Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
På grunn av fravær av potettørråte har Nord-Troms og Finnmark naturgitte forutsetninger for produksjon av økologiske settepoteter. Behovet nasjonalt ble i 2004 estimert til å ligge rundt 100 tonn årlig og tre dyrkere innen Gartnerhallen startet opp. Det ble satset på den tørråtesterke sorten Troll og etablert et prosjekt for oppbygging og kvalitetssikring av produksjonen. Produksjonskapasiteten ble raskt oppnådd, men etterspørselen har foreløpig sviktet slik at i 2006 ble bare vel 7 t fra disse dyrkerne omsatt som økologisk vare. Det har vært gode tilbakemeldinger på varekvalitet og vitalitet slik at disse forhold ikke er til hinder for produksjon i disse områdene.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevann ved Teigen er analysert i alt 6 ganger i 2006, ved tidsproporsjonale blandprøver, samt stikkprøver med utvidet program. Det er tatt prøver av råvann, ut lagune og ut biodam. I tillegg er det tatt prøver fra bekk oppstrøms og nedstrøms anlegget, samt i nærliggende grunnvannsbrønn. Målt sigevannsproduksjon i 2006 var ca. 29 000 m3, eller 57 m3/dag, 25 % høyere enn normalt. Sigevannsanlegget har i gjennomsnitt oppnådd følgende rensegrader: 32 % for KOF, 40 % for Tot-N og 71 % for Tot-Fe. Rensingen er bedre enn i 2005. Rensingen av KOF er lavere enn kravet. Innholdet av organiske miljøgifter og tungmetaller er lavt i renset sigevann, med unntak av en del tungmetaller og ugrasmidler. Det er påvist ugrasmidler i grunnvannet i lave konsentrasjoner nedstrøms. Det er forhøyde konsentrasjoner av jern og nitrogen nedstrøms. Pesticider er også påvist i bekken. Det anbefales at tilsetningen av fosfor fortsetter i vekstsesongen 2007.
Forfattere
Liv Birkeland (sluttet) Liv Solemdal Gesine BehrensSammendrag
Økologisk mat handler om den gode måltidsopplevelsen. Det handler om nærhet til matens opprinnelse, fra bondens jord til noens spisebord. Og om naturens egne betingelser for sunn produksjon av mat. Mest av alt handler økologisk mat om mennesker, både de som lager den og de som spiser den. Måltid, årstid, nåtid! er et verktøy for økologisk mat i storkjøkken. Boka er den første i sitt slag på norsk og et resultat av flere års pionerarbeid ved St Olavs Hospital og etter hvert andre storhusholdninger.
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Fra vaskevannet til røygassrenseanleggene på forbrenningsanleggene Brobekk og Klemetsrud i Oslo ble det tatt prøver hver dag fra mandag til søndag i uke 9, 2007 for bestemmelse av prosessvannets hemmende virking på nitrifisering hos mikroorganismer i aktivt slam fra renseanlegg for avløpsvann etter NS-EN ISO 9509 standarden. Aritmetisk middelverdi av prøvene viste at 50 % hemning (EC50) oppstod ved 11±2 mg prøve/l for prosessvann fra Brobekk og 10±3 mg prøve/l for prosessvann fra Klemetsrud forbrenningsanlegg. Prøvene viste at graden av hemming for uke 9 i 2007er innenfor de anbefalte kravene for hemming av nitrifisering ved påslipp til kommunalt ledningsnett.
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
De biologiske prosessene som fjerner nitrogen og karbon i naturbaserte rensesystemer som konstruerte våtmarker og filterbedanlegg kan også produsere drivhusgassene lystgass (N2O) og metan (CH4). Målinger av gassflukser i felt ved ulike årstider har gitt oss en indikasjon på mengden av disse gassene som slipper ut fra ulike typer naturbaserte renseanlegg. Laboratorieforsøk har bedret forståelsen av faktorer som påvirker produksjon av N2O i ulike typer filtermaterialer brukt i naturbaserte rensesystemer.
Forfattere
Ketil Haarstad Petter SnilsbergSammendrag
Sigevannet ved Oksrud og Paddetjern er overvåket ved å ta stikkprøver nedstrøms deponiene. Utslippsmengder er anslått med bakgrunn i vurderinger av gjennomsnittsverdier for avrenningen. Det er særlig fenoler, PAH, Fe, Cd og Zn som øker tildels kraftig nedstrøms deponiet ved Paddetjern. Det er tildels høye konsentrasjoner av tungmetallene Zn, Ni og Cd i kilden ved deponiet Oksrud. Det er en klar forbedring av vannkvaliteten ved kilden lenger nedstrøms, men konsentrasjonen både av Zn og særlig Cd er fortsatt høy. De foreslåtte tiltak ved lokalitetene anbefales gjennomført i 2007
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevannet ved HRA ble i 2006 overvåket ved å ta stikkprøver før og etter rensing. Renseanlegget omfatter luftet lagune og sedimentering. I tillegg ble det tatt prøver av grunnvannet i 4 brønner. Brønn B6 nedstrøms er blitt ødelagt pga. isspregning. Rensingen av sigevann har vært god i 2006, med følgende rensegrader; 93 % for KOF, 50 % for Tot-N, 70 % for NH4-N og 95 % for Fe, til tross for en tilsynelatende betydelig økning i konsentrasjonene. Basert på totalavrenningen utgjør utslippet med sigevann om lag 80 t KOF, 4 t Tot-N og 700 kg Fe. Organiske miljøgifter analysert i 2006 omfatter fenoler, metylfenoler, klorfenoler og BTEX. Innholdet i renset sigevann er lavt. Sigevannet som slippes ut til infiltrering i grunnvann, har høye nivåer av N, Fe, Mn, Cu, Cr og Ni. Grunnvannet under deponiet har forhøyde nivåer av Mn, Cu.
Sammendrag
Redusert jordarbeiding til høstkorn medfører noen utfordringer, spesielt i forhold til halmbehandling og ugras. Denne TEMA-publikasjonen er en veileder for å hjelpe høstkorndyrkere til å ta de riktige grepene. Her gis en oppsummering av resultater og erfaringer fra storskala feltforsøk med jordarbeiding til høstkorn i perioden 2002–2006 og fastliggende feltforsøk med jordarbeiding til høsthvete i omløp med havre i perioden 1998-2006. Forsøkene er utført av Bioforsk, Norges Vel og Landbrukets forsøksringer. Håndtering av fersk halm stiller krav til utstyret som benyttes. Ved direktesåing bør halmen fjernes først. Ugras, og spesielt grasugras, er et større problem ved redusert jordarbeiding enn ved pløying. Fordelene man kan oppnå er reduserte kostnader til etablering og mindre erosjon og tap av næringsstoffer.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/planter/sortsgodkjenning/offisiell_registrering_av_plantesorter_10655 ) Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2006 var det sorter innen artene timotei, engsvingel, engelsk (flerårig) raigras, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk raigras som var ferdig testet. I alt 24 sorter var ferdig testet og av disse er 10 anbefalt godkjent, (2 engsvingel, 4 engelsk (flerårig raigras), 2 engrapp, 1 hvitkløver og 1 westervoldsk raigras.
Sammendrag
I to års forsøk med beising av settepoteter med ulik smittegrad av svartskurvsoppen har beising bare ført til litt raskere spiring, og ingen sikre effekter på avlingsmengden og tørrstoff. Settepoteter med lavt smittenivå av svartskurv spirte raskest. Mengsen svartskurv-sklerotier på knollene ble redusert ved beising, men frekvensen av knoller med svartskurv-sklerotier ble ikke redusert. Det ble ikke sikre forskjeller i virkningen av beisemidlene eller påføringsmetodene på avling eller kvalitet.