Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingolf Nes Knut G Berdal Grethe Synnøve Foss Leiv Sigve Håvarstein Casper Linnestad Martinus Løvik Arne Mikalsen Audun Helge Nerland Vibeke Thrane Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils Lexerød Tron EidSammendrag
Økende interesse for selektive hogster har blant annet medført et behov for praktiske hjelpemidler for å vurdere forholdene for selektive hogster i et bestand eller for en behandlingsenhet. I den forbindelse har det blitt utviklet en Selektiv Hogst Indeks (SHI) som blant annet kan brukes til å rangere ulike bestand eller behandlingsenheter etter egnethet for selektive hogster. SHI beskriver et areals egnethet for selektive hogster basert på diameterspredningen, tilvekstpotensialet, stabiliteten og forholdene for naturlig foryngelse i bestandet. Indeksen er basert på variablene antall trær i ulike diameterklasser, grunnflateveid middelhøyde, grunnflateveid kronehøyde, overhøyde, treslagsfordeling (ut fra volum) og vegetasjonstype. I dette prosjektet har det blitt undersøkt hvordan ulike registreringsmetoder påvirker nøyaktigheten ved registrering av disse variablene og beregning av SHI. I 37 bestand i Rendalen er følgende registreringsmetoder sammenlignet med en intensiv kontrolltakst: fototakst med ekstra beregninger fototakst med ekstra fototolkning prøveflatetakst kombinasjonstakst. Resultatene viser at så vel den systematiske som den tilfeldige feilen fort blir stor dersom fastsettelsen av egnethet for selektive hogster baseres på fototolkning og modellberegninger. Nøyaktigheten kan imidlertid forbedres vesentlig gjennom feltregistreringer i form av prøveflatetakst. For å unngå unødvendige registreringer i bestand som åpenbart ikke egner seg for selektive hogster, foreslås følgende to-stegs prosedyre ved praktisk registrering. I steg 1 foretas en subjektiv bedømning i felt eller flyfoto av i hvilke bestand det åpenbart ikke er aktuelt med selektive hogster. I steg 2 gjennomføres en prøveflatetakst med 200 m2 prøveflater i alle bestand som kan være aktuelle for selektive hogster. Prøveflatetakst er en forholdsvis kostbar registreringsmetode, og det er derfor grunn til å undersøke nærmere om bruk av flybåren laser-scanner vil kunne være et alternativ ved registrering av egnethet for selektive hogster.
Forfattere
Toril Drabløs Eldhuset Holger Lange Nicholas Clarke Per Otto Flæte Erlend Ystrøm Haartveit Gro Wollebæk O. Janne KjønaasSammendrag
Root and needle litter are the most important sources of organic carbon in forest soils. Their decomposition is thus important for the long-term storage of C in, and release of CO2 from, the soil. Different components in the organic matter will decompose with different speeds. NIRS (Near InfraRed Spectroscopy) is a relatively simple and promising way of analysing the composition of organic matter, but its use in forest soil and litter studies has been limited up to now. We will present preliminary results from litter decomposition studies in two forest ecosystems: Picea abies stands (30 and 120 years old) from Nordmoen, Norway, and uneven-aged P. abies stands with a mean age of 90 years and under different N treatments at Gårdsjön, Sweden. ags with litter collected from the stands have been buried in the soil for different time periods and have been analysed using a CHN-analyzer and NIRS. Two aspects will be discussed: a) model calibration and validation for C and N concentrations, and b) assessment of decomposability using NIRS.
Forfattere
Jan-Ole Skage Terhi PousiSammendrag
Foryngelse og gjenvekst etter skogbranner var tema på markdagen 28.september 2004 som Norsk-Trepleieforum-Vest, et lokallag av Norsk Trepleieforum (NTF) på Vestlandet, arrangerte for medlemmer og andre intresserte trevenner. Dr.phil Oddvar Skre, tidligere forsker ved Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen, nå professor ved Universitetet i Oulu, Finland var invitert til å orientere om de nyeste forskningsresultatene fra flere skogbranner på Vestlandet. Rammen omkring dette var vandring i en skogbrannflate på Gaupås i Bergen, med kaffekoking på bål og foredrag fra stubben.
Forfattere
Anssi Niskanen Anders LunnanSammendrag
Entrepreneurship can be defined as the process of transformation of new economic opportunities into values in the markets. It has become the engine of economic and social development throughout the world. Rural areas have some fundamental disadvantages for enterprises and entrepreneurship: they provide less skilled labor, less non-traded inputs to industry and at a higher cost, and finally but perhaps most importantly, rural areas are less attractive in terms of access to knowledge and information than concentrations of industries and population.Often the actions for new entrepreneurship in rural areas are targeted to the production and use of natural resources e.g. in agriculture, fishery, forestry, processing and nature-based tourism. Rural areas also have some fundamental advantages for enterprises and entrepreneurship as they provide cheap location for the enterprises, good quality of life for the employees and reliable unskilled labor.Entrepreneurship policies can be divided into policies that support the demand or supply for entrepreneurial activities.The (i) demand side policies aim to elaborate the opportunities to engage actors in entrepreneurial activity. They include, for example, deregulation of entry in the markets, privatization of public services and promotion of firm linkages or clustering. The (ii) supply side policies focus on promoting the capabilities of individuals and firms and facilitating access to resources, for example, via education and training, incubators, micro-credits and other financial incentives and various promo-campaigns. Entrepreneurship policy can also (iii) change the risk-reward profile of an entrepreneur by shaping taxes, subsidies, labor market rules and bankruptcy regulations. The aim of this paper is to consolidate the knowledge on the applied entrepreneurship policies (i-iii) in forestry in Finland, Norway, Japan, Australia, the Philippines and the United States. Aside this, the paper aims for identifying research needs and gaps of knowledge on forest sector entrepreneurship to suggest approaches for future research.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Litteratur om foryngelse av gran og furu i den midtnorske barskogregionen, Trøndelag og Helgeland, er gitt en samlet analyse. Gjenplanting av gran på snauflater eller nyplanting med gran under glissen bjørkeskjerm fremstår fra en rekke forsøk og årlige foryngelseskontroller i fylkene som den mest velprøvde og sikreste foryngelsesmetode. Den viktigste fordel med planting er at det uten særlig ventetid kan fremskaffes tette, høytytende bestand etter en foryngelseshogst. Snauhogst og gjenplanting synes mindre velegnet på steder som er utsatt for hyppig sommerfrost eller på lokaliteter utsatt for sterke angrep av snutebiller eller smågnagere. Alternative hogst- og foryngelsesmetoder bør særlig vurderes på slike arealer. En skogbehandling basert på naturlig foryngelse synes fullt ut mulig gjennom taktiske inngrep, men det vitenskapelige grunnlaget for å kunne gi tilrådinger om hogstføring fremstår som sterkt mangelfullt. De få hogst- og foryngelsesforsøk i gran som er basert på naturlig foryngelse er gjennomgående lagt ut i bestand som har rikelig med dvergplanter (forhåndsgjenvekst). Til tross for denne utvalgsskjevheten er foryngelsesresultatet etter skjermstillinger, gruppehogster, kanthogster og bledningspregede hogster (inkl. fjellskoghogst) svært varierende. Med mindre rikelig reaksjonsdyktig forhåndsgjenvekst overlever foryngelseshogsten, må ventetid påregnes ved naturlig foryngelse. På steder med frisk fuktighet og liten vegetasjonskonkurranse er ventetid på 5-20 år ikke uvanlig, på steder med høgvokst urte- og bregnevegetasjon og/eller en ny suksesjonsfase med bjørk er ventetid på mer enn 40 år angitt. På generell basis angir de vitenskapelige arbeidene at et tilfredsstillende foryngelsesresultat ved naturlig foryngelse i barskogene er knyttet til: at markdekket er blitt såret fra vindfall eller fra utdrift av tømmer og det finnes mange gode spireplasser (råtnende stubber og læger, blottet mineraljord) at det går kort tid til brukbare frøår etter hogst(ene) at tettheten i gjenstående skog er så høg at vegetasjonen i felt- og bunnsjikt dempes, og slik at spireplanter kan etablere seg at tettheten i gjenstående skog er så lav at gjenveksten kan utvikle seg fra småplantestadiet. For furu er glissen frøtrestilling den foryngelsesmetode som er mest velprøvd, og metoden har gjennomgående gitt et tilfredsstillende foryngelsesresultat på de svakeste markslagene. Vinterbeiteskader fra elg fremstår lokalt som et betydelig problem for gjenveksten av furu, på visse steder er det rapportert beiteskader på gran. Særlig i forkant av gode frøår er markberedning som hjelpetiltak rapportert å kunne lette etableringen, både i gran- og furuskog. Såing som kulturmetode viser varierende resultater.
Forfattere
Peder Gjerdrum Claudio Pollini Lorenzo ValentiSammendrag
Wood is prone to natural decay. Unless properly conserved, sawlog quality will deteriorate due to checks, blue stain, rot wood borers and other causes. Log spraying has proved an efficient method for softwood quality preservation. The method is used both for seasonal storing during spring and summer, and for log preservation, e.g. following storm felling, for periods up to three years. A description of wood quality aspects and environmental impacts as well as practical and technical remedies are given.Most timber quality features will be upheld provided some basic routines are followed. Wood strength seems unaffected. Some discoloration due to tannin diffusion and spots of increased permeability due to bacterial colonies might be experienced. It is suggested that the method might be advantageous for the Italian Alpine forest industry.
Sammendrag
This paper describes the use of quantitative real-time PCR for monitoring colonization of birch wood (Betula pubescens) by the white-rot fungus Trametes versicolor in an EN113 decay experiment. The wood samples were harvested after 4, 8, 12, 16 and 20 weeks of incubation.The mass loss was in the range of 440%. Chitin and ergosterol assays were conducted for comparison. Second-order polynomial fits of the mass loss of decayed wood versus chitin, ergosterol and DNA gave correlations (r2) of 0.87, 0.61 and 0.84, respectively. Compared to the other two assays employed, real-time PCR data correlated best with the relative mass loss of decayed samples 48 weeks after inoculation, while the saturation and decline of DNA-based estimates for fungal colonization 1620 weeks after inoculation indicated that the DNA assay is not suited for quantification purposes in the late stages of decay.The impact of conversion factors, extraction efficiency, inhibitory compounds and background levels in relation to the three detection assays used is discussed.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Basert på skogregistreringer i 22 lauvskogfelter i Hordaland fylke er det gjort en analyse av potensialet for å kunne utnytte skogen på gjengroingsarealer til bioenergiformål, enten i form av flisvirke eller som ved. De siste arealoppgaver fra Landskogtakseringen angir at det i Hordaland fylke finnes om lag 1 million dekar med lauvskog, og at disse ressursene de siste tiårene har hatt en årlig økning på 45-50 000 dekar, først og fremst på bekostning av snaumark. Lauvskogen og særlig bjørkeskogen synes dominerende i den første gjengroingsfasen. I gjennomsnitt er alderen av trærne på feltene 38 år, stående volum 10,4 m3/dekar og årlig middeltilvekst er på 0,27 m3/dekar. Overjordisk stamme-, grein- og kvistmasse som kan utnyttes til energiflis utgjør i snitt 7,2 tonn tørrstoff per dekar. Energi som praktisk kan hentes ut fra feltene ved snauhogst i dag utgjør fra ca. 5.000 til 86.000 kWh per dekar. Basert på enkle pris- og kostnadsvurderinger er rånetto beregnet ved en snauhogst gjennomført i dag for bioenergiformål, i form av flis- eller veddrift. Analysene angir at kun tre av tjueto felter viser rånetto ved uttak av ved eller flis i størrelsesorden 2000 kr eller mer per dekar. Om lag en tredjedel av feltene viser negativ rånetto. Med anførte forutsetninger indikeres det at man bør utvise tilbakeholdenhet med foryngelseshogster på arealer der stående volum er lavere enn 15 m3 per dekar. For en mer profitabel utnyttelse av arealene til bioenergiformål anbefales det at skogen får anledning til å vokse seg frem til 50-70 års alder før foryngelseshogst gjennomføres. Noen aktuelle skogskjøtselstiltak på gjengroingsarealer er diskutert.