Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Oddvar Haveraaen Arne SandnesSammendrag
Det finnes mange upleide lauvtrebestand rundt om i landet, og omfanget er økende. Formålet med dette arbeidet var å se nærmere på hvordan unge og upleide bestand reagerer på tynningsinngrep. Totalt 29 forsøksflater ble lagt ut i 1997 og 1998, fordelt på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Materialet omfatter følgende treslag (flateantall): hengebjørk (7), dunbjørk (7), svartor (7), gråor (1), ask (2) og eik (5). Alle flater hadde ei kontrollrute, T0. Der arealet ga plass for to tynningsruter, ble ei rute tynnet svakt, T1, S% 20 og ei sterkt, T2, S% ≈ 25. Revisjon av flatene ble utført i 2003 og 2004, i de fleste tilfeller seks år etter anlegg. De gjensatte trærne etter tynning økte raskt årringbreddene med 30-100 % i forhold til trærne på kontrollrutene, og gjennomgående mest etter sterk tynning. Arealmessig tilvekst på kontrollrutene ble satt til 100 og sammenlignet med de tilhørende tynnete ruter. Der utgangstettheten var meget høy før tynning, S% ≈ 10, gikk den relative grunnflatetilveksten for bjørk og ask ned med 10-15% etter svak tynning og ca 35 % etter sterk tynning. Endringen ble mindre på flater der utgangstettheten var lavere før tynning, S% > 14. Svartor og eik fikk mindre nedgang. Bare unntaksvis var forskjellene mellom de ulike behandlingene statistisk sikre. Den relative volumtilveksten ble lavere enn den relative grunnflatetilveksten. På alle kontrollrutene var det positiv sammenheng mellom trærnes diameter på anleggstidspunktet og diametertilveksten i forsøksperioden. Også på tynnete ruter var det samme tendens, men ikke så tydelig. Resultatene bidrar til å styrke grunnlaget for valg av behandlingsstrategi i avveiingen mellom arealproduksjon og de enkelte trærs utvikling.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
God lønnsomhet med skjermstilling som hogst- og foryngelsesmetode har tidligere vist seg å være knyttet til vellykket etablering av naturlig foryngelse under skjerm, men også til skjermtrærnes verdiutvikling. Knyttet til sistnevnte forhold har man få norske undersøkelser å vise til. I en orienterende studie av hogstreaksjoner hos gjenstående trær i skjerm har vi analysert to granskjermer og ett urørt referansebestand i Mangen, Aurskog-Høland, Akershus. Feltene lå på høg granbonitet, G17-G19. Skjermene ble satt vinteren 1992/93, og våre målinger ble utført 12 år etter, høsten 2004. Ved hjelp av stubbemålinger, årringdata fra trær i skjermene og høydekurver for bestandene er vekstforløpet for trærne rekonstruert for å illustrere tilstanden rett før skjermhogsten og tilvekstutviklingen i årene etter hogst. Hogstreaksjonen i skjermene har vært god, diametertilveksten for skjermtrærne er på ca. 2,5 mm rett før hogst og øker til ca. 4-5 mm ti år etter hogst. I kontrollen har diametertilveksten i samme periode vært avtakende. Om lag 12 år etter at skjermen ble satt faller diametertilveksten tilbake til samme nivå trærne hadde rett før hogst. Vi har også foretatt noen enkle økonomiske kalkyler. I gjennomsnitt, med utgangspunkt i bruttoprisbetraktninger, har skjermtrærne forrentet sin verdi over 12 år med 3,5%, mens trærne i kontrollbestandet oppviser en forrentning på ca. 1,4%. Når det gjelder gjenvekstsituasjonen er det registrert hhv. 2400 og 3600 småplanter av gran (0,2 < h < 4 m) per hektar under de to skjermene. Dersom man forventer at halvparten av småplantene vil forsvinne ved hogst av skjermen vil gjenvekstsituasjonen kunne bli en kritisk faktor i neste omløp. Forutsettes det at skjermene får stå i fred fra vindfelling og at skjermhogsten utføres skånsomt indikerer studien at skjermstillingshogst på egnede steder kan være et lønnsomt alternativ i forhold til snauhogst og planting. En forutsetning om lite eller ingen stormfellingsskader erimidlertid neppe realistisk, og det er behov for en stor bredde av voksesteder å få utviklet risikomodeller som dekker behandlingsformen.
Forfattere
Bernt HoelSammendrag
I årene 2003-2005 ble det gjennomført forsøk med gjødslingstrategier til bygg (30 felt) og havre (16 felt) på Østlandet og i Midt-Norge. Med riktig valg av delgjødslingsstrategi, viser resultatene at en ofte kan oppnå en viss avlingsgevinst for delt gjødsling til bygg. I havre tyder resultatene på at potensialet for meravling ved delt gjødsling er mindre, men det er realistisk å kunne opprettholde avlingsnivået. Mange korndyrkere ønsker av ulike årsaker å benytte delt gjødsling til bygg og havre. Med en slik strategi kan dyrkeren ved vårgjødsling gi en gjødselmengde tilpasset en meget forsiktig avlingsforventning, ved delgjødslingstidspunktet kan bestandets potensial vurderes og gjødselmengden tilpasses dette. Denne justeringsmuligheten representerer en potensiell miljømessig og økonomisk gevinst. Både på leirjord og lettere jord kan gjødslinga ved såing være svak (5 kg N pr. daa ble prøvd i disse forsøkene), forutsatt at det følges opp med tidlig delgjødsling. Dersom en ved svak vårgjødsling venter med delgjødsling til begynnende stråstrekning risikerer en imidlertid et betydelig avlingstap, særlig på lett jord. En strategi som gir mer fleksibilitet omkring valget av delgjødslingstidspunkt er ei mer moderat vårgjødsling (8 kg N pr. daa i disse forsøkene). På leirjord kan en da anbefale å vente med delgjødsling til begynnende stråstrekning. En risikerer heller ikke på lettere jord noe stort avlingstap ved å utsette delgjødslinga til dette vekststadiet, dersom vårgjødslinga er moderat.
Forfattere
Thomas Hartnik Henning MatthiesenSammendrag
Piling as a foundation technique on cultural layers has the advantage that the amount of excavated material is reduced. On the other hand, piling can have an adverse impact on the preservation of cultural layers in the ground due to physical deterioration and by enhancing biological degradation. The study presented in this report aimed at assessing the effect of piling and associated construction techniques on the environmental conditions in cultural layers that control biological degradation. Physical and chemical investigations in two excavated soil profiles near Hotel Klubben in Tønsberg were performed where piling was used as a foundation technique, and where drillings had earlier indicated a reduced organic content and worse state of preservation of the deposits close to the pile. Environmental conditions were assessed conducting field and laboratory measurements of basic physical and chemical parameters, as well as measurements of redox sensitive parameters. The results of the measurements revealed high oxygen concentrations near the foundation wall of the building where the cultural layers had been exchanged by porous fill masses. While areas that were not affected by oxygen intrusion had iron and sulphate reducing conditions that represent good preservation conditions in cultural layers, redox conditions near the building were aerobic and nitratereducing. These conditions enhance degradation of cultural layers. Oxygen intrusion into the ground is most likely facilitated by coarse material that was refilled next to the building when a girder was built under the foundation walls of the building. This coarse material enables diffusion of air into cultural layers as well as percolation of oxygen rich rain water into the ground . A possible adverse effect of the pile on environmental conditions is totally overshadowed by the effect of the girder and refilling material and could not be detected. It was not possible to investigate the conditions closer than approximately 50 cm from the pile. Nor was it possible to investigate the conditions deeper than 2.2 m beneath the soil surface, and thus this report cannot conclude anything about the conditions and possible impacts outside the investigated area.
Forfattere
Liv BirkelandSammendrag
I mai 2007 arrangerte FAO et tre dagers seminar om økologisk landbruk og matvaresikkerhet. Rapporten er en presentasjon av framlagte resultater og diskusjoner som fant sted under denne konferansen. Temaet blei belyst gjennom framlegging av forskningsresultat, ulike praktiske eksempler og studier. Omlegging til økologisk produksjon truer ikke verdens matvaresikkerhet. I områder som er sårbare for sult og feilernæring vil en tvert imot kunne oppnå bedre matvaresikkerhet ved å ta i bruk økologiske metoder. Økologisk produksjon er et virkemiddel for å redusere klimaendringen og for å gjøre landbruket bedre tilpasset et mer variert klima. Metodene har også fordeler med hensynt til vannkvalitet, vannhusholdning, jordkvalitet, biodiversitet og økologisk stabilitet. Økologisk landbruk kan bidra til å sikre sysselsetning på landsbygda og gi økte inntekter, bedre mattilgang og bedre ernæring til bønder. Videre vekst og utvikling av økologisk landbruk avhenger i stor grad av politiske valg og virkemidler. Det fordrer også en sterk og langsiktig satsing på forskning, utvikling og formidling av kunnskap. Sterk sentralisering og avhengighet av fossilt brennstoff truer matvaresikkerheten i den økonomisk rike delen av verden.
Forfattere
Reidun Pommeresche Sissel Hansen Anne-Kristin LøesSammendrag
I Norge er det funnet 19 arter meitemark. Av disse er 5-7 vanlige i dyrka jord. Ved hjelp av denne nøkkelen kan du artsbestemme voksne levende individer av de 5 vanligste artene i dyrka jord og kompost. Størrelse og farge på dyret er viktig, andre kjennetegn er funnsted og hvordan marken beveger seg. Finner du andre arter brukes nettstedene som er vist.
Forfattere
Reidun Pommeresche Sissel Hansen Anne-Kristin Løes Tore SveistrupSammendrag
Her er et tilbud ingen bonde vil takke nei til: En medhjelper som jobber gratis på et drivstoff av jord og planterester, som bearbeider jorda grundig, og som bedrer næringstilgangen og planteveksten " nemlig meitemark. Meitemark eter organisk materiale som planterester, husdyrgjødsel og jord. Ekskrementene inneholder mer næringsstoffer enn jorda rundt, og er viktige byggesteiner for å få en god grynstruktur i matjordlaget. Meitemark tar med seg organisk materiale fra overflaten og nedover i jorda. Mange tonn med jord passerer gjennom meitemarkene per år, når de eter og graver ganger i jorda. Meitemarkgangene er ettertraktede levesteder for røtter og annet jordliv. I gangene er det god tilgang på næring og lett for røttene å vokse. Meitemark lever i et tett samspill med planterøtter, sopp og mikroorganismer. Regnet i antall er det omlag 200 meitemark/ m2 eller 200 000 meitemark/ daa i matjordlaget i norsk åkerjord. Omregnet til biomasse utgjør dette 50-100 g/m2 eller 50-100 kg meitemark/ daa. Det kan imideltid bli langt flere meitemark i de fleste jordtyper. Småskriftet beskriver hva slags betydning de ulike artene av meitemark har som jordforbedrere. I småskriftet kan du lese om artenes biologi og økologi, samt hvilke funksjoner ulike arter har i jorda. Videre finner du råd og tips om hvilke tiltak som skal til for å ta vare på eller øke mengden meitemark.
Forfattere
Steinar Dragland Arvid OdlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ståle Størdal Gudbrand Lien J. Brian HardakerSammendrag
This paper presents empirical insight into part-time and full-time property owners’ perceptions of risk and risk management strategies. In addition, the relationships between forest owners with varying degree of off-property work and property and forest owner characteristics, risk perceptions, risk management strategies and harvesting behaviour are examined. The data originate from a questionnaire responded to by forest owners in eastern Norway which were merged with 9 years of logging data. Timber price variability and institutional risks were perceived as primary sources of risk. Use of advisers from the forest owners’ association, buying personal insurance and off-property work were perceived as the most important ways to handle risk. The results show that off-property work affects to a lesser degree what forest owners perceived as important risk sources, but that risk perceptions affect to a stronger degree the ways in which risk was dealt with. The chosen risk management strategies influenced the forest owner's harvesting behaviour to some extent, but more research on the issue is needed to clarify the relationship. There was a positive relationship between owners with off-property activities and their performance as timber suppliers. Several measures, such as improved rural education, revision of some of the arrangements that regulate property mergers and support measures for increased on-property diversification may increase annual timber harvesting and reduce variability in harvesting level.
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag