Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Gry Alfredsen Thomas Bader Janka Dibdiakova Tore Filbakk Susanne Bollmus Karin HofstetterSammendrag
The paper focuses on the use of thermogravimetric analysis (TGA) as a fast method for estimating the change of lignocellulosic materials during fungal degradation in laboratory trials. Traditionally, evaluations of durability tests are based on mass loss. However, to gain more knowledge of the reasons for differences in durability and strength between wooden materials, information on the chemical changes is needed. Pinus sylvestris sapwood was incubated with the brown rot fungus Gloeophyllum trabeum and the white rot fungus Trametes versicolor. The TGA approach used was found to be reproducible between laboratories. The TGA method did not prove useful for wood deteriorated by white rot, but the TGA showed to be a convenient tool for fast estimation of lignocellulosic components both in sound wood and wood decayed by brown rot.
Forfattere
Jon Arne Trollvik Arnt Kristian Gjertsen Kai Sørensen Ragnvald LarsenSammendrag
Sentinel-2 er en viktig del av GMES, EU sitt overvåkningsprogram for miljø og sikkerhet, og vil gi GMES kapasitet til å observere jorda fra rommet. Sentinel-2 skal bli et operasjonelt system bestående av to identiske jordobservasjonssatellitter, som skal gå samtidig i en polar bane, og vil med sitt optiske instrument gi bilder i mange spektrale bånd, inkludert synlig og nær- og mellominfrarødt lys med 10 og 20 meters oppløsning. Den første Sentinel-2 satellitten skal skytes opp i 2014, den andre i 2016. Ved ekvator vil et område bli dekket med data hver 5. dag og over Norges områder vil dekningen bli oftere pga. større overlapp mellom de 290 km brede banesporene. Sentinel-2 data skal være fritt tilgjengelig for nedlastning fra ESAs arkiver. Sentinel-2 bygger på de positive erfaringene med Landsat-programmet til NASA og USGS. NASA skal skyte opp Landsat-8 i 2013 og vil dermed fortsette arven fra tidligere Landsat-satellitter, men Landsat er fremdeles ikke et fullt ut operativt system pga. usikkerhet rundt den videre finansieringen av programmet....
Sammendrag
Dette notatet presenterer beregninger av verdiskaping og sysselsetting for ulike produksjoner innen jordbruket i Møre og Romsdal på kommunenivå. Omsetning er også beregnet, men kun på fylkesnivå, og fordelt på ulike driftsformer. Omsetning omfatter både markedsinntekter og produksjonstilskudd. Når ikke annet er sagt, er verdiskaping i dette arbeidet beregnet som nettoprodukt, det vil si den resten som er igjen til betaling for innsatt arbeidskraft og rentekrav på all kapital. Dette tilsvarer vederlag til arbeid og kapital. I nasjonalregnskapet benyttes også bruttoprodukt som verdiskapingsmål. I bruttoproduktet er verdien av kapitalslitet med som en del av verdiskapingen, i tillegg til vederlaget til arbeid og kapital. I beregningene er antall bruk (jordbruksbedrifter) med forskjellige driftsformer hentet fra SLFs tilskuddsstatistikk, mens omsetning, verdiskaping og sysselsetting per bruk er beregnet ut fra NILFs driftsgranskinger. Modellen og beregningene inkluderer tall fra produksjon av tradisjonelle jord- og hagebruksråvarer som melk, kjøtt, ull, egg, korn, oljefrø, erter, frukt, bær, poteter, grønnsaker og blomster. Tilsvarende beregninger ble også gjort for regnskapsåret 2005, og alle 2005-tall som er omtalt i dette notatet er deflatert til 2010-kroner for å få et mer korrekt sammenligningsgrunnlag. Omsetningen i jordbruket i Møre og Romsdal er beregnet til å være knapt 2,1 mrd. kr i 2010, inkludert produksjonstilskudd. Av dette er omtrent to tredeler markedsinntekter og en tredel produksjonstilskudd. Verdiskapingen (nettoprodukt) er beregnet til 734 mill. kr i 2010, og dette er en reduksjon fra 780 mill. kr i 2005. Verdiskapingen målt som bruttoprodukt blir i overkant av 929 mill. kr i 2010. Alle de nevnte tallene inkluderer offentlige tilskudd. Sysselsettingen i jordbruket i fylket ble beregnet til 3 983 årsverk a 1845 timer i 2005, og er redusert med ca. 21 prosent til 3 151 årsverk i 2010. Sysselsettingen i jordbruket består av brukerfamiliens arbeid pluss innleid arbeid. Statistisk sentralbyrå har beregnet arbeidsinnsatsen i jordbruk (inkl. jakt og viltstell) til å være en god del høyere. Det er grunn til å tro at SSBs tall ligger nærmere virkeligheten enn anslaget som vi har kommet til. Hovedårsakene til dette er nærmere beskrevet i kapittel 0, men dreier seg i korte trekk om metodiske forskjeller og forskjeller knyttet til utvalg. Dette forsterkes av at det er mange små bruk, spesielt mange små sauebruk, i Møre og Romsdal. Grunnlaget for jordbruksdrift er forskjellig i de enkelte kommunene. Mens Fræna kommune har et jordbruksareal på i overkant av 58 400 dekar, har Sula et jordbruksareal på 720 dekar i 2010. Fræna er også den kommunen som oppnår høyest verdiskaping i jordbruket totalt sett med ca. 72 mill. kr i 2010, noe som er en nedgang på 8 prosent fra 2005. Fræna har også størst sysselsetting med 282 årsverk i 2010, mot 357 årsverk i 2005, noe som tilsvarer en nedgang på 21 prosent. Melkeproduksjon på storfe er den dominerende driftsformen i Møre og Romsdal både målt ut fra omsetning, verdiskaping og sysselsetting. Melkeproduksjonen står for 1,3 mrd. kr i omsetning i 2010, 499 mill. kr i verdiskaping og en sysselsetting på 1 814 årsverk. Melkeproduksjonen står for ca. 68 prosent av total verdiskaping i fylket i 2010, mot 74 prosent i 2005. Saueholdet er nest største verdiskaperen i jordbruket i fylket. Beregningene viser 86 mill. i verdiskaping og en sysselsetting på 760 årsverk i saueholdet i 2010, og dette er en økning fra 76 mill. og 753 årsverk i 2005.
Forfattere
Kari StensgaardSammendrag
Bygningsmiljøene i landbruket er omfattende og varierte. De inneholder hus for ulik bruk, fra ulike tidsperioder og med ulik regional byggeskikk. Bortimot halvparten av landets fredete bygninger ligger på landbrukseiendommer og hvert fjerde til femte hus på gårdene er mer enn hundre år gammelt. Dette er en verdifull del av kulturarven vår. Bygningsmiljøer fra nyere tid, som bureisingsbruket fra mellomkrigstida, fiskerbondens bruk ved kysten, 50-tallets allsidige bondegård, stålsiloene og gjødselkummene fra opptrappingen på 70-tallet og de nye storfjøsene, er også viktige biter i det norske landbrukets kulturhistorie. Men hva skjer med bygningsarven når landbruket stadig effektiviseres?
Forfattere
Signe Kynding Borgen Arne Grønlund Olof Andrén Thomas Kätterer Ole Einar Tveito Lars Bakken K PaustianSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Rune Karlsen Kjell Arild Høgda Bernt Johansen Jarle I. Holten Sølvi WehnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Alexander Augustine Arukwe Aksel Bernhoft Margaretha Haugen Åshild Krogdahl Jørgen Fr Lassen Audun Helge Nerland Bjørn Næss Janneche Utne Skåre Inger-Lise Steffensen Leif Sundheim Line Emilie Sverdrup Ole Torrissen Olav Østerås Gro Ingunn HemreSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Camilla BaumannSammendrag
De siste fem årene har Genressurssenteret ettersøkt og etterlyst i overkant av 50 navngitte sorter vi gjerne skulle ha inn i samlingene våre. I leteaksjonen har vi funnet 12 av de savnede sortene. Samtidig må vi erkjenne at de øvrige sannsynligvis er borte for alltid.