Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Samandrag av kunnskap frå forsøk utført i Noreg.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Det er venta at klimaet skal verte varmare dei neste tiåra. På Vestlandet er det rekna med ein temperaturauke på om lag 1,0 C til 2050 og 2,6 C til 2100, samanlikna med 1980-2000. Data om jordbæravlingane på friland i Valldal ei fjordbygd på Sunnmøre er innsamla for åra 1970-2000. Dei lange tidsrekkene vart brukt for å utvikle regresjonsmodellar som skal forklare verknaden av klimaendring på modningstida for jordbærsorten "Senga Sengana". Middeltemperaturen i månadane mai, juni og juli er avgjerande for modningstida. Dersom starten på haustinga vert definert som den dagen ein kjem opp i 5% av totalavlinga, vert gjennomsnittleg dato for sesongstart 18. juli dei siste 40 åra. Når ein set prognoserte klimaendringar inn i modellane vil det gi ein sesong som er 6 dagar tidlegare i 2050 og 22 dagar tidlegare i 2100 samanlikna med 1970-2000, dersom sortane er lik "Senga Sengana" og dyrkingsteknikken er om lag som no. Det vert rekna med at haustesesongen vert om lag 4 dagar kortare i 2100 enn i 1970-2000.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken Sissel HansenSammendrag
Det vert gjort greie for oppnådde avlingar og avlingskvalitet gjennom fire år i eit økologisk vekstskifte. Resultata er lagde til grunn for ein diskusjon om høveleg avdråttsnivå og dyretal på eit mjølkeproduksjonsbruk der målsetjinga er å vere sjølvfôrsynt med fôr. På det gitte naturgrunnlaget såg det ut til å vere muleg å produsere 500-600 kg mjølk/daa/år.
Sammendrag
Nye fylkesfunn av teger etter kartleggingsprosjekt
Sammendrag
Produksjonsklare planter er planter med ferdig utviklete blomsteranlegg, som kan drives og gi avling 2 " 3 mnd. etter planting. Gartnerhallen vil starte produksjon av slike planter av jordbær og bringebær. For å oppnå en tilfredsstillende kvalitet, må det skaffes ny kunnskap om vekstfysiologien hos jordbær og bringebær, for derigjennom å utvikle nye metoder og produksjonssystemer hos Gartnerhallens planteprodusenter. I 2006 ble det derfor etablert et 4-årig brukerstyrt prosjekt i regi av Gartnerhallen, med Bioforsk og UMB som samarbeidspartnere. Her vil vi presentere vekstfysiologiske resultater fra forsøk under kontrollerte klimaforhold med bringebærsorten "Glen Ample" (Sønsteby & Heide, 2008).
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Nye danske forsøk har vist at honningbier er effektive til å pollinerer rødkløver, til tross for at tunga til biene ofte er for kort til å rekke ned til nektaren i det 8-12 mm djupe kronrøret til rødkløverblomsten. Eldre norske erfaringer tilsier imidlertid at humler ofte er viktigere enn bier for pollineringa. Når vi i dyrkingsveiledninga for frøavl av rødkløver tilrår at det settes ut en kube pr 2-3 daa frøeng, er dette å betrakte som en forsikring, da vi ikke har nye norske forsøksreualteer som dokumentere effekten av ulike bitetthet i frøeng av rødkløver med ulik størrelse og ulik arrondering.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoner: 1. Falskt såbed har god effekt mot grasugras og annet ugras. Såbedet må etableres tidlig i våronna ! 2. Om vi skal kjøre løpet ut eller lage et "falskt" falskt såbed avhenger strukturen ved såing. Engrappfrøet må ha jordkontakt ! 3. Hussar har som regel god effekt mot knereverumpe, men virkningen mot tunrapp er avhengig av at tunrapplantene enten er små (gjenleggsåret) eller svekka (våren i engåret). I gjenleggsåret kan Hussar skade engrappen når det sprøytes for tidlig. 4. Kombinasjonen falskt såbed og bruk av Hussar kan føre til for tynt plantebestand og dårlig frøavling. 5.Hussar bør aldri brukes før nyspirt engrapp har to blad. 6. I engåret er trolig Hussar OD er noe skarpere og kanskje mindre selektiv enn Hussar WG Hussar virker godt ved lav temperatur og kan brukes tidligere enn Ariane S. Faren for sprøyteskade er sannsynligvis størst ved sprøyting på fuktig jord (Her trengs flere forsøk !) 7. Avpussing om høsten i gjenleggsåret skal ikke utføres før i månedsskiftet sept-okt og bare hvis plantehøyden er over 20 cm. Tidlig avpussing kan gi mer tunrapp året etter
Sammendrag
1. Results for Cornell University, New York: The optimal pH for velvet bentgrass was around 5.0, but velvet bentgrass was not sufficiently wear tolerant at an annual input of only 0.75 kg N/100m2/yr 2. Report from Rutgers University, New Jersey: The recuperative potential of velvet bentgrass is considered poor, but our findings have shown that the wear tolerance of velvet bentgrass is just as high as for creeping bentgrass and that the high density of velvet bentgrass will restrict Poa annua encroachment under trafficked conditions 3. Bosch & Mitowski 2006 Master thesis, University of Rhode Island : - Greenwich provides better turf quality than Avalon - More than 2.0 kg N/100 m2/ yr necessary to produce acceptable quality of on USGA greens - Around 3.0 kg N/100 m2/ yr may be necessary to produce acceptable quality on straight sand greens in regions with 6-7 months growing period". However, lower N-rates may be acceptable with the use of iron, especially at high pH. - Topdressing and vertical mowing had little effect in this 2 yr study, but in general, velvet bentgrass greens seems to need vertically mowing and topdressing at least one a month to avoid soft and "puffy" greens Statement: "The common perception that velvet bentgrass is a low maintenance species may not always be true, at least not on sandy greens". 4. Irrigation research, Rutgers University, New Jersey: The water consumption increased in the order velvet bent
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoner: 1. Grasplanten er bygd opp av ulike typer overjordiske lysskudd, underjordiske utløperskudd og røtter. 2. Når graset klippes, klipper vi alltid vekk den eldste delen av planta. Vekstpunktet holder seg normalt ved jordoverflata. 3. Under uheldige forhold (for eksempel ved mangel på lys) kan vekstpunktet strekke seg. Dersom vi klipper bort vekstpunktet, dør skuddet og grasmatta blir tynnere. 4. Engrapp og noen andre grasarter danner rhizomer (utløpere) og har dermed større reperasjonsevne. Andre arter, bl.a. raigras, danner tuer. 5. Grasplanter har et grunt rotsystem. Lav klipping, mangel på luft i jorda, lite lys og høy temperatur fører til dårlig rotsystem og lite slitesterke grasmatter. Komprimert sandjord kan hindre røtter og utløpere i å bre seg. 6. De viktigste artene på fotballbaner er tunrapp, engrapp, raigras, og rødsvingel. 7. Tunrapp prøver vi å unngå ved riktige skjøtselstiltak. 8. Både raigras og engrapp har klare fordeler, men også ulemper. - Raigrasets fordel framfor engrapp er raskere etablering og bedre slitasjetoleranse. - Engrappens fordel framfor raigras er bedre reperasjonsevne og bedre overvintringsevne 9. Rødsvingelsorter uten utløpere eller med korte utløpere kan blandes inn med inntil 30% i engrappblandinger. Dette gir større tetthet og går ikke ut over slitestyrken. Særlig viktig er dette for fotballbaner som ikke alltid får optimalt stell m.h.t. vatning og gjødsling.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en 2-5 m høy, toårig til flerårig skjermplante. Planten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, men er siden blitt forvillet både langs bekkefar og i skogkanter, men også i offentlige arealer, som langs veier og jernbaner, i parker/grøntanlegg, og i private hager. Kjempebjørnekjeks kan spres inn i eng og beite, men har ellers liten betydning som ugras i landbruksarealer. Plantesaft av kjempebjørnekjeks kan i kombinasjon med sollys, gi kraftig forbrenning på hud. Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Kjempebjørnekjeks kan, ved begrenset forekomst, bekjempes mekanisk om våren ved å grave opp rotstokken ned til ca. 20 cm jorddybde. Ved større forekomster kan en bekjempe planten ved å sprøyte med Roundup (glyfosat) på 15-20 cm store rosetter, som ofte bør gjentas ut på sommeren. Dispensasjon for sprøyting inntil åpent vann må innhentes fra Mattilsynet. Den som utfører sprøyting, må ha autorisasjonsbevis, og bruke foreskrevet verneutstyr. Mekanisk bekjemping kan utføres av alle, men bar hud må beskyttes.