Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Authors
Jogeir N. StoklandAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Erik JonerAbstract
Møteleder: Erik J. Joner Nanomaterialer i forbrukerprodukter: Hva finnes og hva kan havne i avløpsvann?v/Harald Throne-Holst, SIFO Nanomaterialer i forbrukerprodukter: Human giftighet og eksponeringv/Maria Dusinska, NILU Giftighet av nanopartikler i ferskvann v/Deborah Oughton, UMB Nanopartikler i saltvann. Endrer aggregering giftigheten? v/Jonny Beyer, IRIS Nanoteknologi til rensing av vann v/Christian Vogelsang, NIVA Nanoteknologi til rensing av forurenset grunn v/Erik Joner, Bioforsk Nanoteknologi kan anvendes på mange områder i samfunnet, og en rekke av anvendelsene har berøringspunkter med vann. Dels kan nanoteknologi brukes til å rense drikkevann, avløpsvann og forurenset grunn, og dels slipper økende mengder nanomaterialer ut i miljøet gjennom bruk av produkter. Nanomaterialer er partikler, filmer, membraner eller tredimensjonale strukturer med en dimensjon i området 1-100 nm. Disse er laget fordi de har nye størrelsesbetingete egenskaper som de samme materialene i større skala ikke har. De endrede egenskapene hos materialer på nanometer-nivå kan utnyttes i vannrensing og andre sammenhenger, men kan også ha utilsiktede følger når de slippes ut i miljøet og kommer i kontakt med organismer i jord og vann. Fagtreffet vil ta for seg muligheter og utfordringer i sammenheng med dette.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Ved jordbruksforhandlingene i 2011 ble partene enige om det skulle gjennomføres en ekstern evaluering av tilskuddsordningene som har som formål å stimulere til beiting. I evalueringen skulle en foreta en gjennomgang av alle tilskuddsordninger som har til siktemål å stimulere til beiting. Evalueringen skulle særlig vurdere måloppnåelse, ressursinnsats, og forvaltning. Dessuten skulle en vurdere utforming av ordningene med sikte på økt målretting og enklere forvaltning, samt vurdere ansvarsfordeling mellom nasjonalt og regionalt nivå. Avtalepartene skulle være referansegruppe for evalueringen. Statens landbruksforvaltning (SLF) var ansvarlig for evalueringen, og SLF valgte å gi oppdraget til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Dette notatet er sluttrapport fra evalueringen. De ordningene som er inkludert i evalueringen er: (1) tilskudd til dyr på beite, (2) utmarksbeitetilskudd, (3) areal- og kulturlandskapstilskudd til innmarksbeite og (4) beitetilskudd under de regionale miljøprogrammene. Bakgrunn for evalueringen er nærmere omtalt i kapittel 1.
Authors
Aksel Bernhoft Monica Sanden Åshild Kristine Andreassen Rose Vikse Per Brandtzæg Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Olavi Junttila Richard Meadow Arne Mikalsen Heidi Sjursen Konestabo Kåre Nolde Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Audun Helge NerlandAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Audun Helge Nerland Martinus Løvik Per Brandtzæg Kaare Magne Nielsen Askild Lorentz Holck Merethe Aasmo Finne Terje Haraldsen Olavi Junttila Heidi Sjursen Konestabo Richard Meadow Arne Mikalsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Rose Vikse Åshild Kristine AndreassenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Per VesterbuktAbstract
Denne rapporten presenterer kartlegging av 17 kartfestede lokaliteter som antas å kunne være slåttemark på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Lokalitetene er meldt inn for kartlegging av grunneiere og/eller kommuner. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker - en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Av 17 lokaliteter som ble undersøkt ble 10 lokaliteter registrert som slåttemark. Av disse ble 2 lokaliteter verdsatt til verdi A, 6 lokaliteter verdsatt til verdi B og 2 lokaliteter verdsatt til verdi C. 4 lokaliteter ble registrert som naturbeitemark og 3 lokaliteter registrert som fulldyrket mark. Det ble ikke påvist rødlistearter for karplanter på lokalitetene.
Authors
Erlend NybakkAbstract
This study examines the relationships among learning orientation, firm innovativeness and financial performance in the context of the Norwegian wood industry. A questionnaire-based survey was sent to the CEOs of firms in the wood industry in Norway (241 usable replies, response rate of 49 percent). Learning orientation and firm innovativeness were conceptualised and analysed as latent second-order constructs by using structural equation modelling. The findings show that learning orientation has a positive effect on firm innovativeness in the traditional manufacturing industry. In addition, learning orientation was found to positively affect financial performance via the full mediating effect of firm innovativeness. Furthermore, firm innovativeness was also found to have an independent positive effect on financial performance. No direct effect of learning orientation on financial performance was found. According to the data, firm age also does not appear to affect the relationship between learning orientation and firm innovativeness.
Authors
Kjell Andreassen Volkmar Timmermann Nicholas Clarke Erik Framstad Per Arild Aarrestad Vegar Bakkestuen Tonje Økland Jørn-Frode Nordbakken Ingvald Røsberg Inga E. Bruteig Marianne Evju John Atle Kålås Torgeir NygårdAbstract
The report presents results for 2011 from three national monitoring programmes on long-range transboundary air pollution.
Authors
Svein EilertsenAbstract
Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt ubygging av Reinoks vannkraftverk og Reinoks pumpe i Hamarøy kommune er gjort på oppdrag fra Ambio. Planområdet ligger innenfor beiteområdet til Stajggo-Hamber reinbeitedistrikt. Utredningsområdet benyttes både som viktige vårbeiter (kalvingsland), sommer- og høstbeiter (paringsland) for reinsdyr tilhørende reinbeitedistriktet. Det går viktige trekk- og flyttleier gjennom området som dermed har stor verdi for reindrifta. Dersom det gjennomføres anleggsarbeid hele året fører forstyrrelser av reinen til store negative konsekvenser (---). De negative konsekvensene kan reduseres til små (-) dersom anleggsarbeidet opphører når reinen oppholder i området eller skal passere gjennom området etter flyttleiene (foreslått som avbøtende tiltak). De middels negative konsekvensene (--) for reindrifta i driftsfasen av kraftverket er kun knyttet til forstyrrelser i forbindelse med vedlikehold og tilsyn av kraftverket. Disse kan reduseres til små (-) ved å minimalisere aktivitet i området når reinen oppholder seg i området eller skal passere gjennom området.