Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Espen GovasmarkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Espen GovasmarkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mona RingnesSammendrag
Spadeprøve, jordprofil og lokalklima gir mye informasjon om forhold for plantevekst og næringsomsetning nyttig for vekstskifteplanlegging. I jordblokka og jordprofilen kan en iaktta jordstruktur, rotutvikling, eventuelle soner røttene unngår, spor etter meitemark og andre dyr, farge og størrelse på Rhizobium-knoller, rester av nedpløyd plantemateriale, plogsåler med mer.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Frøhoder høsta i norske kløverfrøenger i august 2007 viste middels til store forekomster av kløvergnager (Hypera nigrirostris) og kløversnutenbiller ( Apion sp.) over hele det norske frøavlsområdet for rødkløver unntatt Mjøsbygdene. Det var også en klar negativ sammenheng mellom påviste insekter og frøavlinga. Foran sesongen 2008 vil vi tilrå at alle kløverfrøenger sør for Mjøsa sprøytes med pyretroid minst en gang sesongen.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Gode etableringsrutiner vil bidra til en livskraftig juletreproduksjon i Norge. I dag er det typisk at juletrærne har en begrenset høydetilvekst de 2 3 første årene etter etablering. Deretter øker gjerne tilveksten slik at trærne de siste årene før høsting vokser i meste laget. Resultatet blir juletrær som er i ubalanse med hensyn på greinsetting; for tett med greiner nederst på treet og for lange toppskudd i den øverste delen av treet.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det har vært en økende forekomst av bladflekksjukdommer i timotei, spesielt i den nordnorske sorten Vega, de siste åra. I 2007 ble det utført forsøk for å undersøke om innblanding av soppmiddel ved vekstregulering av frøenga kan ha en positiv innvirkning på avlingsnivået. I middel av to felt på Østlandet var det avlingsgevinst når soppmidlet ble blandet med Cycocel 750, men ikke med Moddus. På bakgrunn av disse resultatene, samt tidligere års forsøk, har Norsk frøavlerlag søkt om off-label godkjenning for bruk av soppmidlene Acanto Prima og Stereo i timoteifrøeng for vekstsesongen 2008.
Forfattere
Lars Sekse Kari Louise Hovland Torunn ReinsnosSammendrag
Fastleik hjå fruktene hjå fast- og mjuk-kjøta søtkirsebærsortar vart målt før hausting gjennom to vekstsesongar. Mjuk-frukta sortar hadde jamn nedgang i fastleik fram mot hausting, medan fastkjøta sortar hadde liten eller ingen reduksjon i fastleik i denne perioden. Skilnader mellom år indikerte at vekstsesongen med mest regn gav fastaste fruktene.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Målet med den svenske frøavlskampanjen "Vallfrö 10000" er å øke produksjonen fra dagens 7000 tonn til 10000 tonn innnen 2010. Samtidig skal gjennomsnittsfrøavlingene økes med 10%. Sverige er allerede i dag (2008) verdens største produsentland for økologisk frø. I denne artikklen har vi intervjuet leder for kampanjen, Thorsten Rahbek Pedersen.
Forfattere
Ingerd Skow HofgaardSammendrag
The last few years, increasing levels of DON (deoxynivalenol) have been recorded in Norwegian cereals, particularly in oats. In the same period, increased occurrence of F. graminearum has been reported in Norway as well as in the Western part of Europe. There may be several reasons for this change: Climate change, altered distribution of cereal cultivars, pathogen adaptation to cooler regions etc. We aim to clarify whether the increasing occurrence of F. graminearum in Norwegian cereals is connected to a change in the distribution of genotypes of this species.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Under de tørre og vanskelige forholda våren 2008 fikk vi bedre mindre ugras og bedre etablering av sauesvingelen ved ei forsiktig behandling av det falske såbedet med med "crossboard" før såing. Såing med Stokkland såmaskin med frøapparat og slepelabb gav bedre oppspiring enn såing med Underhaugs direktesåmaskin eller Väderstad Rapid direktesåmaskin. Fjellrapp (Poa alpina) spirte raskere enn smyle (Avenella flexuosa) og tålet derfor tidligere sprøyting med ugrasmidlet Hussar (jodsukfuron).