Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2008

Forfattere

Liv Ostrem Marit Jørgensen Mats Høglind

Sammendrag

Fleirårig raigras hadde større overjordisk biomasse og skotproduksjon om hausten samanlikna med timotei. Denne skilnaden jamna seg ut fram til våren pga ein stort tap av raigrasskot om vinteren. Dette skottapet medførte også ein omfattande reduksjon i karbohydrat pr areal i raigras. Timotei hadde lite tilsvarande tap gjennom vinteren, ein fekk ein liten auke i karbohydratmengde og oppnådde høgre grad av frosttoleranse.

Forfattere

Trygve S. Aamlid Agnar Kvalbein

Sammendrag

Konklusjonene i dette foredraget er: 1. Vi må bruke jord/vekstmasser med optimalt forhold mellom fast materiale, vann og luft. 2. Mineralmaterialets kornstørrelsesfordeling og innholdet / type av organiske materiale avgjør vekstmassens egenskaper. 3. Oppbygging av fotballbaner etter USGA-metoden er dyrt og komplisert. Ofte kan vi klare oss med enklere løsninger. 4. Ikke bare avrenning på overflaten, men også DRENERING er helt avgjørende for kvaliteten på grasmatta. 5. Vannet trekkes alltid fra grove til fine porer. 6. Dyp og regelmessig drenering vil senke gunnvannspeilet og bedre kvaliteten på (gamle) jordbaner. 7. Organisk materiale i vekstmassen gir raskere etablering og mindre utvasking, men kan på sikt også redusere rotutviklinga og gi mindre luft i vekstmassen. 8. Vår anbefaling: Bland inn ca 1 % kvalitetssikra kompost ved etablering, men bruk rein sand ved topdressing. 9. Sørg for gode og tørre forhold under utlegging av vekstmassen. 10.Regelmessig lufting er viktig, spesielt der det er brukt organisk materiale i vekstmassen.

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

For timotei i Trøndelag (Midt-Norge) anbefales vekstregulering med Moddus, 0.6 - 0.9 l/ha, Z 44. For timotei på Østlandet er standardbehandlinga Cycocel 750, 2.67 ml/ha, ved Z 31, eventuelt etterfulgt av Moddus , 0.3 l/ha ved Z 50 i frodige enger. Kun hvis enga er veldig frodig anbefales Moddus allerede ved Z 31. Moddus skal ikke brukes i frøeng som er satt kraftig tilbake etter ugrassprøyting. Vekstregulering gir 10-15 cm kortere bestand og 2-3 dager seinere frømodning. I engsvingel og flerårig raigras  er Moddus eneste vekstreguleringsmiddel. I engsvingel anbefales dosen 0.6 -0.9 l/ha ved begynnede strekningsvekst, avhengig av hvor frodig enga er. I flerårig raigras anbefales normalt 0.9 l/ha på flaggbladstadiet.

Forfattere

Trygve S. Aamlid Arild Andersen

Sammendrag

Konklusjoner: 1. I middel ca 20% meravling ved vekstregulering med Moddus (1.0 l/ha ved beg.stengelstrekning) i norske sorter av rødkløver, men ikke i de svenske rødkløversortene Bjursele eller Betty eller ved frøavl av kvitkløver. 2. Økende fokus på skade av rødkløversnutebiller (Apion sp.) og spesielt kløvergnager (Hypera nigrirostris) ved norsk frøavl av kløver. 3. I småskalafelt har vi både i kvitkløver og rødkløver i middel hatt 8% avlingsøkning for én gangs sprøyting med pyretroid mellom knoppdanning og blomstring. 4. Foreløpige erfaringer fra storskalaforsøk tyder på at vi bør insektsprøyte mer enn én gang. Da bør vi også bytte på å bruke ulike typer insektmidler (pyretrioder og neonikotinoider).

Forfattere

Bolette Bele Liv Nilsen Ann Norderhaug Marianne Østerlie

Sammendrag

Presentasjon av prosjektet "Vi spiser det vi ser og ser det vi siser". Målsetningen med prosjektet er å bevisstgjøre bonden/produsenten om hvordan produksjonen av de lokale matproduktene bidrar til å ivareta biologisk mangfold i kulturlandskapet slik at man kan utnytte dette i næringsutvikling. Det er gitt anbefalninger i forhold til produktutvikling av ett testprodukt (rømme) og utarbeidet en informasjonsstrategi som sørger for direkte kobling mellom kulturlandskapet og de matproduktene som produseres.

Forfattere

Trygve S. Aamlid Mats Larsbo Nick Jarvis

Sammendrag

Hydrofobisitet, eller vannavstøtning, er et stort problem på mange golfbaner. I forsøk på Landvik i 2006 og 2007 førte regelmessig bruk av vætemidlene Primer 604 og Revolution til jamnere vanninnhold i vekstmassen og bedre greenkvalitet, særlig på greener uten organisk materiale i vekstmediet. Som et resultat av dette ble også utlekkinga av soppmidler og nitrat fra greenene redusert med mellom 60 og 90%. Vinteren 2006-07 førte Primer 604 til større soppangrep på greenene, sannsynligvis på grunn av større vanninnhold i filtlaget. Samme negative effekt ble ikke observert for Revolution i 2007-08.

Forfattere

Reidun Pommeresche Kjell Mangerud

Sammendrag

Rett lufttrykk i alle dekk er viktig for riktig jordarbeiding og for å unngå uopprettlige pakkeskader i våronna. Skadene blir størst om jorda ikke er tørr nok. Pakking i det øvre jordlaget (pløyesjiktet) kan gi store avlingsskader samme år. Pakkeskadene kan være relativt store uten å være synlige. Er pakkeskadene synlige, er avlingssvikten mer enn 20 %. For å unngå disse skadene er det lågt lufttrykk og tørr jord som er svaret. Pakkeskader i matjordlaget repareres som oftest etter 1 til 3 år. Et praktisk mål på om hjulutstyret er godt nok og lufttrykket er lågt nok, er at det ikke blir spor som er djupere enn 3-5 cm i pløyd jord og 2-3 i voll.

Forfattere

Lars Olav Brandsæter Heidi Heggen Hugh Riley Erling Stubhaug Trond M. Henriksen

Sammendrag

Flere arter og sorter av såkalt vinterettårige og to-årige belgvekstarter ble testet ut i feltforsøk på Landvik, Ås og Kise i forsøk over 3 år. Også ulike såtider i vekstsesongen, med vektlegging på seinsommer / tidlig høst, inngikk i studiet. Av parametere i studiet kan nevnes, prosent overlevende planter om våren, tilvekst om våren og forsommeren ved ulike tidspunkt og mineralisering mht nitrogen. Det siste ble gjort i laboratoriumforsøk. Konklusjonen i vårt studie var at av de testede artene var det lodnevikke, blodkløver og legesteinkløver som var de mest velgende for norske forhold. Hvor i Norge er også selvfølgelig av betydning.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Åkerkål tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en tykk pålerot, og kan bli 30-80 cm høy. Stengelen er greinet. Nedre blad er grønne og hårete, og buktfinnete med stor endelapp. Midtre og øvre blad er hele, glatte og blådogget, sittende med stengelomfattende bladører. Planten har sterkt gule blomster i enden av stengel og greiner. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer i dyrket mark og på avfallsplasser, på rå til noe vassjuk jord. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men er på tilbakegang. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Åkerreddik tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en kort og kraftig pålerot, og kan bli 30-60 cm høy. Stengelen er greinet og nederst stivhåret. Bladene på nedre del av stengelen er finnet med stor endefinne. Øvre blad er mindre, avlange, hele eller fjærformet fliket eller tagget. Alle blad er grasgrønne og ruhåret. Planten har de bleikgule eller kvite blomstene i enden av stengel og greiner. Kronbladene har tydelige årer. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer på dyrket mark, veikanter, avfallsplasser og grusstrand, mest på kalkfattig grunn. Er på tilbakegang. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men særlig i vårkorn. Leddskulpene brytes lett av i leddene, og "smånøttene" er vanskelig å rense fra korn. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.