Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Skjøtselsplan for Hauane og Lille skoenga på Eidså er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Austagder, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver områdenes beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold.
Sammendrag
Skjøtselsplan for Haugestrand er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver Haugestrandas beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold
Sammendrag
Skjøtselsplan for Marka skyte- og øvingsfelt er utarbeidet på oppdrag fra Forsvaret ved Forsvarsbygg, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver Markas beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. Ni dagers utsettelse av såinga (til etter ugrasharving) førte til mer ugras (bl.a. balderbrå) og 11% reduksjon i frøavlinga i første engår. Virkningen av ulike dekkvekster varierte fra felt til felt, men i middel ble det oppnådd større frøavling ved gjenlegg uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert, sammenlikna med gjenlegg i bygg, vårhvete eller erter til modning.
Sammendrag
Produksjon og utnyttelse av surfôr i økologisk husdyrproduksjon i Nord-Norge gir en del ekstra utfordringer som kommer i tillegg til de vanlige utfordringene i norsk melkeproduksjon. Særlig er det økte utfordringer i forbindelse med dyrkingen, men også ved valg av høstetid, konservering og fôring. Dette innlegget vil i hovedsak omhandle økologisk melkeproduksjon, og de valg en har ved fôring med surfôr høsta ved ulike utviklingstrinn.
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Det er foreslått plassering av grunnvannsbrønn til 6 boenheter dimensjonert for 42 personer. Det er foretatt en vurdering av potensielle forurensinger, inkludert flom, lokale avløpsrenseanlegg, hesteinnhegning, vegsalting, nedlagte deponier og generell aktivitet på eiendommen. Ingen av kildene vurderes å påvirke vannkvaliteten av grunnvannet negativt forutsatt visse forhåndsregler. Det anbefales boring i skråningen nordøst for boligene.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Planterestar representerer ein næringsressurs for ny plantevekst, men kan også bidra til uønska næringstap. Ulike former for miljøbelastingar til atmosfære og vassdrag blir drøfta. Kvalitet og mengd av ulike planterestar sin betydning på nitrogenflyt er fokusert.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Mange vanningsforsøk har vist at vanning til poteter er nødvendig, spesielt i de senere vekstfasene. Hvor tidlig vanning bør startes avhenger av potetens bruksområde. Strategien for styring av vanning for øvrig avhenger av jordtypen og de rådende værforholdene.
Sammendrag
Vannkvalitet og -kvantitet i elver over hele verden er samlet inn og vurdert mht potensiale for saltkraft. Arbeidet er utført på oppdrag for Statkraft Development, alle henvendelser om prosjektet bes rettes til oppdragsgiver (www.statkraft.no).
Sammendrag
Etterspurnaden etter økologiske matvarer aukar og myndigheiter, offentleg forvalting og næringsliv satsar på økologisk landbruk. Den norske produksjonen av økologiske landbruksprodukt er likevel liten. Berre kring 4,2 % av arealet med frukt og bær i Noreg er lagt om til økologisk drift. Kva skal til for å auke produksjonen? Fokus på økonomi i produksjonen, omsetting og dyrkarmiljø er truleg viktig for å motivere til omlegging av frukt og bær til økologisk produksjon.