 250 plots, comprising 12 000 individual trees of Norway spruc e, have been reassessed by a single observer during 1990-95. Of the trees, 2300 were controlled more than twice, providing the possibility of evaluating the quality of assessed temporal changes of crown density. True errors (standard deviation) are estima ted to be about 10% for single trees and 5% for plot means, while the real standard deviation of the differences were slightly higher. The errors of the temporal changes of crown density were of similar magnitude. Systematic differences in crown density w ere found between sites and plot types, partly resulting from observer bias. However, the results suggest that observer bias is really the result of each observer\"s personal style in assessment.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Relationships within stands between growth and crown condition are presented. The data set contained about 25000 trees on 500 plots. Growth of single trees was determined by diameter measurements in 1991 and 1996. Diameter increments were recalculated to relative values in two steps; firstly relative to their stem diameter, and secondly relative to reference values for trees in the same plot, having no defoliation or no discoloration. These relative increment values, or growth indices, were distributed on a scale common for all plots, rendering them influenced neither by site and stand properties, nor by social status of each tree. The correlation between crown condition and growth, although of moderate strength, did validate crown condition assessments as a meaningful, but rough measure of forest health or vigour. The relationships were concave, and considerable growth depressions were already found at slight levels of defoliation and discoloration. Growth approached zero as defoliation and discoloration increased towards 100%. These relationships applied for all plots, regardless of their site productivity, development stage or regeneration method
Sammendrag
Contamination of atmosphere and soils was found to be accompanied by the active participation of S, Ni, Cu and Fe in the biological cycle in the area adjacent to \"Petchenganickel\" group of smelting works. The content of Ni, Cu and S in pine needles near the works is as high as 0,7-1; 0,4-0,5 and 40-60 mmol/kg respectively, these values for metals being by an order of magnitude higher than those in unpolluted areas. With increase in the age of trees the content of N, P, K, Mg and S in pine needles decreases and the content of Ca, Al, Fe and Mn increases; accumulation of Ni and Cu in pine needles is usually observed near the smelting works.
Forfattere
Ann Merete Furuberg GjedtjernetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Frode FramstadSammendrag
Undersøkinga baserer seg på bruk av bestandssimulatoren og optimerings-programmet Gaya-JLP. Grunnlagsdata er henta frå prøveflatene i landskog-takseringa. Simuleringane er gjort for regionane Buskerud og Vestfold, Hedmark, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, og Trøndelagsfylka og Nordland sør for Saltfjellet. Dei omfattar berre skogkledde område definert som produktiv skog. Effekten av virkemidla for gode som ikkje blir omsette i nokon marknad er undersøkt ut frå ein teori om at offentlege verkemiddel skal ivareta slike. Desse goda er binding av CO2, biologisk mangfald og estetikk. Nettobinding av CO2, dvs. opptak minus det som blir frigjort etter naturleg avgang og nedbryting av treprodukt, ligg inne i modellen. Indikatorar på både omfanget av det biologiske mangfaldet og estetikken er gjennomsnittleg alder på skogen, arealet av gammalskog, volum-andelen lauvtre, arealet av hogge område og ikkje handsama område og andelen frøtre- og skjermstillingshogstar. Vi går ut frå at innafor visse grenser verkar aukande alder, areal av gammalskog, areal av ikkje handsama område, andel lauvtre og andel frøtre- og skjermstillingshogstar og minkande storleik på hogge areal, positivt på biologisk mangfald og estetikk. Omfanget av daud ved er ein indikator på biologisk mangfald. Utteke volum er også ein viktig indikator då utteke volum og eksport/import av tømmer og med det import/eksport av miljøproblem heng saman. Skogskattleggjingssystemet i Noreg, direktelikninga, verkar ikkje inn på internrenta i skogbruket. Ei tilvekstskattleggjing ville påverke internrenta og er såleis simulert ved å auke kalkulasjonsrentefoten. Tilskotsordningar er simulerte ved å redusere respektive kostnader eller ved utbetalingar ved visse vilkår. Vi har lagt inn dagens tilskotsordningar og nokre andre potensielle tilskott. Restriksjonar er berre, i tillegg til balanse-kvantums-restriksjonar, sette på hogst av gammalskog. Resultata gir eit forholdsvis eintydig bilete av at tiltak som bidreg til at ein ville nytte ein kalkulasjonsrentefot i skogbruket over 2,5-3%, er negative for dei fleste og viktigaste av indikatorane. Direktelikninga er nærast ein garanti for at det ikkje vil skje og er difor svært positiv og viktig med omsyn på miljøindikatorane. Men det er eit spørsmål om ståande volum etter kvart kan bli så høgt at tette skogar med liten undervegetasjon kan redusere biologisk mangfald og kvaliteten på friluftslivet. Tilskott til vern ser ut til å vere langt meir kostnadseffektivt enn restriksjonar. Tilskott til rydding slår negativt ut for dei fleste indikatorane, medan tilskott til etablering uansett foryngingsmåte berre er betre enn dagens ordningar når det gjeld utteke volum. Dei viktigaste feilkjeldene er biologiske funksjonar rundt naturleg forynging og at naturleg avgang er sett konstant i høve til ståande volum, uavhengig av alder. Prisen er også uavhengig av utteke volum, og det er eit spørsmål om skogeigarane opptrer som profittmaksimerarar.