Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
Nano-sized zero valent iron (nZVI) has been studied for in situ remediation of contaminated soil and ground water. However, little is known about its effects on organisms in soil and aquatic ecosystems. In this study, the effect of nZVI on degradation of DDT and its ecotoxicological effects on collembola (Folsomia candida) and ostracods (Heterocypris incongruens) were investigated. Two soils were used in suspension incubation experiments lasting for 7 and 30 d; a spiked (20 mg DDT kg−1) sandy soil and an aged (>50 years) DDT-polluted soil (24 mg DDT kg−1). These were incubated with 1 or 10 g nZVI kg−1, and residual toxicity in soil and the aqueous phase tested using ecotoxicological tests with collembola or ostracods. Generally, addition of either concentration of nZVI to soil led to about 50% degradation of DDT in spiked soil at the end of 7 and 30 d incubation, while the degradation of DDT was less in aged DDT-polluted soil (24%). Severe negative effects of nZVI were observed on both test organisms after 7 d incubation, but prolonged incubation led to oxidation of nZVI which reduced its toxic effects on the tested organisms. On the other hand, DDT had significant negative effects on collembolan reproduction and ostracod development. We conclude that 1 g nZVI kg−1 was efficient for significant DDT degradation in spiked soil, while a higher concentration was necessary for treating aged pollutants in soil. The adverse effects of nZVI on tested organisms seem temporary and reduced after oxidation.
Sammendrag
Huldrestry (Usnea longissima) er en epifyttisk hengelav kategorisert som sterkt truet på Rødlista fordi det de siste 10-årene er registrert en betydelig bestandsreduksjon. I 2005-2006 gjennomførte vi undersøkelser av skogstruktur og skoghistorie i 24 huldrestrylokaliteter, i produktive granskogbestand (Picea abies) med relativt høy kubikkmasse i Saksumdalen, Lillehammer. I sju delområder ble det i 2004-2007 gjennomført hogstforsøk i form av gjennomhogst, småflatehogst eller stripehogst, der kubikkmassen ble redusert med 30 – 50 %. Ti av områdene fra 2005/06 ble undersøkt igjen i 2012, hvorav tre ikke var påvirket av forsøkshogstene. Her ble antall tråder med huldrestry på til sammen 401 trær telt på nytt for å se hvordan laven hadde utviklet seg. Rundt huldrestrytrærne ble grunnflatesum (m2/ha) målt med relaskop før og etter hogst, for å estimere tettheten av skogen og hogstuttaket. Totalt antall trær med huldrestry endret seg ikke vesentlig, mens totalt antall huldrestrytråder på trærne hadde økt med 34 % fra 2005/06 til 2012. Det var større økning i antall tråder med huldrestry på trærne som var påvirket av hogstinngrepene (ca 50 % økning) sammenlignet med de trærne som ikke var påvirket av hogst (ca 10 % økning). Det var en markert økning i mengde huldrestry der skogen var glissen (lav grunnflatesum enten naturlig eller på grunn av hogstinngrepene), mens det var uendret mengde eller litt mindre huldrestry der skogen var tett (høy grunnflatesum). Det var ikke størrelsen på hogstinngrepene i seg selv som påvirket mengden huldrestry, men derimot hvordan skogen ble seende ut etter hogsten. [...]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigrun Hjalmarsdottir KværnøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
1. Formålet med dette notatet har vært å vurdere kort- og langsiktige effekter av omfordelingen av tilskudd i norsk jordbruk. 2. Dagens struktur- og distriktsprofil berører så godt som alle bønder. To av tre bønder ville fått mindre tilskudd om dagens struktur- og distriktsprofil ble opphevet. En av fem bønder ville fått redusert sine samlede tilskudd med over 25 000 kr. 3. Dagens struktur- og distriktsprofil så vel som en enda tydeligere distriktsprofil kan føre til høyere produksjon, arealbruk og sysselsetting i distriktene, men ikke på nasjonalt nivå. Dette resonnementet forutsetter at det finnes ledig produksjonspotensial, dvs. tilgjengelig (spred-)areal og arbeidskraft, i sentrale strøk. 4. En fjerning av dagens struktur- og distriktsprofil kan føre til redusert kornproduksjon i sentrale strøk, men mindre det åpnes for større strukturendring. Noe av kornarealet vil gå over til grovfôrbasert husdyrproduksjon slik at melk, storfe og sau vil kunne oppleve økt nasjonal produksjon. Dagens struktur- og distriktsprofil synes derfor å støtte opp om kanaliseringspolitikken ved at den fremmer kornproduksjon, men hemmer grovfôrbasert produksjon. Også strukturprofilen alene har en distriktseffekt. 5. Dagens struktur- og distriktsprofil omfordeler tilskudd fra sentrale strøk til distrikter. Rogaland taper mest tilskudd i forhold til en situasjon uten struktur- og distriktsprofilen, mens Nordland ville tape mest dersom struktur- og distriktsprofilen ble opphevet. Figuren under viser fylkenes plassering på «omfordelingsvippen» basert på de kortsiktige effektene av omfordelingen. Fylker i midten hverken vinner eller taper ved en fjerning av distrikts- og strukturprofilen. Fylkene på høyre side vinner mest, mens fylkene på venstre side taper mest. Den langsiktige effekten av omfordelingen går i samme retning som den kortsiktige effekten: Distriktene vil tape tilskudd, mens sentrale strøk vil få økt tilskudd. 6. Det finnes mange måter å utforme distrikts- og strukturprofilen. I denne utredningen er alle simuleringer basert på budsjettnøytralitet. Det betyr at mer tilskudd til distriktene («tydeligere distriktsprofil») krever innsparingen et annet sted. Ved fjerning av strukturprofilen er det forutsatt at omfordeling av tilskudd skjer innenfor samme produksjon og i samme kommune. Ved en fjerning av distriktsprofilen er det også omfordeling innenfor samme produksjon, og det er beregnet nasjonale satser for hver satsgrense. 7. Simuleringene i denne utredningen er begrenset til omfordelingseffekter av budsjettnøytrale endringer i budsjettstøtte og omfatter alle ordninger som finansieres over statsbudsjettet inkludert innfrakttilskuddet som finansieres gjennom prisutjevningsordningen, og jordbruksfradraget. Andre viktige virkemidler som potensielt har innvirkning på den geografiske fordelingen av norsk matproduksjon slik som importvernet, de fylkesvise grensene for melkekvoter samt forsynings- og mottaksplikt er ikke vurdert. 8. Resultatene i denne utredningen er basert på to analyseverktøy: (1) PTRmodellen er basert på SLFs produksjonstilskuddsregister og vurderer de kortsiktige effekter av omfordeling av tilskudd. (2) Jordmod som er en sektormodell for norsk jordbruk og belyser de langsiktige effektene av omfordeling. PTR-modellen beregner hvor mye tilskudd en søker ville fått under en alternativ utmåling av tilskudd gitt at søkeren ikke tilpasser seg det nye virkemiddelsystemet. Jordmod beregner nasjonale og regionale effekter på produksjon og faktorinnsats (areal og arbeid) av endringer i virkemiddelbruk etter at søkeren har tilpasset seg det nye virkemiddelsystemet.