Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

Den stadig økende importen av grøntanleggsplanter utgjør en stor risiko for å innføre nye arter til Norge. Dette bekreftes nå i en undersøkelse i 2006 der en hel del insekter og edderkoppdyr ble funnet som blindpassasjerer på slik import. 15 av disse var nye arter for den norske fauna, og viser at det er behov for en bedre regulering/kontroll av slike varer.

Sammendrag

I ei frøeng av "Lea" rødkløver med synlig forekomst av både kløversnutebiller og kløvergnager ble det oppnådd 14% avlingsauke etter sprøyting med pyretroidet Fastac 50 på knoppstadiet, kort tid før begynnende blomstring. Det er behov for mer forskning når det gjelder biologi, varsling og bekjemping av ulike skadeinsekter i norske kløverfrøenger.

Sammendrag

Artikkelen gjev eit kort oversyn over ISAFRUIT-prosjektet, som er eit integrert prosjekt del-finansiert av EU-kommisjonen. Prosjektet siktar mot å forbetra helsa til innbyggjarane i Europa gjennom å stimulera til auka forbruk av frukt. Strategiane for prosjektet vart kort gjennomgått; granskingar av forbruksvanar, medisinsk påverknad på dyre- og menneskehelsa, forbetra fruktkvalitet før og etter hausting, nye sortar og forbetra vidareforedling.

Sammendrag

Det ser ut til at på mineraljord er kalium (K) sjelden en vekstbegrensende faktor i økologisk eng. Nivået av K-AL og syreløselig K i jorda påvirker i liten grad avlingsnivået. Kaliumkonsentrasjonen i avlingen øker derimot med økende nivå av jordanalysetallene. Tilsvarende gir K-gjødsling økt K-konsentrasjon i avlingen, men ingen signifikant effekt på avling.

Sammendrag

Økologiske melkeprodusenter må ta flere valg når fôringsregimet til melkekyrne planlegges. Ønsket avdrått, melkekvalitet, forventet grovfôrkvalitet, areal og dyrkingsforhold bestemmer hvor mye kraftfôr en skal bruke og hva gårdbrukeren kan dyrke selv eller må kjøpe inn til driften. Denne presentasjonen tar for seg viktige punkter ved valg av kraftfôregimet og belyser effekten med resultater fra forsøk gjennomført i Bodø i det fireårige forskningsprosjektet "Økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge".

Sammendrag

Det er dokumenter at krekling har høyt innhold av antioksidanter som kan ha gunstig helsemessig effekt. For å få høyest mulig innhold av antioksidanter i bærene er det viktig å høste ved riktig tidspunkt. For videre foredling til produkter er prosesseringsmetode viktig for å bevare det gunstige innholdet av antioksidanter. Det er store ressurser av krekling i Norge som kan utnyttes til ulike produkter for mat og helse.

Sammendrag

Sigevannet ved Esval ble i 2006 overvåket ved å ta blandprøver før og etter rensing, samt stikkprøver for utvidet analyseprogram. Rensingen av sigevann fra Esval har vært svært god i 2006, med rensegrad for alle konsesjonsparametrene >99%. Basert på totalavrenningen utgjør utslippet med sigevann om lag 1753 kg KOF, 701 kg NH4-N

Sammendrag

Potettørråte ble i 2006 et lang større problem for mange dyrkere på Østlandet enn det en kunne forvente ut fra klima i juli. Feltforsøk i ulike områder av landet viste at både sprøyting etter ulike varsler og ved faste intervall med dynamiske doser er aktuelle strategier

Sammendrag

Ein forsøksserie vart starta i 2005 for å sjå på avlings-, fôrkvalitets- og overvintringspotensialet ved slått og beiteregime til nokre aktuelle utanlandske raisvingelsortar og ein norsk kandidatsort, samanlikna med viktige marknadssortar av fleirårig raigras. I ein forsøksserie som vart starta i 2003, vart to raisvingelsortar samanlikna med ei vanleg nytta frøblanding (timotei, engsvingel og kløver) med 10% fleirårig raigras. I tillegg til reine sortar og frøblanding, vart raigras og engsvingel i frøblandinga erstatta med dei to raisvingelsortane for å sjå korleis sortane klarte seg i ei blanding.