Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Trygve S. Aamlid Peter LandschootSammendrag
Spent mushroom substrate (SMS) is used by the turf industry in the northeastern United States for soil improvement. When tilled into soil at high rates, some turfgrass managers claim that SMS inhibits turf seed germination. Our objectives were 1) to determine if fresh SMS inhibits turf seed germination and, if so, which species are most adversely affected; 2) to evaluate whether any inhibition caused by SMS is due to osmotic effects or toxicity of compounds in SMS extracts; 3) to determine if any negative effect of SMS on germination can be eliminated by leaching the SMS-amended soil before seeding; and 4) to assess the performance of SMS on seedling emergence in the field. Germination of nine turfgrass species was evaluated in mixtures made from fresh SMS [electrical conductivity of saturated paste extract (ECe) = 11.9 dS m-1] and a loamy sand soil. Germination inhibition due to SMS was most pronounced in the following order: Colonial bentgrass (Agrostis capillaris L.) > sheep fescue (Festuca ovina L. ssp. hirtula [Hackel ex Travis] Wilkinson) > Kentucky bluegrass (Poa pratensis L.) > hard fescue (Festuca trachyphylla [Hackel] Krajina]) > creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.) > Chewings fescue (Festuca rubra L. sp. commutata [Thuill.] Nyman) = strong creeping red fescue (Festuca rubra L. ssp. rubra Gaud.) > slender creeping red fescue (Festuca rubra L. sp. litoralis [Meyer] Auquier) > perennial ryegrass (Lolium perenne L.). SMS had a stronger negative effect on germination rates (GRs) than on final germination percentages (FGPs). Germination of perennial ryegrass and Kentucky bluegrass on blotter paper moisted with SMS-extracts or polyethylene glycol of equivalent osmotic potentials showed that the inhibition was primarily due to osmotic effects. In an experiment with a 50% soil / 50% SMS (v/v) mixture, Kentucky bluegrass germinated better in pots that had been watered with 133 or 167% of the evaporation rate for ten days prior to seeding than in unleached pots. Although the negative effect of SMS on seed germination was not confirmed in a field study where ECe values never exceeded 4.1 dS m-1, we conclude that incorporation of high rates of SMS represents a potential problem for turfgrass establishment.
Sammendrag
Soppen ble første gang påvist i Norge i 1999 og siden er den funnet hos mange jordbærprodusenter.
Forfattere
Arild Sletten Leif SundheimSammendrag
Pærebrann er en alvorlig sjukdom på eple, pære og prydplanter i rosefamilien. De siste femti år har sjukdommen vært under spredning i Europa. Bakterien som forårsaker pærebrann er en fremmed art under spredning i Norge.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Søramerikansk minerflue er siden 1995 funnet flere ganger i norske veksthus. Arten har hittil ikke etablert seg i Norge, da alle fluer funnet i veksthus er utrydded.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hanne Gro WallinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Andreassen Volkmar Timmermann Nicholas Clarke Ingvald Røsberg Halvor Solheim Wenche AasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åge Arild NyborgSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åge Arild Nyborg Eivind SolbakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oddvar Haveraaen Arne SandnesSammendrag
Det finnes mange upleide lauvtrebestand rundt om i landet, og omfanget er økende. Formålet med dette arbeidet var å se nærmere på hvordan unge og upleide bestand reagerer på tynningsinngrep. Totalt 29 forsøksflater ble lagt ut i 1997 og 1998, fordelt på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Materialet omfatter følgende treslag (flateantall): hengebjørk (7), dunbjørk (7), svartor (7), gråor (1), ask (2) og eik (5). Alle flater hadde ei kontrollrute, T0. Der arealet ga plass for to tynningsruter, ble ei rute tynnet svakt, T1, S% 20 og ei sterkt, T2, S% ≈ 25. Revisjon av flatene ble utført i 2003 og 2004, i de fleste tilfeller seks år etter anlegg. De gjensatte trærne etter tynning økte raskt årringbreddene med 30-100 % i forhold til trærne på kontrollrutene, og gjennomgående mest etter sterk tynning. Arealmessig tilvekst på kontrollrutene ble satt til 100 og sammenlignet med de tilhørende tynnete ruter. Der utgangstettheten var meget høy før tynning, S% ≈ 10, gikk den relative grunnflatetilveksten for bjørk og ask ned med 10-15% etter svak tynning og ca 35 % etter sterk tynning. Endringen ble mindre på flater der utgangstettheten var lavere før tynning, S% > 14. Svartor og eik fikk mindre nedgang. Bare unntaksvis var forskjellene mellom de ulike behandlingene statistisk sikre. Den relative volumtilveksten ble lavere enn den relative grunnflatetilveksten. På alle kontrollrutene var det positiv sammenheng mellom trærnes diameter på anleggstidspunktet og diametertilveksten i forsøksperioden. Også på tynnete ruter var det samme tendens, men ikke så tydelig. Resultatene bidrar til å styrke grunnlaget for valg av behandlingsstrategi i avveiingen mellom arealproduksjon og de enkelte trærs utvikling.