Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fra sommeren 2008 ble prisen på mineralgjødsel om lag doblet. Et sentralt spørsmål er om gjødselprisen har økt så mye at økonomisk optimalt gjødslingsnivå nå er lavere enn gjeldende norm. Her oppsummeres kort de vurderingene som er gjort knyttet til nitrogengjødsling innen de forskjellige vekstgrupper.
Forfattere
Anne Sverdrup-Thygeson Vegar Bakkestuen Kristina Bjureke Hans Haavardsholm Blom Tor Erik Brandrud Harald Bratli Anders EndrestølSammendrag
ARKO-prosjektet har i 2009 fortsatt arbeidet i henhold til `Årsplan for 2009 for tema truede og sårbare arter` fra oppdragsgiver. Det har vært stor aktivitet, både på kartlegging og på utarbeiding og uttesting av ulike metoder for overvåking. Fokus har vært de 7 hotspot-habitatene:Gamle/hule eikerKalklindeskogSandarealerÅpen grunnlendt kalkmark rundt OslofjordenKalksjøerNaturbeitemarkInsekter tilknyttet dyremøkkDet har også vært fokusert på formidling og kontakt mot media, og det har vært mange innslag om prosjektet både i TV, i aviser og på ulike nettsteder. For hotspot-habitatet hule eiker har det vært hovedfokus på insekter, men det har også vært noe aktivitet når det gjelder sopp og lav. 85 feller har vært virksomme i tilknytning til 35 hule eiker, både solitære og i grupper, fra Telemark, Vestfold, Oslo, Akershus og Østfold. Resultatene av artsinnsamlingen vil foreligge til neste år. Lav har blitt undersøkt på to lokaliteter i Hardanger etter samme metodikk som tidligere. Foreløpige resultater er rapportert. Vi foreslår også et opplegg for overvåking av hule eiker, basert på en kombinasjon av tilfeldig utvalg og forhåndssortering av arealer med ulik sannsynlighet for å ha hul eik. Det er utarbeidet en handlingsplan for hule eiker på oppdrag av Fylkesmannen i Vestfold. For hotspot-habitatet kalklindeskog har hovedaktiviteten gått på nykartlegging/kartfesting av forekomster, samt videre kartlegging av rødlistearter av sopp. Det ble registrert 14 nye lokaliteter av kalklindeskog, slik at det totale antallet nå er oppe i 46 lokaliteter, noe som anslås å utgjøre >80% av det totale antallet lokaliteter av naturtypen. Det ble registrert 25 rødlistearter, hvorav 6 nye for kalklindeskog. Det er også utarbeidet et forslag til overvåking av kalklindeskog, som baserer seg på en totalovervåking av de 46 kjente lokalitetene. Det er utarbeidet en handlingsplan for kalklindeskog på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Når det gjelder hotspot-habitatet sandområder, har hovedaktiviteten i 2009 bestått i supple-rende kartlegging i områder som ikke ble tilfredsstillende dekket gjennom kartleggingen i 2007 og 2008. Totalt 16 felleoppsett ble satt ut i 5 delområder: Halden (2), Dovre (2), Ringerike (2), Kragerø (4) og Kristiansand (6). Totalt har vi nå tilfredsstillende kartleggingsdata fra ti ulike sandområder med god geografisk spredning, slik at det skal være mulig å få et godt bilde av artsuniverset for habitat-typen i Sør-Norge, og samtidig vil vi kunne plukke opp regionale forskjeller i artsmangfoldet blant fokusgruppene av taksa. Det er videre utarbeidet en skisse til overvåkingsopplegg for sandområder. Et opplegg for overvåking av hotspot-habitatet åpen grunnlendt kalkmark (Oslofjord-området) er testet ut i 2009. For karplanter, sopp og lav har det vært gjort registreringer i arealfigurer (polygoner) av hotspot-habitatene i et sett tilfeldig trukne ruter på 250 daa, alle i indre Oslofjord. I de 46 utvalgte rutene i Indre Oslofjord er det i 2009 registrert 75 arealfigurer som er gått opp med GPS og tegnet inn på kart. Totalt er 376 arter av karplanter registrert, hvorav 19 arter er rødlistet og 89 som regnes som fremmede i Norge. Tilstand og lokale basisøkokliner (NiN) er vurdert for arealfigurene, med gjengroing og slitasje som hovedproblemer. Innsamlingen av insekter er gjort slik at det dekker et transekt fra ytre til indre Oslofjord, på steder med relativt store arealer av vår naturtype (Nordre Jeløya, Bleikøya og Ostøya). NINA.Når det gjelder hotspot-habitat kalksjøer avventer vi sammenstillingen av en handlingsplan for kalksjøer som utarbeides av Fylkesmannen i Oppland og NIVA. NINA har deltatt i oppstartsmøte, og gir innspill på forslag til hotspot-overvåking. Uttesting av overvåking i naturbeitemark er foretatt i 8 utvalgte kommuner/kommunegrupper i Sør-Norge. 5 lokaliteter med verdi A er trukket tilfeldig fra Naturbase i kommunegruppene, som spenner ut geografisk variasjon og variasjon i antatt viktige lokale gradient. Sopp og karplanter er registert i samtlige 40 lokaliteter, og forekomster med rødlistede arter er nøyaktig angitt med GPS og mengde angitt. Tilstand og arealtyper etter NiN er angitt for hver lokalitet, der gjengroing og gjødsling er de viktigste påvirkningsfaktorene. Til sammen dekker lokalitene 2000 daa. Drøyt 500 karplantearter ble registert, hvorav 30 er rødlistet. Av disse er 23 hjemmehørende i naturbeitemark. Til sammen 44 rødlistede beitemarksopp ble registrert. Lister over rødlistede karplanter og sopp i naturbeitemark er utarbeidet. Lista omfatter 126 karplanter og 94 sopp.Den utprøvde metoden fanger derfor opp et stort antall rødlistede arter i naturbeitemark, med en kombinasjon av tilfeldig utvalg og forhåndsstratifisering av lokalitetene etter definerte kriterier. Basert på disse erfaringene vurderes årets registeringer som en aktuell start på overvåking av naturbeitemark, og et opplegg for overvåking av naturbeitemark er utarbeidet. For hotspot-habitatet dyremøkk, er det i 2009 utført et intensivt eksperimentelt kartleggingsstudium av insekter knyttet til dyremøkk i ulike naturtyper på Lista. Dette er trolig det viktigste området for møkklevende insekter i Norge, og studiet ble derfor lagt til dette området for å teste ut en ny metodikk med tanke på utvikling av et overvåkingsopplegg. Det vil være ønskelig å samkjøre dyremøkkdelen med naturbeitemark og beitede sandområder i fortsettelsen av prosjektet.
Sammendrag
Vi har gjennomført forsøk med vekstregulering og soppsprøyting til sauesvingel i to år, ett med normale vekstforhold på forsommeren og ett med kraftig forsommertørke. Selv om det legges størst vekt på det "normale" året 2007, gir resultatene ikke grunnlag for å tilrå verken vekstregulering eller soppsprøyting. Argumenter som taler for dette er (1) at sauesvingelen utvikler seg raskt fra våren og er treskeklar allerede i første halvdel av juli, noe som gir liten fare for at sopp skal rekke å gjøre stor skade; (2) at sauesvingelen er småvokst og lite utsatt for legde, og (3) at sauesvingelen har et grunt rotsystem som ser ut til å være følsomt for vekstregulering i år med forsommertørke.
Sammendrag
Varsling er viktig for å vite om det bør sprøytes mot bladlus i korn, men klima og de naturlige fiendene bør vi også ha kunnskap om for å kunne si noe om bladlusene faktisk blir et problem.
Sammendrag
I middel for tre forsøk i 2007-2008 gav Moddus en avlingsgevinst på 18-31 % i frøeng av alsikekløver. Gevinsten var størst ved sprøyting med 30 ml/daa ved begynnende strekningsvekst. Overfor Mattilsynet vil vi nå anbefale at frøeng av alsikekløver kommer inn på etiketten for Moddus.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Prosjektet "Frafallet blant norske økobønder ? hva er årsakene?" (2007-08) har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle bønder som meldte seg ut av den økologiske sertifiseringsordningen og dermed ut av Debio mellom 2004 og 2007. Spørreskjemaet ble også sendt til en kontrollgruppe med bønder som drev økologisk i 2006. Alle bøndene i undersøkelsen hadde et driftsomfang som gjorde at de var kvalifisert til å motta produksjonstilskudd. Resultatene ble sammenstilt med opplysninger fra Statens landbruksforvaltning om arealer og dyretall. Et urovekkende resultat er at 25% av dagens økobønder planlegger å melde seg ut av Debio-ordningen i løpet av 5-10 år. Av dem som vil slutte er det 20% som vil legge ned drifta, 40% som vil gå over til konvensjonell drift, og hele 40% som vil drive etter økologiske retningslinjer, men uten Debiogodkjenning. Når det gjelder dem som har meldt seg ut, er det 55% av disse som nå driver konvensjonelt. 10% har startet opp igjen som Debiobønder,16% har lagt ned drifta, og 18% hevder at de driver etter økologiske retningslinjer uten sertifisering. Siden Debio-sertifisering er en forutsetning for å motta tilskudd til økologisk produksjon er det overraskende at så mange bønder er interessert i økologisk landbruk, men ikke godkjenningsordningen. For mye byråkrati med Debiosertifisering og -kontroll ble da også oppgitt som den klart viktigste årsaken til utmelding av dem som hevder å drive etter retningslinjene, men uten Debio-inspeksjoner. For dårlig lønnsomhet og usikkerhet rundt landbrukspolitikken var også viktige årsaker til utmelding, mens sosiale forhold som manglende støtte fra familie og naboer var av liten betydning. Resultatene blir nå analysert statistisk, og bearbeidet ved hjelp av en teoretisk beslutningsmodell. Sommeren og høsten 2008 ble resultatene gjenstand for mye oppmerksomhet i media. Opptakten til dette var et oppslag på første side i Aftenposten 29. juli med tittelen "Gir opp økomat", der Ola Flaten i NILF var intervjuet sammen med en frustrert økobønde. NRK og mange region- og lokalaviser, Nationen, Dagsavisen med flere laget saker om problematikken, ofte i kombinasjon med intervju med en aktuell bonde som enten hadde gitt opp økologisk drift, eller som fortsatt drev økologisk. Debio fikk en del kritikk blant annet i enkelte lederartikler, og engasjerte seg i debatten ved å peke på at noe av kritikken gikk på forhold som allerede var forbedret. Videre hevdet de at økologisk landbruk handler om produksjon av mat, ikke om antall økobønder, og at bønder som vurderer omlegging trenger mer kunnskap om hva økologisk drift innebærer før beslutningen tas. Debatten med Debio og vinklingene i media har vært nyttig og viktig for våre vurderinger av resultatene i prosjektet. I løpet av 2008 har interessen for omlegging til økologisk landbruk vært økende, men det er fortsatt mange som melder seg ut av Debio. Antall nye økobønder i 2008 var 279, mens 212 meldte seg ut.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Jordtemperatur brukes flittig av agronomer for å bestemme når det er på tide å sette i gang tiltak i våronna. Når jordtemperaturen stiger over 5 ºC om våren regnes vekstsesongen for å være i gang. Klimatologer bruker derimot kriterier basert på temperaturen i lufta til å beregne tidspunkt for vekstsesongens start, slutt og lengde. Stemmer klimatologen og agronomens tilnærminger overens? Kan jordtemperaturer tilføre oss kunnskap om klimaendringer utover luftas temperatur?
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild Andersen Per Ove Lindemark Stein Jørgensen Lars Olav Breivik John Ingar Øverland Asle Mikael Fremgård Åge Susort Anne SteensohnSammendrag
To års resultater i Norsk frøavlerlags forskingsprosjekt "Bekjemping av skadedyr ved frøavl av rødkløver" viser stor årsvariasjon i forekomsten av kløvergnager (Hypera nigrirostris) og tre ulike arter rødkløversnutebiller(Apion sp.). Ved siden av mye bedre pollineringsforhold er særlig forekomsten av kløvergnager med å forklare hvorfor gjennomsnittlig frøavling av rødkløver var tre ganger så stor i 2008 som i 2007. I Mjøsbygdene finnes lite eller ikke kløvergnager, men ellers viser funn i vannfeller at dette skadeinsektet kan angripe rødkløver allerede ved begynnende strekningsvekst i siste halvdel av mai. Foreløpige resultater fra småskalaforsøk i 2008 tyder på at det på dette tidspunktet er sikrere å sprøyte med neonikotinoidet Biscaya, som har god dybde- og langtidsvirkning, enn med pyretroider som Fastac og Karate. Overfor Mattilsynet vil vi derfor anbefale at frøeng av kløver tas med på etiketten til Biscaya. I 2008 var imidlertid gjentatt insektsprøyting lønnsomt bare i halvparten av kløverfrøengene som ble behandla, og det gjenstår å se om dette er annerledes i år med større insektangrep og ved bruk av Biscaya istedenfor Fastac ved første sprøyting. Målet må være å komme fram til skadeterskler, slik at vi unngår rutinemessig insektsprøyting der dette ikke er nødvendig.