Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Susanne Friis PedersenSammendrag
Agurk er populært på smørbrød, i salatbar eller i gresk tzatziki – for å nevne noe. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 5 kg agurk i året (SLF, 2011). Agurkdyrking stiller krav til varme og areal. Et følsomt punkt er roten av planten, særlig i starten av kulturen. Biologisk bekjempelse og beskjæringsmetode må løpende vurderes underveis i sesongen. Forhold som avsetting, lagring og salg må også tenkes igjennom før oppstart. Disse emnene behandles i det følgende.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Undervisningsaktiviteter for 6. klasser med vekt på å se på og artsbestemme meitemark, samt snakke om bioenergi. Ca 1,5 timer x 2 klasser pr dag. Samarbeid med Kjetil Valde, Ingvar Kvande, Alana Lennon, Hanne Dalen, Gunnhild Gjørsvik.
Forfattere
jihong liu clarkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Camilla Tobiassen Henrik Brøseth Mari Bergsvåg Siv Aarnes Beate Banken Bakke Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
Rapporten beskriver DNA-analysen av 1224 prøver (899 ekskrementprøver, 314 hårprøver og 10 vevsprøver og 1 blodprøve) fra brunbjørn (Ursus arctos) samla inn i Norge i 2010 gjennom det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt. Året 2010 er det andre året på rad hvor en landsdekkende innsamling blir gjennomført. Prøvene ble DNA-analysert med 8 ulike STR-markører og en kjønnsspesifikk test. Av de 1224 prøvene var 831 (68 %) prøver positive for brunbjørn, noe som er en økning i forhold til 2009 (63 %). Fra disse prøvene ble det identifisert 166 individer av brunbjørn (53 hunnbjørn og 113 hannbjørn), der 106 individer (64 %) var tidligere påvist i Norge. Resultatene våre viser at antallet bjørn (166) og kjønnsfordelingen (32 % hunner) er omtrent det samme som 2009 (164 individer og 30 % hunner). Det ble som tidligere påvist flest bjørn i fylkene Hedmark, Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark. Prosentandelen gjenfunn varierte i de ulike fylkene og i forhold til 2009, med en høy andel gjenfunn i Nord-Trøndelag og Troms (ca. 70 %), mens Finnmark hadde en relativt lav andel gjenfunn i 2010 (53 %). Nytt av året 2010 er at det også er påvist en hunnbjørn i hvert av fylkene Nordland og Sør-Trøndelag, og at det ble påvist en hannbjørn i hvert av fylkene Akershus og Sogn og Fjordane. Basert på antallet hunnbjørn (n=53) har vi også estimert antallet ynglinger i Norge i 2010 til å ha vært 6,2. I tillegg viste utvida DNA-analyser at mitokondrie- DNA fra en annen art kunne påvises i ca. halvparten av de brunbjørn-negative ekskrement prøvene. DNA, brunbjørn, Ursus arctos, STR, mtDNA, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, STR, mtDNA, monitoring, Norway
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita Land Anita LandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marte Haave Annette Bernhard Finn K. Jellestad Einar Heegaard Trond Brattelid Anne-Katrine LundebyeSammendrag
Background: Polychlorinated biphenyls (PCBs) are widespread in the environment, human food and breast milk. Seafood is known to contain nutrients beneficial for the normal development and function of the brain, but also contaminants such as PCBs which are neurotoxic. Exposure to non-coplanar PCBs during brain development can disrupt spontaneous behaviour in mice and lead to hyperactive behaviour. Humans are chronically exposed to the highest relative levels of organochlorines in early childhood during brain development, though usually at doses which do not give clinical symptoms of toxicity. This study aimed to elucidate the developmental and behavioural effects of 2,2’,4,4’,5,5’ hexachlorobiphenyl (PCB153) in mice, mimicking human exposure during gestation and lactation. Methods: Environmentally relevant doses of PCB153 were added to the experimental diets. Feed concentrations were approximately 0.5, 6.5, and 1500 μg PCB153/kg feed, representing a realistic and a worst case scenario of frequent consumption of contaminated fish. The study also investigated the effects of maternal nutrition, i.e. a standard rodent diet versus a high inclusion of salmon. Mice pups were examined for physical- and reflex development, sensorimotor function and spontaneous behaviour from five days after birth until weaning. A selection of pups were followed until 16 weeks of age and tested for open field behaviour and the acoustic startle response (ASR) with prepulse inhibition (PPI). Blood thyroid hormones and liver enzymes, blood lipids and PCB153 content in fat were examined at 16 weeks. Statistical analyses modelled the three way interactions of diet, PCB exposure and litter size on behaviour, using generalized linear models (GLM) and linear mixed effect models (LME). The litter was used as a random variable. Non-parametric tests were used for pair wise comparisons of biochemical analyses. Results: Litter size consistently influenced pup development and behaviour. Few lasting PCB153 related changes were observed, but results indicated effects on synchronization of physical development. Perinatal PCB153 exposure appeared to reduce habituation and cause aggression in males, though not statistically significant. Conclusions: Litter size and maternal diet influenced physical development and function more than PCB153 in perinatally exposed mouse pups and supports the developmental importance of maternal care and the social environment.
Sammendrag
Bølstad renseanlegg mottar sigevann fra Bølstad kommunale fyllplass i ås kommune. Deponiet, som ble avsluttet i 1997, har et samlet deponiareal på ca 50 da og et avfallsvolum på ca 500 000 m3. Bioforsk Jord og miljø har ansvaret for driftsassistansen som ble igangsatt i november 1994. Driftsassistansen omfatter kontroll av prosessene i anlegget, herunder lufting og sedimentering, samt miljøovervåkning av innløps- og utløpsvann. Renseanlegget omfatter en luftet lagune og et mindresedimenteringsbasseng. Rapporten gir ås kommune og Fylkesmannen en oppsummering av målinger av utslipp til resipi-enten fra deponiet, herunder urenset og renset sigevann, overvann fra deponiområdet, bekke-luking gjennomdeponiet og eventuelle diffuse utslipp. Data for 2010 blir sammenliknet med tidligere overvåkningsdata. Det er i 2010 gjennomfør standard overvåkningsprogram, med analyse av renset sigevann og sediment i henhold til anbefalt årlig overvåkningsprogram i SFT-veileder TA-2077/2005.