Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Denne boka er den 15. i rekken av Jord- og plantekultur. Til tross for økt bruk av nye informasjonskanaler, velger vi også i år å formidle de nyeste forsøksresultatene i bokform. Denne publikasjonen inneholder forsøksresultater innen korn-, grasfrø-, potet- og økologisk dyrking fra årets og de siste års forsøk. Jord- og plantekultur er den 2. publikasjonen i volum 2 i Bioforsks serie FOKUS.
Forfattere
Reidun Pommeresche Sissel Hansen Anne-Kristin LøesSammendrag
I Norge er det funnet 19 arter meitemark. Av disse er 5-7 vanlige i dyrka jord. Ved hjelp av denne nøkkelen kan du artsbestemme voksne levende individer av de 5 vanligste artene i dyrka jord og kompost. Størrelse og farge på dyret er viktig, andre kjennetegn er funnsted og hvordan marken beveger seg. Finner du andre arter brukes nettstedene som er vist.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Gjødslingsnorma for fosfor (P) til eng er redusert. Ein reduksjon på nær 0,5 kg P/daa og år blir konsekvensen av å følgje den nye norma. Det er også til vurdering eit nytt system for korrigering ut frå P-status i jord, der det på jord med høge P-AL-verdiar vil bli tilrådd ytterlegare redusert P-gjødsling.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
En utredning om dette spørsmålet ble gjennomført 2005-06 av en nordisk arbeidsgruppe på oppdrag av NKJ.
Forfattere
Jon Atle Repstad Trygve S. Aamlid Lars Tørres HavstadSammendrag
Norwegian agriculture is totally dependent on a safe supply of seed of winter-hardy timothy varieties. The annual seed consumption varies depending on the extent of winter damages, particularly in northern Norway, and the average seed yield varies with weather and harvest conditions in the seed-producing districts in the southeastern and central part of the country. To buffer these variations, seed companies always keep stocks corresponding to 50-100 % of the average annual seed consumption. Such large stocks are risky to maintain as seed lots will loose germination over time. Our objective was to elucidate the effect of seed harvest time and seed storage location on the longevity of timothy seed. In 2003, timothy `Grindstad" was combined directly on 2, 5 or 8 August corresponding to a seed moisture content (SMC) of 34, 27 and 20 %, respectively. After harvest the seed was dried to 10-11 % SMC. Germination analyses were accomplished 3, 15, 26 and 38 months after seed harvest; the three latter after splitting each seed lot into four sub-lots that were stored either in a conditioned seed store (4ºC, 30% RH), or in unconditioned warehouses at there climatically different locations. While seed harvest time had no effect on germination three months after harvest, differences became increasingly evident as time went by. After 38 months" storage, seed stored in the conditioned store or in the warehouse at the continental location Tynset germinated, on average for harvest times, 15-16 units better than seed stored in the warehouse at the coastal location Vaksdal; and seed lots harvested at 20 % SMC germinated, on average for storage locations, 24 units better than seed harvested at 37 % SMC. While it has long been documented that direct combining at high SMC may damage seed germination, there has been less awareness that this damage may not manifest itself until after a certain storage period.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Reidun Pommeresche Sissel Hansen Anne-Kristin Løes Tore SveistrupSammendrag
Her er et tilbud ingen bonde vil takke nei til: En gratis medhjelper som bedrer jordstruktur og næringstilgang for plantevekst- nemlig meitemarken. Meitemark bidrar til å utvikle jordprofilet ved å grave ganger og legge igjen ekskrementer både på jordoverflata og nede i jorda. De omdanner også store mengder organisk materiale. Meitemarker på et dekar jord kan årlig ete 25 tonn jord.
Sammendrag
Mobiliseringsprosjekter og felles løft for kulturlandskapet kan ha positiv effekt både på kunnskapen, interessen og utviklingen av nye lokale produkter og tjenester.
Forfattere
Helen FrenchSammendrag
Vansjø-Hobøl var et av nedbørfeltene som ble brukt til modellering av næringsstoff transport i EU prosjektet EUROHARP (2002-2005). EUROHARP (ledet av NIVA) var et prosjekt som hadde som mål å sammenlikne ulike modeller som brukes i ulike land i Europa for å estimere kilder til diffus forurensning eller for bergning av mengde nitrogen og fosfor som tilføres overflatevann. Ni ulike modeller ble testet i Vansjø-Hobøl. Modellene, og instituttene som har kjørt modellene, som ble testet er: NL-CAT(ANIMO/SWAP/SWQN/SWQL) ved ALTERRA, Nederland, MONERIS ved FV-IGB, Tyskland, NOPOLU ved IFEN / BETURE-CEREC, Frankrike, Source Apportionment ved NERI, Danmark, SWAT ved EC-JRC / NTUA / IRSA-CNR, Italia, Hellas og Spania, REALTA ved KMM, Irland, N-LES CAT ved NERI, Danmark, TRK(SOILNDB/HBV-N) ved SLU / SMHI, Sverige, EveNFlow ved ADAS, Storbritannia. Alle tilgjengelige data fra nedbørfeltet til Vansjø-Hobøl ble stilt til rådighet for modellørene. To målestasjoner for vannføring og næringsstofftransport (nitrogen og fosfor) var tilgjengelige i nedbørfeltet: Hobøl elva v. Kure og Mosselva. Selv om dette nedbørfeltet har relativt mye data sammenliknet med andre norske lokaliteter var det flere av modellene som manglet viktig informasjon, som f.eks. grunnvannsstand, og jordbeskrivelser for skogsområder (som dominerer i nedbørfeltet). En annen utfordring var at for den ene stasjonen ble vannkvalitet og vannføring målt på ulikt sted. Felles for alle modellene er at de har en rekke parametere som beskriver særtrekk ved nedbørfeltet de modellerer. Disse parametrene må justeres slik at de modellerte resultatene stemmer best mulig med observasjonene i feltet. Alle modellgruppene skulle først kjøre modellen uten å justere på parameterene, som om feltet ikke hadde noen tidsserier med observasjoner av næringsstofftransport. Kun TRK, NL-CAT, SWAT og Evenflow kunne utføre en slik test, bare TRK og SWAT har vist resultatene. Resultatene etter kalibrering illustrerer at alle modellene er relativt gode til å modellere vannføringen i området, total Nitrogen på en årlig basis simuleres tålelig bra, mens modelleringen av fosfor er problematisk. Det er svært liten forskjell mellom modellene til tross for at kun TRK og Moneris har evaluert sin modell som egnet for simuleringer av nordiske forhold.