Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Olav BalleSammendrag
Det er gitt en oversikt over vegetasjonskartlegginger i Norge i målestokker fra 1:1.000 og ned til 1:250.000. 99 138 km2 er registrert som vegetasjonskartlagt areal, men pga. at samme areal kan være tatt med under flere forskjellige kartlegginger, er reelt kartleggingsareal anslått til ca. 90 000 km2.
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Fuglekirsebær (søtkirsebær, villmorell) tilhører slekten Prunus i rosefamilien. Det er vanlig å dele Prunus-slekten inn i tre grupper; plomme-gruppen, hegg-gruppen og kirsebær-gruppen. Kirsebær-gruppen har over 100 arter, og to av dem er vanlige i Norge; fuglekirsebær (Prunus avium) og surkirsebær (Prunus cerasus). Materialet, i alt 90 trær, ble samlet inn fra representative forekomster i Aust-Agder, Hordaland, Rogaland og Østfold. Midlere dobbel barktykkelse for hele materialet varierte fra 17.2 mm ved rotavskjær til 8.7 mm ved 70 % av trehøyden. Barkvolumprosenten ble beregnet som barkvolum i prosent av ved og bark. Midlere barkvolumprosent for hele materialet varierte fra 12.2 i brysthøyde til 18.8 ved 70 % av trehøyden. Barkvolumprosenten var tilnærmet lik mellom rotavskjær og 20 % av trehøyden, mens den økte fra sistnevnte høydenivå mot toppen av treet. Barkvektprosent er tørrmasse av bark i prosent av tørrmasse av ved og bark. Barkvektprosenten var litt lavere enn barkvolumprosenten. Kvistantallet ble registrert innen tre forskjellige seksjoner av stammen:fra rotavskjær til 20 % av trehøyden, fra 20 til 50 % av trehøyden og fra 50 til 70 % av trehøyden. Midlere antall tørrkvister pr. m innen forannevnte seksjoner var henholds-vis 0.6, 3.0 og 1.6, mens tilsvarende resultat for frisk kvist var 0.2, 1.8 og 3.7. Basisdensiteten (tørr - rådensiteten) viser innholdet av tørrstoff pr. volumenhet av virket i rå tilstand. Basisdensiteten avtok fra rotavskjær til 20 % av trehøyden for så å øke igjen mot toppen av treet. Midlere basisdensitet ved rotavskjær, i bryst-høyde, ved 20, 50 og 70 % av trehøyden var henholdsvis 556.1, 499.4, 478.1, 486.3 og 504.5 kg/m³. Barken hadde noe lavere basisdensitet enn veden. Midlere basisdensitet for bark avtok jevnt fra rotavskjær mot toppen av treet. Midlere basisdensitet for bark ved rotavskjær, i brysthøyde, ved 20, 50 og 70 % av trehøyden var henholdsvis 486.7, 463.9, 448.7, 433.8 og 428.3 kg/m³. Vanninnholdet økte fra rot til topp. Midlere vanninnhold ved rotavskjær, i brysthøyde, ved 20, 50 og 70 % av trehøyden var henholdsvis 40.8, 42.9, 44.0, 45.8, og 48.1 %. Bøyefasthet er den spenning som fører til brudd i et prøvestykke når det belastes ved bøying. Midlere bøyefasthet for hele materialet var 78.8 Mpa. Variasjonen mellom de ulike delmaterialene var fra 74.4 (Ulvik) til 82.3 Mpa (Strand). Elastisitetsmodul ved statisk bøying er et uttrykk for forholdet mellom belastning og nedbøying i det området hvor trevirke er elastisk. Midlere E - modul for hele materialet var 12.2 Gpa. Variasjonen mellom de ulike delmaterialene var fra 11.7 (Moss) til 12.9 Gpa (Grimstad). Hardhet er et uttrykk for trevirkets evne til å yte motstand mot inntrengning av et hardt legeme. Midlere hardhet på radiell-, tangentiell- og endeflate var henholdsvis 51.4, 54.7 og 73.6 Mpa. På radiell flate var variasjonen mellom de ulike delmaterialene fra 46.0 (Strand) til 58.6 Mpa (Moss). I lengderetningen (endeflate) var tilsvarende variasjon fra 68.1 til 80.1 Mpa. Slagbruddfasthet er det arbeidet som absorberes på et prøvestykke ved slagbrudd. Midlere slagbruddfasthet for hele materialet var 80.5 kJ/m². Variasjonen mellom de ulike delmaterialene var fra 69.7 (Strand) til 89.9 kJ/m² (Grimstad). Aksial skruefasthet er trevirkets evne til å yte motstand mot aksial uttrekking av en treskrue av standard størrelse. Midlere skruefasthet i radiell- og tangentiell retning var henholdsvis 172.1 og 158.6 N/mm. I radiell retning var variasjonen mellom de ulike delmaterialene fra 156.1 (Strand) til 187.2 N/mm (Moss), mens tilsvarende variasjon i tangentiell retning var fra 145.8 til 172.9 N/mm. Avsmalingen ble målt mellom fem forskjellige høydenivåer. Midlere avsmaling var størst (39.5 mm/m) mellom rotavskjær og brysthøyde, og minst (8.3 mm/m) mellom 20 og 50 % av trehøyden. Avsmalingen var klart minst i materialet fra Strand og størst i materialet fra Moss. Mellom rotavskjær og brysthøyde var midlere avsmaling i de to delmaterialene henholdsvis 25.3 og 48.7 mm/m, mens av-smalingen mellom 20 og 50 % av trehøyden var 5.4 og 10.3 mm/m. Flattrykkingen (ovaliteten) ble uttrykt ved en flattrykkingskoeffisient, som er forholdet mellom største og minste diameter målt på bark. Flattrykkingen avtok fra rotavskjær mot toppen av treet. Midlere flattrykkingskoeffisient var 1.17 ved rotavskjær og 1.09 ved 50 % av trehøyden. Over 40 % av trærne hadde en flattrykkings-koeffisient på mellom 1.05 og 1.10 i brysthøyde. Krok (pilhøyde) ble målt innen tre seksjoner av stammen:fra rotavskjær til 2 m, fra rotavskjær til 4 m og fra rotavskjær til 6 m. Kroken ble uttrykt i % av stokk-lengden. Midlere krok for de forannevnte seksjonene var henholdsvis 3.9, 4.6 og 5.1 %.
Sammendrag
Relationships between crown density and growth of Norway spruce stands are presented, after removal of the effects of major natural influences. On 569 monitoring plots comprising 40 000 trees, crown density has been annually assessed during 1991 to 1996.Stand growth was determined from measurements of diameter and height in 1991 and in 1996. Various models explaining mean crown density and annual growth of the stands as a function of natural factors, like age and site index, were compared.The influence of the natural factors were then removed by recalculating crown density to residual values from one preferred model, and by recalculating growth to relative values given in percent of model predictions.Crown density and its residuals were positively correlated to growth. These relationships were weak in terms of their ability to explain variation (low R2). However, the various relationships consistently indicated that roughly 1% change in crown density corresponded to 1% change in growth. This relationship also included common spatial variation over Norway: a large part of southeast Norway had unexplained low crown density and unexplained low growth.Some other, smaller regional consistencies were found as well. The study supports the use of crown density assessments, and further it encourages the use of growth data in the search for major stress factors responsible for present forest condition.
Sammendrag
The effects of forest fragmentation on the abundance of red fox Vulpes vulpes and pine marten Martes martes were studied by combining snow-track data (1994-1997) with forest stands habitat information at landscape level. Thirteen study areas located in boreal conifer and boreal birch forest were selected for the investigation.The decreasing proportion of older forest and increasing proportion of young forest in the landscapes positively affected track density of red fox. With the habitat classification used, landscape composition explained 46% of the spatial variation in fox abundance. Earlier habitat-studies in Scandinavian conclude that pine marten is a habitat specialist, with an affinity for old spruce habitats.With this in mind we surprisingly didn`t find any effects on tracks density along the fragmentation gradient. We have no data to explain this results, but we hypothesis that there is a source-sink population dynamics at regional scale. Still some large landscapes with high proportion of remnant habitats could be a source for the population in highly fragmentated landscapes.The abundance of red fox and pine marten were not negatively correlated, indicating that competition and intraguild predation by red fox do not determine abundance of pine marten on a landscape scale.Anyway, a comparative study from Fulufjllet national park indicate that the impact of red fox on pine marten increase if landscapes were transformed from large-grained patches of remnant to fine-grained mosaics of clear cuts and old forest. We conclude that human-caused forest fragmentation increased the predation pressure of red fox on small game species, but that the evidence against the pine marten is weaker.
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Et stort materiale med omtrent 42 400 døde trær fordelt på mer enn 6600 tilvekstperioder på ca. 5 år er benyttet som grunnlag for å undersøke bestandsavgang i norsk barskog. Materialet stammer fra Norsk institutt for skogforskning sin database fra de langsiktige feltforsøk i gran- og furuskog. Årlig avgang målt som antall døde trær i prosent av levende treantall, har i middel ligget på nærmere 1 % for granskog og 0,6 % for furuskog. Om større skadeepisoder holdes utenfor er verdiene henholdsvis 0,44 % og 0,33 %. Forholdet i middeldiameter mellom døde og levende trær er i snitt 0,78 for furuskog og 0,75 for granskog. I urørt skog er årlig relativ avgang i treantall 1,9 % for gran- og 1,4 % for furuskog. Forholdet i middeldiameter mellom døde og levende trær er på 0,6 for gran og 0,7 for furu. Urørte plantefelt av gran på Vestlandet har en årlig relativ avgang på 1,7 % og et diameterforhold mellom døde og levende trær på 0,5. Ingen av de testede modeller har gitt tilfredsstillende prediksjoner. Avgangsmodeller for urørte gran- og furubestand i Norge er presentert.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Svar på leserbrev fra Olav Haugse i Skogeieren. Om plantemateriale av Harz-opprinnelse som nå er podet opp i Årøy arkiv/plantasje.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H.M. Storø Peder GjerdrumSammendrag
Hensikten med arbeidet har vært å kartlegge fibervinkelen (FV) og undersøke betydningen for egenskapene hos trelast. Det er gjennomført målinger på 1050 sagstokker fra Namdalen. Ialt vel 6.800 observasjoner er gjort av FV og tilhørende alder i varierende avstand fra margen. Både for enkelttrær og for gjennomsnittet endrer FV seg lineært fra et punkt 15 mm fra margen (første observasjon) utover mot mantelen. Den store spredningen i materialet er likevel det mest fremtredende trekk. Midlere FV (std.avv.) var 2.0 gr. venstre (1.7 gr.) ved 15 mm fra marg mot 2.4 gr. høyre (4.0 gr.) ved 150 mm. Midlere FV var null 70 mm fra margen. I forhold til alder var midlere FV 1.7 gr. venstre ved 10 år mot 2.9 gr. høyre ved 100 år. FV forblir litt mer venstrevridd under gode vekst-betingelser (dvs. høy bonitet, lav høyde over havet og i et syd-svensk sammenligningsmateriale). Stokker med stor årringbredde ut mot mantelen viser ca. 1 gr. mer mot venstre for hver 1 mm økende årringbredde. De systematiske effektene er likevel små. Innenfor det undersøkte materiale (inntil 5-10 gr. fibervinkel) er det ikke funnet negativ effekt av økende FV på E-modul. Bruddstyrke er ikke undersøkt. FV påvirker kvaliteten hos sentrumstrelast antagelig mest ved effekten på deformasjoner og vridning under tørking, og særlig da FV i området nærmest margen. I dette området er variasjonen i FV (og dermed sorteringsmulighetene) beskjedne.
Forfattere
Jørn Kristian Lileng Øystein DaleSammendrag
Taubanedriftene har de senere åra ikke holdt følge med de helmekaniserte driftsmetodene med tanke på effektivisering, da andelen med manuelt arbeid fortsatt er stor, og maskinutnyttelsen lav. Dette gir store mannskaps- og kapitalkostnader sett i forhold til produktiviteten. Lønnsomheten av å drive i det vanskelige terrenget forverres dermed i forhold til områder der helmekaniserte driftsmetoder kan benyttes. Rapporten starter med å beskrive tilskuddsordningen til drift i vanskelig terreng fra den ble gjort gjeldende i 1977, og frem til i dag, samt avvirkningsaktiviteten i vanskelig terreng basert på statistisk materiale. Hovedproblemstillingen var å analysere aktivitetsnivået i vanskelig terreng på eiendoms- og landsnivå, og vurdere om driftsforholdene vil bli vanskeligere i fremtiden dersom dagens avvirkningsnivå skal opprettholdes. Tilskuddsordningen til drifter i det vanskelige terrenget er stadig blitt forandret, og hovedendringene kom i årene 1981, 1985, 1994 og 1995. Resultatene fra det statistiske materialet viser at aktiviteten i vanskelig terreng har sunket raskere enn den totale avvirkningen. Den forholdsvis sterke nedgangen av aktiviteten i det vanskelige terrenget kan dermed ikke alene forklares ut i fra den generelt synkende avvirkningen. Materialet viser også at verdiøkningen av tilskuddsutbetalingene ikke har kompensert for den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet. Det er ut i fra det statistiske materialet vanskelig å finne entydige forklaringer på den synkende avvirkningen innenfor driftene i det vanskelige terrenget. Forhold som redusert veibygging, lavere tømmerpris, økt mekanisering og skjerping av helningskravene fra 1993 samt en generell svekket interesse for skogbruk, kan være medvirkende årsaker til den lave aktiviteten i det vanskelige terrenget. Aktiviteten på landsnivåTall fra Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) viser at skogområdene med over 20% terrenghelning klassifisert som li, utgjør omtrent 16% av det totale produktive skogarealet i Norge. Li klassifiseres som områder med lilengder over 50 m.I tidligere undersøkelser er det funnet at vinsj og taubaneterreng med over 33% helning utgjorde 25% av det produktive skogarealet i Norge, der vestlandsfylkene og områdene nord for den sørlige delen av Nordland ikke var med i undersøkelsen. Datamaterialet fra NIJOS viser også at andelen av hogstmoden skog stiger med økende lihelning, og at det i fremtiden vil være et potensiale for å øke avvirkningen i det vanskelige terrenget.Driftsveilengdene for den gjenstående hogstmodne skogen er opp mot det dobbelte av hva den er for bestandene som er sluttavvirket de siste 25 årene. Dette indikerer at det lettest tilgjengelige terrenget avvirkes for intensivt slik at aktiviteten i fremtiden må rettes mot vanskeligere terreng med lengre driftsveilengde. Traktorveiene har stor betydning for å drive ut tømmeret i de marginale skogområdene. Resultatene viser at bestand med traktorveiløsninger har en høyere andel av sluttavvirkning enn områdene uten traktorveier. Tidligere studier konkluderer med at mesteparten av kubikkmassen innenfor traktorveienes dekningsområde, ikke vil bli avvirket uten bygging av traktorveier. Aktiviteten på eiendomsnivå Analysene på eiendomsnivå bygger på forutsetningen om at avvirkningsnivået i den utførte (1990-98) og fremtidige (1999-07) perioden skulle være det samme, og at det ikke bygges nye skogsbilveier. Resultatene fra analysene på eiendomsnivå er ikke representative som et gjennomsnitt for hele landet. Det antas at undersøkelsen på eiendomsnivå er representativ for skogområdene i landet med høy andel av vanskelig terreng. Dersom avvirkningen i fremtiden (1999-07) skal opprettholdes på dagens nivå viser undersøkelsen på eiendomsnivå at det forventes en økning av aktiviteten i det vanskelige terrenget. Tallene fra de utvalgte eiendommene viser at forventet avvirkning i terreng med over 40% helning må økes med 34% i perioden 1999-07 for at dagens avvirkningsnivå ikke skal reduseres. For å opprettholde avvirkningskvantumet innenfor eiendommene i undersøkelsen forventes det også at de fremtidige driftsveilengdene vil øke innenfor alle helningklassene over 20%, da med forutsetning om at det ikke bygges nye skogsbilveier. Den største økningen forventes å komme innenfor den bratteste helningsklassen (>60%) med 474 m (162%). For å gjennomføre denne økningen i det vanskeligste terrenget vil det være nødvendig med en større taubaneaktivitet i fremtiden.