Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Ein har stor nytte av å skjerme mot vind. Til og med svak vind kan redusera og gjere skader på avlingane i jord- og hagebruk. Om ein etablerer lé kan ein rekne med avlingsauke på 5 - 20%. Minst like viktig er truleg at kvaliteten på produkta vert betre og avlinga kan haustast tidlegare. Et prosjekt i Møre og Romsdal viser at gode lébelte vil kunne etablerast om ein vel dei rette artene og opphava til buskar og trer.
Forfattere
Tore SveistrupSammendrag
Tele, is på overflata og snø har siden 1995 blitt registrert på fra omlag 50 til 70 gårdsbruk i Nord-Norge. Resultatene har blitt brukt for å utarbeide prognoser for overvintring i enga på ettervinteren / våren hvert år.
Forfattere
Håkon SundSammendrag
Rapporten beskriver anlegg, rammebetingelser m.v. og oppsummerer de viktigste driftserfaringene etter 5 års bruk av kaldfjøsanlegget ved Planteforsk Tjøtta fagsenter. Særlig er vektlagt å få presentert og drøftet de faktorene som har skapt utfordringer i drifta
Sammendrag
Godronia canker, caused by the fungus Godronia cassandrae f. sp. vaccinii, was detected for the first time on highbush blueberry (Vaccinium corymbosum) in Norway in 1995, and has caused severe stem wilting and dieback of young bushes. The disease was investigated over five years (1995-1999) in two experimental plantings, and in a survey carried out in 51 highbush blueberry plantings in Norway during the summer of 1998. Altogether, 31 cultivars were included in the investigations. None of the cultivars were completely resistant, but there were great differences in susceptibility. "Goldtraube" and "Hardyblue" were the most resistant cultivars, but "Bluetta" and "Patriot" also seemed to have low susceptibility to Godronia canker. "Ama", "Heerma" and "Spartan" had low to moderate susceptibility, "Berkeley", "Bluecrop", "Duke" and "Ivanhoe" had moderate to high susceptibility, and "Blueray", "Collins", "Earliblue", and "Jersey" were most susceptible. The latter four should not be recommended for highbush blueberry production in the cool, wet climate of Norway.
Sammendrag
The present paper presents a summary of the most recent work on climatological conditions affecting ascospore discharge in Venturia inaequalis, the apple scab fungus, carried out at our two institutes. Experiments were performed under laboratory conditions by means of a wind tunnel and in the field using volumetric spore traps, either with artificial irrigation or under natural rain. One purpose of the studies was to reveal artificial laboratory conditions that could affect suppression of ascospore release normally observed under orchard conditions. Both air containing low relative humidity passing over leaf samples during simulated rain and extended maturation of the pseudothecial populations increased the number of spores released during darkness. These factors can thus explain some of the discrepancy between previously reported lab and field results. Field experiments with artificial irrigation showed that the possibility of high ascospore release during darkness increased once 80% or more of the season"s ascosporic inoculum had matured. The earlier observation of the stimulating effect red light has on ascospore release was confirmed. Under lab conditions, light intensities similar to what was recorded in the field around sunrise on rainy days, stimulated ascospore release. The rate of discharge increased with increasing light intensities up to a level normally occurring 2-3 hours after sunrise. When leaf samples were exposed to light and simulated rain in the lab, the rate of release increased over time. Thus, the delay in reaching the peak rate of ascospore release after sunrise may be due to the combined impact of increasing light intensity after sunrise and the intrinsic increase in rate of release over time. Ascospore release was monitored in the wind tunnel at temperatures of 1-8°C in daylight-balanced light. Low temperatures resulted in a lag phase in the cumulative distribution of ascospore release, where few or no ascospores were detected. The time until first detection of a given quantity of inoculum was inversely proportional to temperature. There was a reduction in the rate of release from 8 to 1°C, and consequently there was a reduction in the number of ascospores released at any given time. Where temperatures below 10°C coincided with continious rain and leaf wetness during night and day in field studies in Norway, few ascospores were released until 4-5 hours after sunrise. High quantities of ascospores were recorded during nights with dew in two Norwegian orchards. Episodes where more than 1% of the season"s inoculum was released during dew occurred around bloom of apple, and followed more than 2 days of fair weather (clear, warm days and cool, humid nights). Field studies showed that protracted dry periods with no or little rain not only delayed ascospore release, but also maturation, and consequently extended the season for ascospore release. Recommendations for management of the apple scab fungus are discussed.
Sammendrag
Anthracnose caused by Colletotrichum acutatum J.H. Simmonds was detected in strawberry (Fragaria x ananassa Duch.) for the first time in Norway in 1999. Symptoms were found in greenhouse grown strawberries in the cultivar Korona. The article describes symptoms, identification, fungal characteristiques, and how Koch"s postulate was fulfilled
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization) ble stiftet i 1951. I forbindelse med 50-års jubileet i 2001 ble det arrangert en konferanse hvor sentrale deler av organisasjonens virksomhet ble presentert. EPPO opprettet i 1987 et panel som fikk i oppdrag å vurdere betydningen av, og å komme med anbefalinger om bekjempelsen av farlige plantepatogene bakterier som var oppført på organisisasjonens A1 og A2-liste over karanteneskadegjørere. Panelet har vært sammensatt av bakteriologer fra 12 av EPPOs medlemsland. De har hatt årlige møter, og har vurdert og gitt anbefalinger om fytosanitær status og særskilte karantenetiltak for 23 plantepatogene bakterier til EPPOs styrende organer. Panelet har gitt et vesentlig bidrag til forståelsen av betydningen av bakterier som karanteneskadegjørere på planter, og hvordan de kan bli bekjempet og utryddet. Panelt har også vært et viktig forum for diskusjon og utveksling av erfaring om slike bakterier mellom eksperter fra forskjellige deler av Europa. Det er blitt bygget nettverk mellom forskere, som også har resultert i felles forskningsprosjekter
Forfattere
Endre Skaar Gunnhild JåstadSammendrag
Planteforsk Ullensvang forskingssenter starta i 1992 prosjektet "Registrering og bekjemping av kirsebærfluge". Målet var mellom anna å samle informasjon om livssyklus og sverme-aktivitet til kirsebærfluga (Rhagoletis cerasi) for å utvikle metodar for effektiv bekjemping av dette insektet. Det vart utført registreringar av fangstar i limfeller i søtkirsebærhagar på Sørlandet i fire sesongar. Prosjektet vart finansiert av Planteforsk. Plantevernet. Klekkinga av kirsebærfluga frå pupper i jorda startar når summen av døgnmiddel av jordtemperatur i 10 cm, over 5 oC, kjem opp mot 400 døgngrader (Baker & Miller 1978). Tal nye fluger som vert klekte på ein dag vil variere og nå eit maksimum etter om lag 14 dagar. Levetida for ei fluge er om lag 25 dagar og teoretisk vil derfor ein svermeperiode vera på om lag 55 dagar. Registreringane tyder på at det i år med mykje regn og låge temperaturar vil vera avvik frå dette, og at klekking og sverming både blir redusert og kan strekkja seg over ein lengre periode i slike år. Modellen som er utvikla for sverming av kirsebærfluga er ein matematisk/empirisk modell tilpassa ved hjelp av klimadata og felle-registreringar. På grunnlag av vêrprognosar vil ein ved bruk av modellen kunna få varsel om svermeaktivitet.
Forfattere
A. Bleie Lars SekseSammendrag
Artikkelen gjer greie for forsøk med dupping av eple i kalsiumløysing etter hausting. Resultata viste klåre kvalitetsforbetringar hjå eple etter slik kalsiumtilførsle; det vert peika på at slik handsaming av epla kan redusera svinn og kvalitetstap både under lagring og i omsetjinga.
Forfattere
Lars Sekse Eivind Vangdal A. BleieSammendrag
I 1998-sesongen vart tre av eplesorten `Aroma" sprøytte med kalsiumsalt 2-3 gonger i vekstsesongen hjå ulike dyrkarar. Epla vart hausta ved normal haustetid og kjølelagra. Prøvar vart tekne ut for kvalitetstesting, både direkte og etter lagring i romtemperatur i 1, 2 og 3 veker, ved kvart månadsskifte utetter hausten. Kvaliteten vart målt som tørrstoff- og syreinnhald, trykkfastleik og vekttap. Frukt frå tre sprøytte med kalsium hadde lågare vekttap enn prøvar frå kontroll-trea, elles fann ein ikkje sikre skilnader mellom frukt frå sprøytte og usprøytte tre. I konklusjonen vert det peika på at det i utlandet no er utvikla måleteknikkar der ein kan måla om frukta har ubalanse i mineralinnhald alt tidleg i vekstsesongen. Desse målingane kan nyttast til å justera mineralinnhaldet gjennom bladgjødsling. Slike målingar danna ikkje grunnlag for sprøytingane i dette forsøket. Det er truleg årsaka til små utslag i forsøket.