Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Dikesvineblom tilhører den biologiske gruppen toårige ugras. Stengelen er rødfarget og snau. Rosettbladene er lysegrønne og snaue, oftest ikke delte. Stengelbladene er små og delte med stor endeflik. Har få store, gule korger. Opptrer som et plagsomt ugras på Sunnmøre, særlig i våt naturlig eller eldre eng og beite. Det er særlig storfe som er utsatt for forgiftning, dels akutt og dels kronisk. Bekjempelse: Bør hogges av før frøsetting. Kan også bekjempes ved å grave opp roten, eller kjemisk med preparater som inneholder mekoprop-p.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Frøugras kan regulereres ved hjelp av mange direkte tiltak i økologisk drift. Summen av flere tiltak, både velprøvde i form av radrensing og hypping og bruk av biologisk kunnskap og nyutvikla redskaper kan til sammen holde ugratet nede. Jordarbeiding i mørke, ugrasharving, flamming, børsting og lukevogn omtales.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
An overview of an interpretation of the sicetific principle used in meteorology and agro meterorology is presented.And some implications of this interpretation connected to documentation of quatitative data and models is shortly discussed.
Sammendrag
Does effect of selection history influence the cattle´s vegetation and plant preferences?
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Belgvekster er en svært viktig del av et vellykka økologisk landbruk. Deres evne til å samle nitrogen fra lufta ved hjelp av bakterieknoller på røttene gjør det mulig å drive jordbruk uten hjelp fra Yara og andre kunstgjødselprodusenter. Kravet om 100 % økologisk fôr til drøvtyggere gjør det aktuelt å dyrke erter og åkerbønner til proteinfôr i deler av Norge.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoner: 1. Tynne og stående førsteårsenger, som ofte er satt tilbake etter Hussar-sprøyting og/eller flekksprøyting eller påstykning av Roundup, er i faresonen for nedsatt spireevne. 2. Kombinasjonen av vekstregulering (særlig Moddus !) og soppsprøyting kan gi nedsatt spireevne hvis vi ikke tar hensyn til dette og utsetter tresketidspunktet. 3. Sannsynligvis har vi lite igjen for vekstregulering i tynne førstårsenger (avlingspotensiale
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
En variert og rik nyttedyrfauna er viktig i økologisk korn og andre kulturer som har problemer med flygende skadegjørere. Ulike nyttedyr utfyller hverandre ved å spise bladlus til ulike tider i sesongen. Noen spiser nesten bare bladlus, mens andre trenger mer variert kost.
Sammendrag
Effects of vegetation and grazing preferences on the quality of alpine dairy products.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
I 2002 ble det beskrevet en ny orden av insekter som ble gitt navnet Mantophasmatodea. Utbredelsen av de 16 nålevende insektene som hittil er funnet, er begrenset til de sørlige deler av det afrikanske kontinent. Disse vingeløse insektene er små rovdyr med mange bygningstrekk som skiller dem fra andre insekter.
Forfattere
Johannes Andre Folkestad Jon Geirmund LiedSammendrag
I takt med aukande kraftfôrprisar og dyrare proteintilgang har interessa for å dyrke eigne konsentrerte fôrmiddel auka. Erter i reinbestand eller i blanding med korn og / eller gras til ensilering gjev eit fôr med høg energi- og proteinkonsentrasjon, trass i moderat gjødsling. Ved vellukka etablering vil erteheilsædet gje eit fôr med god smak, god fôreiningskonsentrasjon, gunstig fibersamansetnad og godt med protein av høg kvalitet. I tillegg vert fôrpartiklane raskt brote ned, noko som maksimerer opptakspotensialet.