Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Jørgen TodnemSammendrag
Denne undersøkelsen bygger på et treårig feltforsøk utført ved Bioforsk Øst Sæter (tidligere Planteforsk Sæter fagsenter), i årene 2003 – 2005. Formålet med prosjektet var å undersøke om søyer og ammegeiter vil beite i utmark på dagtid og komme tilbake om kvelden dersom mor og avkom er atskilt om dagen, men sammen i et kve om natta. Dernest å undersøke om dette opplegget kan være et aktuelt driftsopplegg for sau og ammegeit i deler av utmarksbeiteperioden. I vårperioden ble søyer og lam gradvis tilvent å være atskilt. Geiter og kje fikk ikke denne tilvenningsperioden. Kveperioden startet ved utslipp på utmarksbeite, og varte i seks uker. Søyene og geitene kom stort sett tilbake til kveet om kvelden, enten av seg selv eller som følge av lokking. Mot slutten av kveperioden ble det imidlertid et problem at flere søyer kom seint tilbake om kvelden, eller ble borte. Dette problemet begynte ca. 10 – 11 uker etter lamming. Det var en tendens til at det ble borte flere NKS-søyer enn spælsøyer. Både søyene og geitene beitet lenger unna kveet om morgenen enn om kvelden. Første uka i kveperioden beitet søyene nært kveet; deretter økte beiteavstanden suksessivt utover, og i slutten av kveperioden beitet søyene i områder ca. 500 – 750 m fra kveet om morgenen og ca. 250 – 500 m om kvelden. Geitene beitet også nært kveet første uka, men fra og med den andre uka ble beiteområdet utvidet til å omfatte hele området som de benyttet i kveperioden; innen henholdsvis ca. 50 og 500 m fra kveet om kvelden og morgenen. Mellom driftssystemet med kve og det tradisjonelle driftssystemet var det ingen forskjell med hensyn til vektendring hos søyene i perioden fra utslipp til høstveiing. For samme periode var det sikker forskjell mellom sauerase, med positiv vektendring hos NKS-søyene og negativ vektendring hos spælsøyene. I begge driftssystemene var geitene gjennomsnittlig litt lettere om høsten enn ved utslipp, men mellom driftsystemene var det ingen forskjell i vektendring. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
John Ingar Øverland Trygve S. AamlidSammendrag
The application of plant growth regulators (PGRs) and insecticides, either alone or in tank mixture, was tested in nine on-farm trials laid out according to three different experimental plans in SE Norway (59-61ºN) from 2002 to 2006. The first plan compared the PGRs trinexapac-ethyl (125 or 250 g a.i. ha-1), chlormequat chloride (2000 g a.i. ha-1) and ethephon (240 g a.i. ha-1) applied on two dates and compared with an untreated check. On average for three trials, seed yield of the diploid cv. Nordi (origin 61ºN) increased 15 % by application of trinexapac-ethyl (250 g a.i. ha-1) at stem elongation, decreased 18 % by application of ethephone at flower bud emergence, and was not significantly affected by any of the other treatments. The diploid cv. Bjursele (two trials) and the tetraploid cv. Betty (one trial) showed no response to any of the PGRs. In the second experimental plan, laid out in two seed crops of the diploid cv. Lea in 2005, trinexapac-ethyl (125 or 250 g a.i. ha-1) was applied alone or in tank mixture with the insecticides alpha-cypermethrin (20 g a.i. ha-1) or dimethoate (500 g a.i. ha-1) on two dates. These trials verified the positive effect of trinexapac-ethyl, but the insecticides had no significant effect, which is not surprising as no harmful insects were detected. The third experimental plan compared insecticides at two developmental stages in a seed crop of cv. Lea with a high occurrence of Apion seed weevil and the lesser clover leaf weevil Hypera nigrirostris. In this trial, alpha-cypermethrin increased seed yield by 14 % when applied at flower bud emergence. Effective from 2004, Moddus 250 EC (trinexapac-ethyl) was approved in Norwegian seed production of selected cultivars of red clover. Research is still underway to evaluate the need for control of various weevils.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Gjennom korttidslagringsforsøk har ein fått røynsler med nye plommesortar si brukstid i høve til standardsorten Victoria. Av dei prøva sortane hadde Reeves lengst brukstid, Avalon og Jubileum har om lag like lang brukstid som Victoria, medan Souffriau og Excalibur har kortast brukstid.
Forfattere
Liv ØstremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Adam ParuchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Lars Tørres HavstadSammendrag
Tiller demography and contribution to seed yield were studied in first year seed crops of smooth bromegrass (SB, Bromus inermis `Løfar") and meadow fescue (MF, Festuca pratensis `Salten") planted on different dates and with increasing plant densities (A: 15 Jun. / 11 plants m-2, B: 15 or 30 July / 44 plants m-2, C: 15 August or 10 September /178 plants m-2) in field trials at Landvik, SE Norway. While the total tiller population in most crops increased until seed harvest, it decreased during panicle elongation in crops of SB and MF that had reached 2000 and 3500 tillers m-2 in early spring, respectively. Except for the fact that many of the primary tillers of SB died after producing barren stems, tillers formed in August and September had the greatest chance of becoming reproductive and produced the heaviest inflorescences in both species. Most tillers produced in winter or early spring either remained vegetative or died, but spring-emerging tillers contributed up to 30% of the total seed yield in early-established, low-density crops of MF. It is concluded that spring-emerged tillers contribute more to seed yield in MF than in SB and more in seed crops established early at low plant density than in crops established late at higher density.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Det er eit stort forbetringspotensial i norsk plommeproduksjon og omsetning dersom ein kan hausta og marknadsføra meir einsarta plommeparti. Dette krev at dyrkarane har ei felles forståing av rett haustetid, og at ein med maskinell sortering kan sikra einsarta parti av plommer med klårt definerte kvalitetseigenskapar.
Forfattere
Lise HattenSammendrag
Skjøtselsplanen for Øverengmoen baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjonen på innmarka, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av kulturmarkstyper og vegetasjon på innmarka i form av åkerbruk, slått og storfebeite. På grunn av sin beliggenhet og aktive grunneier har området stort potensial som visningsområde for eldre kulturlandskap.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Different methods of straw residue management were evaluated in field trials with seed crops of timothy (Phleum pratense L.) and meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) in SE Norway during 2000-2005. Compared to straw removal, which up to now has been the most common straw management practice in seed production of the two species, straw chopping and spreading at the back of the combiner during seed harvest did not reduce seed yield in the following year when stubble height was kept at a low level (preferably less than 10 cm). However, in order for newly developed tillers to rapidly penetrate the straw layer in autumn, the chopped straw had to be spread uniformly in the field. The experiments did not provide any support for an extra input of nitrogen in autumn, either in timothy or meadow fescue, when the straw was chopped rather than removed. In both species, also burning of straw and stubble soon after seed harvest was an efficient and fast clean-up method in the field after harvest. However, due to problems with smoke emission, especially near traffic roads and populated areas, field burning is not recommended as a preferable straw management method.