Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2013

Sammendrag

Four chapters follow in this book: Background, Challenges, Foresight, and Conclusion – What’s Next. The first chapter, Background, takes stock of land monitoring practices in European countries. The second chapter, Challenges, relates a range of issues encountered with land monitoring as it is currently practised and how such matters can be better resolved through improved collaboration. Building upon these findings, the third chapter, Foresight, outlines the HELM (Harmonised European Land Monitoring) roadmap towards a mature, integrated pan-European land monitoring system based upon aggregated national data which are supplemented by centrally produced base data. The concluding chapter, What’s Next, sets the HELM project and its recommendations in context.

Sammendrag

Wood protection by means of electro pulsing Electric fields have been evaluated for the protection of wood against attack by wood-destroying fungi. We could show that a low-pulsed electric field (PLEOT) had an inhibiting effect on wood destroying fungi compared with the tested reference power sources alternating and direct current. The study examined the suitability of PLEOT for use in wood preservation and evaluated the use of different wood and fungi species, different wood dimensions, the use in ground contact, as well as the test setup in the laboratory and the installation of the technology in the field. Different wood species could be protected by means of PLEOT against degradation by white and brown rot. Additionally, the degradation of wood could be stopped after four weeks establishment of the fungi. The use of PLEOT in ground contact resulted in lower weight loss of PLEOT-protected samples compared with untreated samples.

Til dokument

Sammendrag

Vårt klima er under endring, og granas mistrivsel enkelte steder er et tydelig tegn. Bjørk kan mange plasser være et svært aktuelt treslag som erstatning for gran, fordi vi finner bjørk over hele landet, omløpstiden er kort, produksjonen er stor på høye boniteter, og sluttproduktet har stor verdi. Bjørk er et både nyttig og vakkert materiale som har stått og fortsatt står menneskene nær.

Til dokument

Sammendrag

Skogarealet i Rogaland er dekket av 46 % lauvtredominert skog, hvorav 30 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 16 %, mens 35 % er furudominert skog og 3 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen granskog er mindre i Rogaland enn landsgjennomsnittet, mens andelen bjørkeskog er høy. På landsbasis utgjør granarealet 36 %, furuarealet 29 %, og lauvskogarealet 33 %. Hogstklassefordelingen i Rogaland viser at 33 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 8 % er ung skog i hogstklasse 2. De andre hogstklassene har en mere normal fordeling. Figuren viser også en større prosentvis andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8) jo eldre skogen er.

Sammendrag

To typer fiberduk ble brukt som dekke på Troll og Peik fra spiring og fram til ca 30 cm ris. Dekking ga betydelig færre sikader pr plante ved fjerning av duken 1. juli. Planter uten dekke hadde 4,5 sikade i middel, mens tilsvarende for dekkede planter var ca 1 sikade pr plante. Det ble ikke funnet tørråte på ris eller knoller for noen av leddene. Det var ikke lett å se forskjeller i sikadeangrep på riset ved høsting, da riset også ble påvirket av næringsmangel, ugrastrykk og tørke-/varmestress. Dukdekking ga avlingsøkning i Troll, mens det ikke var utslag i Peik. Merkostnadene til innkjøp av agrylduk vil tilsvare en avlingsøkning på 40 kg/daa(7.00.- pr kg). For insektnett vil det kreves avlingsøkning på ca 95 kg/daa. I tillegg kommer ekstra arbeid med dukhåntering.

Sammendrag

En studie ble gjennomført i to kommuner, Sandnes og Sarpsborg, for å se på omfang og plassering av arealbruksendringer over tid. De viktigste drivkreftene bak endringene er tettstedsutvikling i form av boligbygging, infrastruktur og næringsutvikling. I den undersøkte perioden fra 1970/80-tallet til 2003 var jordkvalitet ikke en viktig faktor som ble tatt hensyn til under nedbygging og nydyrking.