Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Maria Sørensen Arild Ernstsen Leidulf Lund Jarle Nilsen Anders Lönneborg Øystein JohnsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole Skage Tormod Stavrum Terje PundsnesSammendrag
Together with Ryfylke forsøksring, Norsk Pyntegrønt applied for funds during the spring of 1998 for examination of stands of subalpine fir in USA and Canada. The application was forwarded based on observations in plantations in Rogaland county and elsewhere in Norway, were high quality trees from provenances in USA and Canada had been reported. The aim of the survey was to work out recommendations for suitable areas for seed collection in subalpine fir in three distinct regions, northeastern Oregon, southwestern Washington and southern British Columbia for Christmas tree production in Norway. The distinct regions includes Umatilla National Forest, Wallowa-Whitman National Forest, Mount Hood National Forest, Gifford Pinchot National Forest, Kamloops Forest District, Vernon Forest District and Salmon Arm Forest District. Within each region seed collection was recommended from one main and one alternative provenance. On the individual tree, 20 parameters with relevance to performance as Christmas trees were recorded, but most weight was devoted to number of whorl branches and occurrence of internodal branches, as these parameters properly express the density of the trees. Some weight was also given to needle morphology and growth. First priory collection is recommended from the provenances Tower Mountain from Umatilla National Forest, Red Mountain from Gifford Pinchot National Forest and Chuwhels Mountain from Kamloops Forest District in Oregon, Washington and British Columbia, respectively. Alternative provenances are Horse Meadows from Wallowa-Whitman National Forest, Sawtooth Mountain from Gifford Pinchot National Forest and Laurel Lake from Kamloops Forest District, respectively.
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Samarbeid NISK, NIVA, NINA, NILU Kalking av skog og utmark for å bedre vannkvalitet i vassdrag. Meldinga beskriver skoglige forhold i to nedslagsfelt i Flekke-Guddal i Fjaler kommue.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Fuktforandringer i trelasten etter tørking før den når frem til sin endelige bruk er studert. En dynamisk modell for fuktutvikling i stabilt klima er utviklet og analysert. Temperaturområdet er 3 - 60 gr C, og modellen gjelder for planker av 50 mm gran. Arbeidet inngår i bestrebelene for å finne frem til en mer generell modell for et reelt, vekslende klima.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Norsk institutt for skogforskning i Bergen etablerte for 10 år siden et juletreforsøk med 15 treslag på Hjeltnes gartnerskule, Ulvik i Hardanger. Hensikten med forsøket var å gi råd om rett valg av treslag til produksjon av juletrær i indre fjordstrøk på Vestlandet. Resultater fra forsøket viser at juletreutbyttet mellom forskjellige treslag kan variere fra 2% til 51%. Treslagene serbergran, fujiedelgran, engelmannsgran og fjelledelgran ga høyest juletreutbytte. Planting av rett treslag har stor betydning for lønnsomheten for jultredyrkerne
Forfattere
Geir Isak Vestøl Olav Albert Høibø Thea H. Slotnæs Kjetil VærnesSammendrag
Hensikten med arbeidet var å dokumentere egenskapene til trelast med store dimensjoner fra grov gran på Vestlandet. Årringbredde, tørrdensitet, densitet ved 12% fuktighet, elastisitetsmodul og skjærmodul ved statisk bøying og statisk bøyefasthet ble registrert på 89 planker med dimensjon 75x250 mm og 39 planker med dimensjon 100x350 mm. Materialet stammet fra to bestand av gran plantet i Kvam og i Granvin, og ett bestand av naturlig gran i Voss. Prøvetrærne ble tatt ut blant de medherskende trærne på alle tre feltene og blant de dominerende trærne på feltene i Voss og Kvam. Fra de med-herskende trærne ble det tatt ut to margplanker med dimensjon 75x250 mm. Resultatene viste bl.a. at forskjellene i bøyefasthet, elastisitetsmodul og tørrdensitet mellom materialene fra Kvam og fra Voss var små til tross for at det var betydelig lavere årringbredde i materialet fra Voss. Variasjonene i skjærmodul var store og tilfeldige og var bare i liten grad knyttet til de andre egenskapene. Ved sortering etter NS-INSTA 142 ble nedre 5% fraktil av bøyefastheten til kvalitetsklasse T3 undervurdert, mens nedre 5% fraktil av bøyefastheten til kvalitets-klasse T2 var som forventet. Den relativt store forskjellen i egenskapene til trelasten fra de dominerende og fra de medherskende trærne viser imidlertid at tynningen vil være avgjørende for utviklingen av egenskapene til trelasten. Ved å satse på de medherskende trærne fremfor de dominerende vil man over tid kunne oppnå gode egenskaper på enda større dimensjoner enn det man kan i dag.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen etablerte for 10 år siden et juletreforsøk med 15 treslag på Hjeltnes gartnerskole, Ulvik i Hardanger. Hensikten med forsøket var å gi råd om rett valg av treslag til produksjon av juletrær i indre fjordstrøk på Vestlandet. Mellom de forskjellige treslag kan det være store variasjoner i juletreutbyttet. Forsøksresultater viser en differanse i utbytte mellom 2% og 51%. Treslagene serbergran, fujiedelgran, engelmannsgran og fjelledelgran ga høyest juletreutbytte. Planting av rett treslag har stor betydning for lønnsomheten for jultredyrkerne
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Bohumil Kucera Ken Olaf Storaunet Per Otto Flæte Morten EikenesSammendrag
Trefundamenter og andre bygningsdeler i Svensgården, Bryggen i Bergen, er undersøkt for å klarlegge saltinnhold og for å belyse virkesegenskaper. Treprøver ble gransket optisk og analysert kjemisk for innhold av klorid og sulfat. I tillegg ble det foretatt uttak av prøver for elektronmikroskopering, dendrokronologisk datering, og for analyser av elementinnhold i underliggende masser og sterkt råteskadet tømmer i fundamenter. Furutømmeret brukt i Svensgården er rikt på salt. De høyeste verdiene av salt ble funnet i laftestokker i lagringsbodene i 1.etasje, med et gjennomsnittlig saltinnhold på 10,4 % per kg tørrstoff. Gulv og bondbjelker inneholder også høge saltkonsentrasjoner, i gjennomsnitt hhv. 6,3 og 6,5 %. Konsentrasjonene faller oppover i bygningen. Mengde og fordeling av salt indikerer at det er tidligere lagring av salt og/eller spill av saltlake i boder i 1. etasje som utgjør den sentrale kilde for tilførsel. Ytre deler av stokkene har i gjennomsnitt 30 % høyere saltkonsentrasjon enn indre deler. To tredeler av bondbjelkene hadde yteråte i form av overflateråte, omlag ¼-del hadde i tillegg kjerneråte. Stammeskiver fra de undersøkte stokkene hadde så korte årringserier og så uensartet vekst at dateringen ikke gav entydige resultater. Stokkene har ikke vekstytringer som samsvarer med kronologier fra perioden 1750 til i dag, hvilket tyder på at de er av eldre dato. Bondbjelkene er fra såkalte 2. stokker eller toppstokker. Yteveden er i betydelig grad råtnet bort og kjernevedandelen er høy. Elektronmikroskopering av prøver fra bondbjelker samt elementanalyser viser at salt i betydelig grad har bidratt til bevaring av trevirket og fremstår som en nøkkelfaktor for at større råteangrep er unngått i ca. 300 år. Eksperimenter med metoder for tilførsel og fiksering av salt, utlekking fra trevirke, og saltets virkning på ulike råtesopper er nødvendig for å øke kunnskapene om hvordan de historiske prosessene har forløpt og hvordan man på en god og effektiv måte kan etterligne disse i restaureringsarbeidet.
Forfattere
Kåre HobbelstadSammendrag
Resultater fra Landsskogtakseringens 7. omdrev viser at det er ca. 8 m3 per ha med dødt trevirke i Norges skoger. Dette er høyere enn i våre naboland Sverige og Finland. Resultatkontrollen i 1998 og 1999 viser at arealet som forynges naturlig og ved planting holder seg relativt stabilt sammenliknet med årene før. Arealet avvirket med snauhogst er imidlertid gått ned i 1998 og 1999 sammenliknet med tallene for 1997.Emneord Resultatkontroll, Dødt virke, Foryngelse, Skogseksjonen
Forfattere
Sondre Skatter R.R. ArcherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag