Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Erøy Arne Vagle Sigbjørn Leidal Tor Anton Guren Ninni ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2003 ble det satt i gang ett høstetidsforsøk hvor en ønsket å se nærmere på hvordan ulikt tidspunkt for frøhøsting av timotei påvirker spireevnen når frøet senere blir langtidslagret under ulike klimatiske forhold. Forsøket viste at både høstetid og lagringsforhold er viktige for å opprettholde spireevnen hos timoteifrø. Spesielt verdt å merke seg er at frø som er høsta tidlig, med høyt vanninnhold, taper spirevnen raskere enn frø som er treska seinere. Størst tap av spireevne vil det være ved lagring i kystnære områder hvor temperaturen og luftfuktigheten er høy gjennom store deler av året.
Sammendrag
Sammen med fjorårsresultatene fra Landvik viser årets forsøk at det at de i de klimatisk beste strøk av landet vil være mulig å avpusse rødkløverfrøenga uten at det går ut over frøavling og frøkvalitet. Ved avpussing må man sørge over vekstpunktene i de øverste bladhjørnene. Men vi har fortsatt for lite data til å si noe sikkert om virkningen av avspussing på ugras, spesielt balderbrå, og skadedyr i kløverfrøenga. For innlandssstrøk og den nordlige delen av kløverdyrkingsområdet frarådes forsommeravpussing da det kan føre til forsikelse av frømodninga.
Sammendrag
I middel for fire forsøksfelt har stripetynning med glyfosat, enten om høsten eller om våren, ikke gitt noen positiv effekt på frøavlingen første året etter behandling sammenlignet med usprøyta ruter. I et felt hvor virkningen av stripesprøytinga ble fulgt over to påfølgende år var frøavlingen i sum for de to åra om lag 12 og 7 prosent høyere enn på usprøyta ruter når avstanden mellom sprøytestripene var 50 cm og sprøytinga ble utført henholdsvis ca. 1 og 20. september. Så langt er grunnlaget for lite til å anbefale stripesprøyting med glyfosat i frøeng av engrapp. Forsøkene fortsetter med spesiell vekt på å følge forsøksfeltene over flere påfølgende år, slik at den langsiktige effekten av tynningen kan vurderes nærmere.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild Andersen Per Ove Lindemark John Ingar Øverland Lars Olav Breivik Stein Kise Stein Jørgensen Åge Susort Anne SteensohnSammendrag
Frøavlerlagets skadedyrprosjekt gir ikke grunnlag for å tilrå rutinemessig insektsprøyting i frøeng av rødkløver. Dette skyldes ikke at skadedyrmidlene ikke virker mot kløvergnageren og rødkløversnutebillene, men sannsynligvis heller at sprøyting har negativ virkning også på de pollinerende nytteinsektene. I enkelte tilfeller vil insektsprøyting være lønnsomt, men vi har ikke klart å finne fram til sikre kriterier for når dette bør utføres.
Sammendrag
I middel for to forsøksfelt med flerårig raigras har gjødsling med lik N-mengde (10 kg/daa), uansett fuktighetsforholda før og etter gjødsling, gitt lavere frøavling og dårligere lønnsomhet når gjødsla har vært tilført i form av urea enn i form av nitrat/ammonium-gjødsel (Opti-KAS 27-0-0 og ammoniumnitrat). Bare når urea-mengden ble økt til 13 kg N/daa, og gjødsla i tillegg ble vannet ned med 15 mm like etter gjødsling, var avlingsnivået og lønnsomheten bedre enn på rutene som var gjødslet med 10 kg N/daa i form av Opti-KAS 27-0-0 eller ammoniumnitrat. Med bakgrunn i avlingsresultater og økonomiske beregninger ut fra dagens priser (okt. 2009) er virkningen av urea-basert gjødsel for usikker til å anbefales til frøeng. Av de to nitrat/ammonium-baserte gjødselslaga er det ut fra lønnsomhetsberegningene ikke noe i veien for å benytte ammoniumnitrat i stedet for Opti-KAS i frøenga. Her kan du lese hele artikkelen.
Sammendrag
Presentajon av resutlater fra tre års forsøk i prosjektet "Organic protein feed and edible oil from oilseed crops". Resultater fra forsøk med nitrogengjødsling og ulike forgrøder til vårrybs og dodre presenteres. Sykdomssituasjonen i forsøkene diskuteres. Både vårrybs og dodre ser ut til å oppnå et akseptabelt avlingsnivå i økologisk produksjon. Dodre synes å være en interessant ny vekst selv om siste års forsøk viser at vi også her kan få utfordringer med skadegjørere. Det kan se ut som om oljeinnholdet i dodrefrøene varierer i større grad med tilgjengelig nitrogen enn for vårrybs, noe som tyder på at en bør være forsiktig med å tilføre for mye nitrogengjødsel til denne kulturen. Se hele artikkelen
Forfattere
Mauritz Åssveen Oddvar Bjerke Lasse WeisethSammendrag
I artikkelen presenteres resultater fra sortsforsøk i høsraps og høstrybs på Østlandet og i Midt-Norge i perioden 2007-2009. Forsøkene var en del av prosjektet "Muligheter for norsk produksjon av biodiesel fra jordbruksvekster", og finansiert av Norges Forskningsråd, Forskningsmidler over jordbruksavtalen, Habiol AS, Bioforsk og Energigården - Senter for Bioenergi.
Forfattere
Mauritz Åssveen Oddvar Bjerke Lasse WeisethSammendrag
I artikkelen presenteres resultatene for den økologiske sortsprøvingen i korn. Det presenteres resultater fra siste sesong pluss sammendragsresultater over år for byggsorter, havresorter og vårhvetesorter på Østlandet og i Midt-Norge.
Faglig kapittel – Tidlige byggsorter og soppbekjempelse
Unni Abrahamsen, Oleif Elen, Mauritz Åssveen
Sammendrag
Disse forsøkene har vært anlagt på arealer med bygg etter bygg, og i sorter som har relativt svak stråkvalitet i overmoden tilstand. Soppbekjempelse har gitt stor og lønnsom avlingsøking ved disse forholdene. Mesteparten av avlingsøkingen som en har oppnådd skyldes økt kornstørrelse. Godt matet korn (høy Hl-vekt) gir noe høyere utbetalingspris, og gir korn med høyere fôrverdi. De observerte sjukdomsangrepene har vært relativt beskjedne i disse forsøkene. Det har ikke vært mulig å påvise noen sikker forskjell mellom de ulike bekjempingsstrategiene som er prøvd.