Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Roald AasenSammendrag
En fylling på maksimalt 1000 m3 med slakteriavfall bestående av 70 % vomavfall, 20 % strø og 10 % møkk fra storfe er anlagt på Sæten ved Lovatnet i Stryn kommune. På en befaring 31.5.2007 ble det ikke observert lukt fra fyllingen. Et vannsig på om lag 0,25 l/min ble observert. Det ble tatt prøver av overflate og fra et dybdeprofil av fyllingen. Resultatene viste at massene ikke inneholdt termotolerante bakterier og hadde svært lave tungmetallverdier. Massene er ikke omsatt i dybden men gav heller ingen selvoppvarming ved måling av stabilitet. Fyllingen utgjør ingen forurensningsfare for Lovatnet og gir kun en begrenset påvirking i terrenget nedenfor fyllingen. Den beskjedne forurensningen fra fyllingen bør kunne begrunne en søknad om å dekke til fyllingen slik den ligger, subsidiært søke om løyve til å omplassere massen som dekke i veiskråningene langs veien. Disse løsningene er totalt sett trolig mer gunstig miljømessig enn en oppgraving og borttransportering av massene.
Sammendrag
På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2006. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer Skog og landskap (tidligere NIJOS)’ erosjonsrisikokart med registerdata fra tilskuddsordningene for endret jordarbeiding. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp pr kommune. Totalt for hele Vestfold er det ikke påviselige endringer i beregnet flateerosjon fra 2005 til 2006, men sammenligningen er noe usikker pga ulikt beregningsgrunnlag. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved Fylkesmannens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.
Sammendrag
På oppdrag fra Landbrukskontoret i Follo har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Ås i 2005. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer Skog og landskap (tidligere NIJOS) sine erosjonsrisikokart med registerdata fra stønadsordningene. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp pr delnedbørfelt innen kommunen. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved kommunens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.
Forfattere
Christian Uhlig Espen HauglandSammendrag
Per i dag finnes det lite dokumentasjon på om avløpslamm og fiskeensilasje er egnet som gjødsel innen norsk landbruk. Målet med denne undersøkelsen er å sammenligne gjødseleffekten av fiskeslam og fiskeensilasje fra landbasert fiskeoppdrett med de to mest brukte konvensjonell gjødseltype innen Norsk landbruk: husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Resultater fra potteforsøk i veksthus under kontrollerte forhold viser at gjødselkvalitet av fiskeslam og fiskeensilasje fra landbasert fiskeoppdrett for dyrking av timotei er like bra eller bedre enn ved bruk av husdyrgjødsel eller mineralgjødsel.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annelene Pengerud Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Ketil Haarstad Gro Hege Ludvigsen Geir Tveiti Lillian Øygarden Olav Lode Gustav Fystro Paul Nerjordet Ove Hetland Erling Stubhaug Lill-Iren Dreyer Per Hansen Svein Selnes Per Westbye Åge Molversmyr Leif Inge Paulsen Ole K. FladbySammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.
Forfattere
Johannes Andre Folkestad Leif Jarle AsheimSammendrag
Bruksnedleggingar på Vestlandet og reduksjon i tal husdyr på beite vil på sikt true det opne jordbrukslandskapet i desse delane av landet. I eit forsøk på å motverke den føreståande gjengroinga vil Bioforsk Vest Fureneset i eit nytt prosjekt, finansiert av NFR og avtalepartane, utrede arealekstensive driftssystem tilpassa sauehald og kjøttproduksjon på storfe, der produksjonen i større grad vert basert på bruk av grovfôr og beite. Slike driftssystem kan bli tatt i bruk der ein har eit overskott av innmarksareal som elles vil verte lagt brakk. Prosjektet har kome i stand gjennom eit samarbeid mellom Samarbeidsrådet for Landbruksorganisasjonane i Hordaland og Sogn og Fjordane, Bioforsk Vest Furenest og Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forsking (NILF). Samarbeidsrådet er prosjekteigar.
Forfattere
Trygve S. Aamlid John Ingar Øverland Sigbjørn Leidal Oleif ElenSammendrag
1. Ugrasmidlet Primus (florasulam) er skånsomt mot timotei, men effektivt mot balderbrå. I motsetning til enkelte andre ugrasmidler, spesielt Hussar, har bruk av dette ugrasmidlet liten betydning for valg av vekstreguleringstrategi i timoteifrøenga. Selv om Primus kan virke bra mot balderbrå også ved litt forsinka sprøyting, bør vi av hensyn til vekstreguleringseffekten unngå tankblandinger av Primus med CCC eller Moddus. I stedet bør vi bruke Primus kort tid etter vekststart, og CCC eller Moddus ved begynnende strekningsvekst to til fire uker seinere. 2. I middel for to forsøk i 2006 gav Amistar Duo 8% avlingsøkning ved bruk sammen med CCC, men ingen avlingsøkning ved bruk sammen med Moddus. Det er behov for flere forsøk med soppbekjempelse i timoteifrøeng, spesielt i annet års og eldre frøeng der halmen er kutta og tilbakeført.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Espen HauglandSammendrag
Kontroll av høymole er en av de største utfordringene for videre utvikling av økologisk melke- og kjøttproduksjon. Høymoleartene, vanlig høymole (Rumex longifolius), byhøymole (R. obtusifolius) og krushøymole (R. crispus), er blant de viktigste ugrasartene i grasmark over hele jordkloden. Følgende hjertesukk fra vårt naboland Sverige illustrerer betydningen av problemet: «Många lantbrukare känner sig i dag makteslösa och vet inte hur de ska hantera dette ogräsproblem. Det finns i dag producenter som avstår från att ställa om til ekologisk produktion, eftersom de ser små möjlighter att bekämpa skräppor (Rumex spp.) i ekologisk produktion». Høymole er uønsket både fordi avling og avlingskvalitet forringes, men også av estetiske grunner. Som i vårt naboland vet vi at bønder som driver økologisk ofte føler seg maktesløse og at mange kvier seg for å legge om til økologisk produksjon på grunn av dette ugraset. I tillegg til de som driver økologisk vet vi at høymola forårsaker store problem også på mange konvensjonelle gårdsbruk.
Forfattere
Samson Øpstad Liv Ostrem Inger NordengenSammendrag
Jordart og vérlag har svært mykje å seia for kor godt vilkåra ligg til rette for økologisk engdyrking. Jordarten er avgjerande både for jordfysiske - og jordkjemiske tilhøve, og såleis også for korleis ein maktar å halda oppe næringsforsyninga og avlingsnivået over tid. Eit godt innslag av kløver i enga er viktig for avlingsnivået og avlingskvaliteten ved økologisk drift. Det er difor viktig å få etablert ei eng med stor del kløver i attleggsåret, og å halda oppe ein høg andel kløver utover i engåra.