Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
De tre eiendommene på Melåshøgdene og Landsverk er naboeiendommer. To av disse Melås, Der fremme (gnr 17 bnr 9) og Landsverk (gnr 18, bnr 1) fikk utarbeid skjøtselsplan i 2007. Dette arealet har fått revidert skjøtselsplan. I 2011 ble en større naturtypelokalitet med hagemark avgrenset på Høgås under Melås, Sørgarden (gnr 17 bnr 5). Denne lokaliteten inkluderes i denne skjøtselsplanen. På Landsverk og Melåseiendommene er det betydelige verdier mht kulturavhengig biomangfold. Det finnes verdifull slåttemark, lauveng, naturbeitemark og hagemark innen eiendommene. Spesielt finnes det mange gamle styvingstrær i området, flere av disse skjøttes i dag. Totalt er det avgrenset tre naturtypelokaliteter innen skjøtselsplanområdet. Alle er gitt verdien A- svært viktig. Skjøtselsplanområdet har totalt tre grunneiere.
Sammendrag
Spredning er en grunnleggende egenskap hos alle levende organismer som gjør det mulig å kolonisere nye levesteder når de gamle forsvinner. Det har vært uttrykt bekymring for at skoglevende kryptogamer er begrenset av dårlig spredningsevne slik at de ikke overlever i dagens skoglandskap med korte omløpstider og store avvirkninger. De siste syv årene har vi gjennomført feltundersøkelser av sopp, lav og moser for å studere deres evne til å kolonisere nye miljøer i kulturskogen. Hovedfokus har vært på skogbruk i Skandinavia, og feltinnsatsen har vært konsentrert til Vestlandet og Østlandet. Komparative studier har vært gjort i Nord-Amerika, med feltturer til Island og Ny-Caledonia. I denne rapporten presenterer vi resultatene fra fi re delprosjekter, initiert og ledet av Biomangfold- gruppen ved Norsk institutt for skog og landskap. Prosjektene har hovedsakelig vært fi nansiert gjennom Norges forskningsråd (Spredningsprosjektet, 158848/I10) med forvaltningsstøtte fra Landbruks- og matdepartementet (MiS-prosjektet). [...]
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
To typer fiberduk ble brukt som dekke på Troll og Peik fra spiring og fram til ca 30 cm ris. Dekking ga betydelig færre sikader pr plante ved fjerning av duken 1. juli. Planter uten dekke hadde 4,5 sikade i middel, mens tilsvarende for dekkede planter var ca 1 sikade pr plante. Det ble ikke funnet tørråte på ris eller knoller for noen av leddene. Det var ikke lett å se forskjeller i sikadeangrep på riset ved høsting, da riset også ble påvirket av næringsmangel, ugrastrykk og tørke-/varmestress. Dukdekking ga avlingsøkning i Troll, mens det ikke var utslag i Peik. Merkostnadene til innkjøp av agrylduk vil tilsvare en avlingsøkning på 40 kg/daa(7.00.- pr kg). For insektnett vil det kreves avlingsøkning på ca 95 kg/daa. I tillegg kommer ekstra arbeid med dukhåntering.
Forfattere
Erling Johan Solberg Tor Myking Gunnar Austrheim Fredrik Bøhler Rune Eriksen James David Mervyn Speed Rasmus AstrupSammendrag
Rogn, osp og selje finnes i alle deler av landet, men med varierende tettheter. Ospa er mest vanlig i kystnære områder i sørøst-Norge, mens rogn og selje er mere jevnt fordelt over hele landet. Artene er særmerket av kort levealder, og for rogn og selje en lav høyde og sympodialt vekstmønster (forgreining ved akselskudd). Dette er faktorer som gjør dem utsatt for beiting. Samtidig har de høy juvenil vekstrate, noe som gjør at de raskt kan vokse utenfor beiterekkevidde for elg, rådyr og hjort. Selje og osp er delvis avhengig av lysåpne områder for å kunne etablere seg, for eksempel etter hogst, stormfelling eller erosjon, mens rogna er mer skyggetolerang. Selja har også mer spesifikke krav til jordforhold enn hva som er tilfelle for rogn og osp. Dette kan kanskje forklare den lavere frekvensen av selje på Landsskogtakseringens prøveflater. Genetisk er artene særmerket av høy genetisk variasjon innen bestander. Den genetiske variasjonen mellom bestandene er lavere som følge av effektiv frøspredning, enten via vind (osp og selje) eller via frø som fordøyes og spres av fugl og pattedyr (rogn). Ospa kan i utstrakt grad også formere seg vegetativt, og mange trær innen bestander kan tilhøre samme klon. Nyere studier viser imidlertid at den genetiske variasjonen innen bestander er høy, noe som innebærer at en større andel trær er utviklet fra frø enn tidligere antatt. Alle tre artene beites intensivt av elg, rådyr og hjort, noe som kan føre til at artene synker i frekvens når beitetrykket blir for høyt. I så fall kan det også påvirke epifyttisk lav og andre organismer som lever på disse artene, og for rognas del — dyr som lever av bærene. Alle de tre artene har imidlertid utviklet seg i nærvær av større planteetere og kan således antas å være relativt tolerante til beiting. Rogn, osp og selje har lav dødelighet som følge av beiting og høy juvenil vekstrate. De kan derfor raskt vokse seg utenfor beiterekkevidde for hjortedyr og andre større planteetere (husdyr) i perioder med lavt beitetrykk. På sikt kan det være at intensiv beiting vil medføre økt dødelighet, forsinket kjønnsmodning og redusert rekruttering hos alle de tre artene, med påfølgende reduserte bestandsstørrelser. Landsskogtakseringens data antyder en viss nedgang i de minste størrelsesklassene av osp i løpet av de siste 25 årene, men det er uklart hvorvidt dette skyldes beiting. For rogn og selje var det ingen tilsvarende utvikling. For alle tre artene er det imidlertid viktig å merke seg at trærne først registreres etter at de har nådd en brysthøydediameter på 50 millimeter, noe som introduserer en tidsforsinkelse i forhold til når trærne er mest utsatt for beiting. Det er derfor fortsatt for tidlig å trekke bastante slutninger med hensyn betydningen av de siste årenes høye beitetrykk på rekrutteringen av rogn, osp og selje i Norge. Flere studier antyder at skogbruket er av større betydning for utviklingen til ROS-artene enn hva som er tilfelle for hjorteviltbeiting. Ungskogspleie – i form av tynning og rydding – og kjemisk ugraskontroll var tidligere vanlig, men er i mindre grad praktisert de siste 20 årene. I økende grad fokuseres det også på de positive sidene av ROS-artene og andre lauvtrearter. Basert på nye standarder (Levende Skog) er det ønskelig å opprettholde en større andel lauv trær og eldre individer i skogen, noe som på sikt kan virke positivt på gjenveksten av rogn, osp og selje i norske skoger.
Sammendrag
In South-east Norway, several scattered observations of reduced growth and dieback symptoms were observed over the last 20 years in 40-60 years old Norway spruce (Picea abies) trees. Typical symptoms start with yellowing in the top and subsequent dieback downwards from the top. These symptoms are often combined with bark beetle (Ips typographus), honey fungus (Armillaria spp.) infections, and a sudden decrease in diameter and height growth. After about 1-5 years, most of the symptomatic trees are dead.We selected 11 representative stands in six counties. In each stand all trees in ten 250 m2 plots were evaluated, in total about 4000 trees. In each of these 110 plots, one symptomatic and one non-symptomatic tree were investigated in more detail. We measured tree diameter, height, took increment cores and assessed crown condition, wounds, resin flow, stem cracks, bark beetle infection and Armillaria presence. In addition, internode lengths of the last 20 years were measured in two of the stands.Preliminary results of internode lengths and increment cores showed a sudden decrease of height and diameter growth in the symptomatic trees. Many of these trees had a secondary infection of bark beetles and Armillaria. Some years appear to be typical problem years for many of the trees. These years also correspond with summer drought, i.e. negative Palmer drought severity indexes which were estimated for each stand. In comparison, the non-symptomatic trees, growing close to the symptomatic ones, showed none or minor growth reductions and discolouration.Climate change and increased summer drought may worsen spruce dieback problems. Management adaptions are uncertain. We conclude that Norway spruce is sensitive to drought, which reduce the growth and weaken the health, and probably reduce the defence against secondary infections.
Forfattere
Eivind Vangdal P. Eccher Zerbibi M. Vaoli A. Rizzolo F. Lovati A. Toricelli L. SpinelliSammendrag
During cold storage plums (Prunus domestica L.) are susceptible to developing internal disorders, such as jellying and internal browning. Time-resolved reflectance spectroscopy (TRS) is a promising method to detect internal disorders in fruit non-destructively. Experiments were performed with plums (‘Jubileum’) stored at 1 and 4°C for three weeks. Samples of 30 plums of uniform ripeness were measured during a 5 day shelf life period without storage or after 3 weeks of storage. In addition to TRS measurements (absorption coefficients and scattering coefficients at 670 and 780 nm) standard quality factors inlcuding colour, firmness, soluble solids content and titratable acidity were analyzed. The plums were cut in halves and the amount of internal disorders was evaluated from scale 0 (healthy) to 10 (all surface affected). The correlation between internal disorders and quality factors like firmness, soluble solids content and acidity indicated that more ripe plums were more susceptible to internal disorders. Colour parameters (L*, a* b*) showed significant and negative correlations with internal disorders. The absorption coefficients measured at 670 and 780 nm increased with the development of jellying and browning, which allowed distinguishing healthy fruit from those affected by internal disorders and the slightly browned fruit from those with medium and severe browning. Scattering coefficients were not influenced by chilling injury development
Sammendrag
Det har de siste årene vært rettet mye oppmerksomhet mot ulike økosystemtjenester og verdien disse representerer. Dette notatet er en gjennomgang av virkemidler under Landbruks- og matdepartementets virkeområde som kan ha betydning for økosystemtjenester Selve begrepet økosystemtjenester har ingen konkret definisjonsavgrensning, men vi har i dette prosjektet valgt å definere det ut fra dets funksjon, som forsynende, regulerende, kulturell og støttende tjeneste.1 De fleste økosystemtjenester har ikke noen markedspris eller prislapp, og representerer det som gjerne omtales som fellesgoder. Konsekvensene av at en ikke tar hensyn til de samfunnsøkonomiske verdiene knyttet til disse tjenestene, er ofte naturødeleggelser lenge etter den individuelle beslutningen ble fattet. Gjennom å fremskaffe en generell oversikt over de virkemidlene som gjelder for jord – og skogbruket, med antatt størst effekt på økosystemtjenester, ønsker vi å bidra til utredningsarbeidet som gjøres på dette området. Landbruket produserer både private (mat og fiber) og ulike kollektive goder og onder. Eksempler på kollektive goder og onder er (1) miljøeffekter (landskap (biologisk mangfold, rekreasjon, estetiske verdier), kulturell arv, forurensning (endringer i stoffsyklus osv.)), (2) matvareberedskap (tilgang på mat under ulike betingelser) (3) matvaresikkerhet (kvalitet/phytosanitær status) samt (4) distriktshensyn (bosetning, distriktsøkonomisk aktivitet). Denne rapporten fokuserer på miljøeffekter og delvis på matvarebredskap. Vi har valgt å dele inn de ulike virkemidlene for skog- og jordbruket i to hovedkategorier: juridiske, økonomiske. I tillegg kommer øvrige virkemidler som FOU etc. Det er viktig å være oppmerksom på at ikke alle virkemidler trekker i samme retning når det gjelder de økosystemtjenester de stimulerer. I visse tilfeller er de heller i konflikt med hverandre, e.g. økt skogplanting bidrar til økt binding av karbon, men kan virke negativt på bevaring av biologisk mangfold. Det avsettes i dag store summer øremerket miljømål, fordelt over jordbruksavtalen og statsbudsjettet – og innsatsen på dette området forventes å øke de kommende årene.
Sammendrag
This study investigates the relationship between Leaf Area Index (LAI) reduction in pine stands caused by pine sawfly (Neodiprion sertifier) larva and reflectance change measured using multitemporal optical satellite data. The study was carried out in 552 Scots Pine (Pinus sylvestris)-dominated stands in southern Norway (60° 41′ N, 12° 18′ E). Post-damage Satellite Pour l'Observation de la Terre (SPOT) satellite data were calibrated to surface reflectance using reflectance products of the moderate-resolution imaging spectroradiometer (MODIS). Standwise reflectance change was then computed by subtracting a pre-damage SPOT image that had been relative calibrated to the post-damage image using histogram matching. The reflectance changes were related to changes in LAI obtained from multitemporal lidar data calibrated with field measurements made with a LiCOR LAI-2000 plant canopy analyser. The reduced needle biomass growth due to the insect damage caused an increase in reflectance on the order of 0.002–0.015 in the visible and short-wave infrared SPOT bands and a decrease of 0.01 in the near infrared (NIR) band compared with a large reference data set with normally developed stands. A cross-validated discriminant analysis showed that 79% of the damaged stands could be separated from the undamaged stands by using the SPOT data.
Forfattere
Christian Schiebe Almuth Hammerbacher Göran Birgersson Johanna Witzell Peter E. Brodelius Jonathan Gershenzon Bill S. Hansson Paal Krokene Fredrik SchlyterSammendrag
Secondary attraction to aggregation pheromones plays a central role in the host colonization behavior of the European spruce bark beetle Ips typographus. However, it is largely unknown how the beetles pioneering an attack locate suitable host trees, and eventually accept or reject them. To find possible biomarkers for host choice by I. typographus, we analyzed the chemistry of 58 Norway spruce (Picea abies) trees that were subsequently either (1) successfully attacked and killed, (2) unsuccessfully attacked, or (3) left unattacked. The trees were sampled before the main beetle flight in a natural Norway spruce-dominated forest. No pheromones were used to attract beetles to the experimental trees. To test the trees’ defense potential, each tree was treated in a local area with the defense hormone methyl jasmonate (MeJ), and treated and untreated bark were analyzed for 66 different compounds, including terpenes, phenolics and alkaloids. The chemistry of MeJ-treated bark correlated strongly with the success of I. typographus attack, revealing major chemical differences between killed trees and unsuccessfully attacked trees. Surviving trees produced significantly higher amounts of most of the 39 analyzed mono-, sesqui-, and diterpenes and of 4 of 20 phenolics. Alkaloids showed no clear pattern. Differences in untreated bark were less pronounced, where only 1,8-cineole and (−)-limonene were significantly higher in unsuccessfully attacked trees. Our results show that the potential of individual P. abies trees for inducing defense compounds upon I. typographus attack may partly determine tree resistance to this bark beetle by inhibiting its mass attack.
Sammendrag
Herbivorous insects use information about volatile substances to select their host plants. The possibility that insects use these volatiles to assess the infection status of a host plant has rarely been tested. The assessment of host status via olfaction may allow a more successful allocation of time and energy towards the procurement of valuable resources for the offspring. We hypothesized that olfactory cues play a role in providing an herbivorous insect with information about the health status of a potential host plant. To test this hypothesis, we compared the attraction and oviposition response of the grapevine moth, Lobesia botrana, to healthy grapes, Vitis vinifera, with the response to grapes infected with a phytopathogenic fungus, Botrytis cinerea. The fungal infection elicited substantial reductions in both attraction from a distance and oviposition on the host. By preventing contact with the fruits, we found that volatiles from the infected grapes were the signal eliciting the observed behaviour. Experiments with a synthetic compound, 3-methyl-1-butanol, identified in the odour of infected grapes, confirmed the essential function of olfactory cues in this process, both in the laboratory and in the field. In our system, the avoidance of a diseased plant supported the preference performance hypothesis in L. botrana. Results are discussed in relation to the role of fungal volatiles in plant–insect relationships.